Ford Motor Company
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Ford Motor Company (bedre kjent som Ford) er en bil- og traktorprodusent som ble grunnlagt av Henry Ford i Highland Park i Michigan i 1903. Selskapets første bil var modell A, men Henry Ford laget derimot sin første bil allerede i 1896, og sin første racerbil i 1901. Den første fabrikken lå i Detroit i USA, men Ford har nå fabrikker og samarbeidspartnere i alle verdensdeler.
| Ford Motor Company | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Fords hovedkvarter i Dearborn, Michigan. | |||
| Org.form | Delaware-selskap | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 16. juni 1903 (Dearborn) | ||
| Eier(e) | Ford family tree | ||
| Datterselskap | 16 oppføringer
Ford Air Transport Service
Ford Global Technologies Ford Argentina (1913–) Ford Europa Ford Motor Company Philippines Ford do Brasil (1919–) Ford Motor Ibérica (1929–1954) Ford Motor Company of Japan (1925–2016) Ford of South Africa Ford Australia Ford Motor Company of Canada Ford New Zealand Ford of Spain Ford Deutschland Ford of Mexico Ford Ireland | ||
| Eierandel i | 23 oppføringer
Lincoln (1922–)
Mercury (1938–2011) Ghia Samcor Ford Union Sterling Trucks Ford Motor Credit Company Troller Veículos Especiais Michigan Central Station Ford Otosan Flat Rock Assembly Plant Ford Lio Ho Motor Ford Motor Company Lamp Factory SS William Clay Ford Roosevelt Warehouse Changan Ford Mazda Ford Rotunda Ford Sollers Ford World Headquarters Ford Aston Martin Vignale Lincoln | ||
| Hovedkontor | Dearborn (USA) | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | lastebil personbil | ||
| Grunnlegger(e) | Henry Ford | ||
| Styreleder | William Clay Ford (1. januar 1999)[1] | ||
| Adm.dir. | Jim Farley (1. oktober 2020)[2] | ||
| Antall ansatte | 186 000 (2020) | ||
| Salgsinntekter | 5 458 000 000 USD (2023)[3] | ||
| Omsetning | 176 191 000 000 USD (2023)[3] | ||
| Resultat | 4 347 000 000 USD (2023)[3] | ||
| Markedsverdi | 45 624 000 000 USD (13. mai 2021)[4] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Ford Motor Company 42°18′53″N 83°12′37″V | |||
Henry Ford ferdigproduserte sin første Ford Model T den 24. september 1908. Med T-Ford regnes Henry Ford som den som oppfant samlebåndet. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, siden våpenprodusenten Colt allerede gjorde dette under den amerikanske borgerkrigen, og Oldsmobile praktiserte samlebåndteknologi sju år tidligere.
Ford Tractor Operations kjøpte opp landbruksmaskinprodusenten New Holland i 1986. Det nye selskapet, Ford New Holland, ble solgt videre til Fiat i 1993. Som en del av avtalen kunne Fiat bruke Ford-navnet frem til 2000, i dag blir de tidligere landbruksdivisjonene til Ford og Fiat solgt under merkenavnet New Holland.
Bilmerker eid av Ford
rediger| Merke | Opprinnelsesland | Års brukt/eid | Marked | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| Ford | USA | 1903 til d.d | Globalt | |
| Lincoln | USA | 1922 til d.d | Nord-Amerika, Midtøsten | |
| Mercury | USA | 1938-2011 | Nord-Amerika, Midtøsten | «Sovende» merke. |
| Edsel | USA | 1958 til 1960 | Nord-Amerika | «Sovende» merke. |
| Merkur | USA | 1985 til 1989 | Nord-Amerika | «Sovende» merke. |
| Jaguar | Storbritannia | 1989 til 2008 | Globalt | Solgt til Tata Motors 2007. |
| Aston Martin Lagonda | Storbritannia | 1989 til 2007/d.d. | Globalt | Ford eier 15 % av aksjene. Ford solgte seg ned fra 100 % i mars 2007. |
| Volvo | Sverige | 1999 til 2010 | Globalt | Solgt til Zheijang Geely 2010. |
| Land Rover | Storbritannia | 2000 til 2008 | Globalt | Solgt til Tata Motors 2007. |
| Mazda | Japan | 1979 til 2010 | Globalt | Ford kjøpte 7 % av aksjene i 1979, i 1996 eide de 33,3%. Nedsalget av aksjer startet 2008 og var ferdigstilt i 2010. |
Modeller
redigerFor mer komplett liste se: Liste over Ford-modeller
Historie
redigerFord ble startet som et selskap for produksjon av tildekkede vogner. Startkapitalen var $28,000 i kontanter fra 12 investorer. I sine første år produserte firmaet kun noen få biler om dagen i sin fabrikk lokalisert på gaten Mack Avenue i Detroit. Grupper på to til tre mann satte sammen hver bil utfra komponenter laget på bestilling fra andre firmaer.
Ford hadde på dette tidspunktet allerede prøvd seg noen ganger som bilprodusent. Selskapet han var i før dagens Ford Motor ble til, het Henry Ford Company. Ford kom i uenighet med investorene ang. pris-politikken til selskapet, noe som resulterte i at han fikk sparken. Dette selskapet skiftet så navn til mannen som grunnla byen Detroit, Cadillac. I dag ligger Cadillac under GM-paraplyen, en av Ford Motors argeste konkurrenter.
I 1908 kom Ford Model T. De første bilene ble produsert ved fabrikken i Piquette, men på grunn av etterspørselen måtte produksjonen flyttes til den mye større fabrikken i Highland Park. Det var her Ford i perioden 1908 til 1913 videreutviklet grunnprinsippene for samlebånd og masseproduksjon av biler.
1. desember 1913 introduserte Ford samlebåndet. Dette resulterte i at sammensetningstiden for et chassis gikk ned fra 12 timer 30 minutter til 2 timer 40 minutter. Disse fremskrittene var dog ikke populære, og for å stoppe flukten av arbeidskraft fra de monotone arbeidsoppgavene, foretok Ford det radikale steg å doble lønnen til $5 pr dag og redusere skiftenes lengde fra 9 til 8 timer. Disse endringene var ikke populære hos konkurrentene, selv om de så økningen i Fords produktivitet. De fleste fulgte imidlertid etter.
På slutten av 1913 produserte Ford 50 % av alle biler i USA. I 1918 var halvparten av alle biler i USA en Ford Modell T. Med referanse til T-Forden er Henry Ford referert for å ha sagt: "En kunde kan få sin bil i den fargen han ønsker, så lenge fargen er sort." Dette var fordi sort maling var den som tørket fortest, mens tidligere modeller hadde vært tilgjengelige i en rekke farger.
1. januar 1919 overtok Edsel Ford etter sin far som sjef i firmaet, men Henry Ford hadde fortsatt en finger med i ledelsen. Ford mistet markedsandeler gjennom 1920-årene på grunn av økningen i forbrukskreditt. Firmaets mål var å produsere en billig bil som en hvilken som helst arbeider hadde råd til. For å holde prisene nede tilbød Ford få tilvalgsmuligheter. General Motors og andre konkurrenter hadde begynt å tilby biler i mange farger, og med flere tilvalgsmuligheter og luksusdetaljer. De ga også utvidet kreditt slik at kundene kunne kjøpe disse litt dyrere bilene. Ford nektet å følge etter og insisterte på at slik kreditt ville skade forbrukeren og økonomien. De måtte til slutt gi opp og følge etter når Ford Model A ble lansert 2. desember 1927.
T-Ford
rediger
I 1908 kom Ford ut med Model T, eller T-Ford, som den ble hetende i Norge. Fra 1909 til 1913 deltok Ford i løp med strippede T-Forder, med en førsteplass i et løp på tvers av USA i 1909 og en hastighetsrekord på ovalbane i Detroit i 1911 som høydepunkter. I 1913 forsøkte Ford å starte med en modifisert T i Indianapolis 500, men ble fortalt at vektreglene tilsa at de måtte ha 450 kg ballast for å delta. Etter dette trakk Ford seg fra motorsport i det store og hele. Begrunnelsen var misnøye med reglene og at han måtte bruke hele sin energi på å dekke etterspørselen etter T-Forden.
Etter 1913 var ikke motorsport nødvendig for å markedsføre bilen. T-Forden var allerede berømt, og mange gikk allerede på amerikanske veier. Det var dette året Henry Ford innførte samlebåndsprinsippet på fabrikkene sine, noe som gjorde et enormt løft i produksjonen mulig. Innen 1918 var halvparten av alle biler i USA T-Forder. Modellen, ivrig forfektet av Henry Ford, kom til å være i produksjon fram til 1927 (lenge etter at populariteten var borte), med et totalt produksjonstall på femten millioner kjøretøy. Dette var en rekord som sto i 45 år.
Henry Ford hadde veldig bestemte tanker om sine ansatte. De skulle jobbe en åtte timers dag, og i 1913 fikk de 5 USD (cirka 30 norske kroner) per dag, noe som da var ganske mye. Betalingen gikk opp til 6 USD (nærmere 40 norske kroner) per dag mens produksjonen av Model T var på sitt høyeste i 1918. En slik sum for enkle arbeidere var på den tiden nærmest uhørt. Ford tilbød også en innovativ profittdelingsplan.
Ford var også imot fagforeninger ved sine fabrikker. For å hindre arbeiderne i å organisere seg leide han inn Harry Bennett, offisielt som sjef for serviceavdelingen. Han brukte forskjellige skremselsmetoder for å hindre dannelsen av fagforeninger. En streik av United Auto Workers i 1941 fikk til slutt tvunget gjennom felles forhandlinger ved noen av Fords fabrikker, men det var ikke før Henry Ford og Harry Bennet forlot selskapet for godt i 1945 at arbeiderne ble fullstendig frie til å organisere seg.
1. januar 1919 overlot Henry Ford ledelsen av selskapet til sin sønn Edsel, selv om han fremdeles styrte bak kulissene. Få avgjørelser under Edsels ledelse ble foretatt uten Henrys godkjenning, og de som ble tatt uten ble ofte reversert av Henry senere. På denne tiden kjøpte Henry og Edsel opp alle de gjenværende aksjene fra andre investorer, og ble således eneeiere. Dette var starten på en periode med tilbakegang for selskapet, da de hadde lånt opp mye penger like før lavkonjukturen etter at krigen rammet USA.
Rundt 1920 kjøpte Ford opp et stort landområde i Brasil, Fordlândia, for å dyrke gummi for dekkene til bilene sine. Dette endte som en økonomisk katastrofe, og før området ble solgt i 1945, hadde han tapt en formue.
Midt på 1920-tallet begynte salget av T-Ford å gå tilbake, delvis på grunn av forbrukslån. Andre bilprodusenter tilbød en betalingsplan for kundene sine, som gjorde at de kunne ha råd til bil. Andre bilmodeller var også mer moderne både teknisk og av utseende enn T-Forden. Selv om Edsel oppfordret Henry til å legge til utstyr på T-Forden og tilby kundene kreditt, så nektet Henry, da han mente at utstyret ville drive opp prisene og at kjøp på kreditt var skadelig for økonomien.
A-modellen og senere
redigerFallende salg av T-modellen fra 1926 overbeviste Henry Ford om at det var nødvendig å komme med en ny modell slik Edsel hadde foreslått. Den eldre Ford deltok i prosjektet med sin tekniske ekspertise i utforming av motor, ramme og annet utstyr. mens han overlot utformingen av karosseriet til sin sønn. Edsel klarte også å overbevise sin far om å introdusere et hydraulisk bremsesystem og gearkasse. Resultatet ble den meget vellykkede Ford Model A introdusert i desember 1927 og produsert ut 1931, med mer enn 4 millioner biler.
Henry Ford hadde lenge interessert seg i plast utviklet fra jordbruksprodukter, spesielt soyabønner. Soyabønne-basert plast ble brukt i Ford bilene gjennom 30-årene i deler som horn, i maling osv. Dette kulminerte i 1942, da Ford den 13. januar tok ut patent på en bil, produsert av nesten bare plast, festet til en ramme av sveisede stålrør Konstruksjonen veide 30 % mindre enn en vanlig bil av samme størrelse, og det ble sagt at den var istand til å motstå ytre påkjenninger ti ganger mer enn stål, men konstruksjonen fanget ingen interesse.
Edsel Ford døde 26. mai 1943, og etterlot et tomrom i selskapet. Henry Ford ønsket at Harry Bennett skulle ta over. Edsels enke Eleanor, som hadde arvet Edsels stemmeberettigede aksjer, ønsket at hennes sønn Henry Ford II skulle ta over. Utfallet ble imidlertid at Henry selv, i en alder av 79, tok over som selskapets president Ford-selskapene hadde en vanskelig tid de kommende to år, med tap på 10 million dollar hver måned. President Roosevelt grep inn slik at krigstidens produksjon kunne opprettholdes.
Fords flyproduksjon
redigerMellom 1926 og 1933 produserte Ford fly. Han lanserte sin Ford Trimotor, et høyvinget 3-motors helmetall-fly for 12-16 passasjerer. Han tapte imidlertid interesse for videre flyproduksjon da Douglas kom med sin DC-2, men tok opp flyproduksjonen under andre verdenskrig. Da bygget Ford verdens største flyfabrikk, og produserte tusenvis av B-24 Liberator for det amerikanske militæret. B-24 var ikke konstruert av Ford.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Get Briefed: William Clay Ford Jr.» (på engelsk). Forbes. 12. juli 2010.
- ^ «Ford se choisit un nouveau patron venu du sérail» (på fransk). Le Point. 4. august 2020.
- ^ a b c https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/0000037996/000003799624000009/f-20231231.htm; Form 10-K; utgivelsesdato: 7. februar 2024.
- ^ «Ford Stock Info».
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ford Motor Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ford Motor Company – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henry Ford-museet
- (no) Ford – norske sider
