Gerald Ford

USAs 38. president
Gerald Ford
Gerald Ford presidential portrait (cropped).jpg
FødtLeslie Lynch King Jr.
14. juli 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Omaha[5]Rediger på Wikidata
Død26. desember 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Rancho MirageRediger på Wikidata
Gravlagt Gerald R. Ford Presidential Museum, MichiganRediger på Wikidata
Ektefelle Betty Ford (19482006)[6]Rediger på Wikidata
Far Leslie Lynch King Sr.Rediger på Wikidata
Mor Dorothy Ayer Gardner FordRediger på Wikidata
Søsken Thomas Gardner FordRediger på Wikidata
Barn Michael Gerald Ford, John Gardner Ford, Steven Ford, Susan FordRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Michigan (–1935)[7], Yale Law School (–1941)[7], University of Michigan Law School, Yale UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Politiker[8], offiser, jurist, utøver av canadisk fotball, selvbiograf, American Football-spiller, statsmannRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Legion, Veterans of Foreign Wars, Boy Scouts of America (19241930)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje, Profile in Courage Award, Kongressens gullmedalje, Theodore Roosevelt Award (1975), Horatio Alger Award (1983)[9], World War II Victory Medal, Francis Boyer-prisen (1977), æresdoktor ved Keio-universitetet, æresdoktor ved Ohio State University, 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, Eagle Scout (1927)[10][11], American Campaign Medal, Asiatic-Pacific Campaign MedalRediger på Wikidata
USAs 38. president
9. august 1974–20. januar 1977
VisepresidentNelson Rockefeller
ForgjengerRichard Nixon
EtterfølgerJimmy Carter
USAs 40. visepresident
6. desember 1973–9. august 1974
PresidentRichard Nixon
ForgjengerSpiro Agnew
EtterfølgerNelson Rockefeller
Kongressrepresentant
3. januar 1949–6. desember 1973
ValgkretsMichigans 5. distrikt
ForgjengerBartel J. Jonkman
EtterfølgerRichard Vander Veen
Signatur
Gerald Fords signatur

Gerald Rudolph Ford jr. (født Leslie Lynch King jr. 14. juli 1913 i Omaha i Nebraska, død 26. desember 2006 i Rancho Mirage i California) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 40. visepresident 1973–1974 og 38. president 1974–1977. Ford var den første personen som ble valgt til visepresident gjennom det 25. tillegg i USAs grunnlov, og ble president da Richard Nixon trakk seg som følge av Watergate-skandalen i 1974. Ford var den femte presidenten i USAs historie som ikke hadde blitt valgt til embetet, og er den eneste som ikke har blitt valgt av folket, hverken som visepresident eller president.

Før han ble oppnevnt til visepresident, var Ford kongressmann for Michigans 5. kongressdistrikt i nesten 25 år, i åtte av dem som leder for det republikanske mindretallet i Representantenes hus. Som president signerte han Helsingfors-erklæringen, som markerte et steg mot avspenningspolitikk under den kalde krigen. Sammenlignet med sine forgjengere, var Fords politikk mindre rettet mot Vietnamkrigen, og i løpet av Fords regjeringstid trakk USA alle styrker ut av Vietnam. Den amerikanske økonomien led av voksende inflasjon og resesjon. En av Fords mer kontroversielle avgjørelser var å benåde tidligere president Nixon for hans rolle i Watergate-skandalen. I presidentvalget i 1976 vant Ford primærvalgene i Det republikanske parti, mot Ronald Reagan, men ble slått av Jimmy Carter med knapp margin i det endelige valget.

Ford forble aktiv i Det republikanske partiet også etter sin tid som president. Etter å hatt helseplager, og vært på sykehus fire ganger i 2006, døde Ford i sitt hjem i California den 26. desember samme år.

Tidlig livRediger

BarndomRediger

Ford ble født som Leslie Lynch King jr. den 14. juli 1913 i Omaha i Nebraska, hvor hans foreldre bodde sammen med farens foreldre. Barnefaren var ullhandler Leslie Lynch King sr., sønn av bankmannen Charles Henry og Martha King. Moren var Dorothy Ayer Gardner, som separerte seg fra sin alkoholiserte og voldelige ektemann seksten dager etter fødselen. Hun tok med seg sønnen til Oak Park i Illinois, hvor hennes søster, Tannisse, bodde sammen med sin ektemann, Clarence Haskins James. Videre flyttet hun til sine foreldre, Levi Addison og Adele Augusta Ayer, i Grand Rapids i Michigan. Det ble tatt ut en formell skilsmisse mellom Dorothy og Leslie King i desember 1913, og hun fikk eneansvaret for sønnen. Charles Henry King betalte barnebidrag frem til en gang i 1930, kort tid før sin død.

 
Leslie Lynch King jr., senere kjent som Gerald Ford, i treårsalderen.

Ford sa senere at hans biologiske far hadde slått hans mor gjentatte ganger.[12] James M. Cannon, som arbeidet i Fords stab, skrev i en biografi om Ford at skilsmissen mellom Dorothy og Leslie King sr. var utløst av en episode noen dager etter fødselen, da Leslie King truet Dorothy med en kjøttøks og truet med å drepe henne, barnet og barnepiken. Ford fortalte senere til sine mer betrodde at hans far hadde slått Dorothy for første gang på bryllupsreisen deres, for å ha smilt til en annen mann.[13]

Etter å ha bodd i to og et halvt år sammen med foreldrene sine, giftet Dorothy seg med Gerald Rudolff Ford den 1. februar 1916. Gerald Rudolff Ford var selger i et malings- og lakkfirma. Senere ble han direktør i firmaet.[14] De kalte da sønnen hennes Gerald Rudolff Ford jr. Den fremtidige presidenten ble aldri formelt adoptert, og han foretok ikke formell navneendring før den 3. desember 1935. Han valgte å stave mellomnavnet som Rudolph.[15] Han vokste opp i Grand Rapids sammen med sine tre halvbrødre fra morens andre ekteskap: Thomas Gardner Ford (1918–1995), Richard Addison Ford (1924–2015) og James Francis Ford (1927–2001).

Ford hadde også tre halvsøsken fra sin biologiske fars andre ekteskap: Marjorie King (1921–1993), Leslie Henry King (1923–1976) og Patricia Jane King (1925–1980). De traff aldri hverandre som barn, og han ble aldri kjent med dem. Ford var ikke klar over sin biologiske far før han var 17 år, da moren og stefaren fortalte han om omstendighetene rundt fødselen. Samme år tok Leslie King kontakt med Ford mens han serverte på en restaurant i Grand Rapids. De to hadde sporadisk kontakt frem til Leslie Kings død i 1941.[12][16] Ford beskrev stefaren sin som «en enestående person» og moren som «like vidunderlig».[17] Begge døde før han ble president.

Ford var aktiv innen speiderbevegelsen Boy Scouts of America, og oppnådde bevegelsens høyeste rang, Eagle Scout, «ørnespeider».[18] Han anså alltid dette som en av sine stolteste utmerkelser, selv etter at han ble president.[19]

Studier og idrettRediger

 
Ford spiller amerikansk fotball som student i 1933.

På Grand Rapids South High School var han lagkaptein på skolens amerikanske fotballag. Selv om nivået på laget var varierende, var Ford, som ble kalt Jerry, lagets store stjerne.

Han gikk college ved University of Michigan og ble medlem av Delta Kappa Epsilon-broderskapet. Han tok oppvasken ved broderskapets hus for å finansiere studiene. Han fullførte college med en bachelorgrad i økonomi i 1935. Ford avslo tilbud fra Detroit Lions og Green Bay Packers om å spille for dem i National Football League for 200 dollar per kamp, fordi han ønsket å studere jus.[20] Han fortsatte å være aktiv innen ball- og bokseidretten, og påtok seg jobben som hovedtrener for bokserne og assistenttrener for det amerikanske fotballaget ved Yale University i september 1935.[21]

Ford var student ved University of Michigan Law School sommeren 1937, fordi Yale ikke ville ta ham inn på grunn av trenerjobbene. Han ble tatt inn ved Yale Law School våren 1938. Hans politiske interesse ble vakt ved presidentvalget i 1940, da han bidro til Wendell Willkies kampanje. Ford ble uteksaminert med bachelorgrad i jus i 1941, som tilsvarte den senere kandidatgraden i jus (Juris Doctor), og åpnet et advokatfirma i Grand Rapids sammen med vennen Philip Butchen.[21] Planene i Grand Rapids ble imidlertid avbrutt av angrepet på Pearl Harbor samme år, da Ford meldte seg frivillig til tjeneste for United States Navy.[22]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Gerald Ford, biography/Gerald-Ford
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124889486
  4. ^ a b Roglo, p=gerald;n=ford, Gerald Ford
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ p32305.htm#i323045, 7. aug. 2020
  7. ^ a b http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=F000260
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  9. ^ 12. apr. 2018, Member Profile – Horatio Alger Association, https://horatioalger.org/members/member-detail/?id=003j000000f2134AAA
  10. ^ 10. mar. 2020, National Eagle Scout Association, https://nesa.org/for-eagle-scouts/famous-eagle-alumni/
  11. ^ 10. mar. 2020, Gerald R. Ford Presidential Library, https://www.fordlibrarymuseum.gov/museum/growingupgrandqr.pdf
  12. ^ a b John Funk: Nebraska - Born, Ford Left State As Infant (Assiciated Press), 2006
  13. ^ James M. Cannon: Gerald R. Ford, Character Above All (Public Broadcasting System)
  14. ^ A Lifetime of Achievement Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine. (4President.org)
  15. ^ Gerald R. Ford Genealogical Information (Gerald R. Ford Presidential Library & Museum)
  16. ^ A Common Man on an Uncommon Climb (New York Times), 19. august 1976, s. 28
  17. ^ Gerald Rudolph Ford Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. (AmericanPresident.org)
  18. ^ Boy Scouts of America: Fact Sheet Eagle Scouts Arkivert 27. februar 2008 hos Wayback Machine.
  19. ^ Alvin Townley: Legacy of Honor: The Values and Influence of America's Eagle Scouts, s. 12–13 og 87. ISBN 0-312-36653-1.
  20. ^ Michael David Smith: Lions, Packers Had Their Chance, But Gerald Ford Chose Law and Politics (NFL Fanhouse), 27. desember 2006
  21. ^ a b Gerald R. Ford Presidential Library & Museum: Timeline of President Ford's Life and Career
  22. ^ James M. Naughton: Gerald Ford, 38th President, Dies at 93 years and 165 day (New York Times), 27. desember 2006

LitteraturRediger

Primærlitteratur
  • Ford, Gerald R. (1994). Presidential Perspectives from the National Archives. ISBN 1-880875-04-7. 
  • Ford, Gerald R. (1987). Humor and the Presidency. ISBN 0-87795-918-8. 
  • Ford, Gerald R. (1979). A Time to Heal: The Autobiography of Gerald R. Ford. ISBN 0-06-011297-2. 
  • Ford, Gerald R. (1973). Selected Speeches. ISBN 0-87948-029-7. 
  • Ford, Gerald R. (1965). Portrait of the assassin (Lee Harvey Oswald). ASIN B0006BMZM4. 
  • Ford, Betty (1978). The Times of My Life. ISBN 0-06-011298-0. 
  • Casserly, John J. (1977). The Ford White House: Diary of a Speechwriter. ISBN 0-87081-106-1. 
  • Coyne, John R. (1979). Fall in and Cheer. ISBN 0-385-11119-3. 
  • DeFrank, Thomas. (2007). Write It When I'm Gone: Remarkable Off-the-Record Conversations with Gerald R. Ford. ISBN 0-399-15450-7. 
  • Gergen, David. (2000). Eyewitness to Power: The Essence of Leadership. ISBN 0-684-82663-1. 
  • Hartmann, Robert T. (1980). Palace Politics: An Insider's Account of the Ford Years. ISBN 0-07-026951-3. 
  • Hersey, John (1980). Aspects of the Presidency: Truman and Ford in Office (The President: A Minute-by-Minute Account of a Week in the Life of Gerald Ford). ISBN 0-89919-012-X. 
  • Kissinger, Henry A. (1999). Years of Renewal. ISBN 0-684-85572-0. 
  • Thompson, Kenneth (ed.) (1980). The Ford Presidency: Twenty-Two Intimate Perspectives of Gerald Ford. ISBN 0-8191-6960-9. 
Øvrig litteratur
  • Brinkley, Douglas (2007). Gerald R. Ford. ISBN 0-805-06909-7. 
  • Cannon, James (1993). Time and Chance: Gerald R. Ford's Appointment with History. ISBN 0-472-08482-8. 
  • Conley, Richard S. "Presidential Influence and Minority Party Liaison on Veto Overrides: New Evidence from the Ford Presidency." American Politics Research 2002 30(1): 34–65. Issn: 1532-673x Fulltext: in Swetswise
  • Firestone, Bernard J. and Alexej Ugrinsky (eds) (1992). Gerald R. Ford and the Politics of Post-Watergate America. ISBN 0-313-28009-6. 
  • Greene, John Robert (1992). The Limits of Power: The Nixon and Ford Administrations. ISBN 0-253-32637-0. 
  • Greene, John Robert (1995). The Presidency of Gerald R. Ford. ISBN 0-7006-0639-4. 
  • Hult, Karen M. and Walcott, Charles E. Empowering the White House: Governance under Nixon, Ford, and Carter. U. Press of Kansas, 2004.
  • Jespersen, T. Christopher. "Kissinger, Ford, and Congress: the Very Bitter End in Vietnam." Pacific Historical Review 2002 71(3): 439–473. Issn: 0030-8684 Fulltext: in University of California; Swetswise; Jstor and Ebsco
  • Jespersen, T. Christopher. "The Bitter End and the Lost Chance in Vietnam: Congress, the Ford Administration, and the Battle over Vietnam, 1975–76." Diplomatic History 2000 24(2): 265–293. Issn: 0145-2096 Fulltext: in Swetswise, Ingenta, Ebsco
  • Maynard, Christopher A. "Manufacturing Voter Confidence: a Video Analysis of the American 1976 Presidential and Vice-presidential Debates." Historical Journal of Film, Radio and Television 1997 17(4): 523–562. Issn: 0143-9685 Fulltext: in Ingenta
  • Mieczkowski, Yanek (2005). Gerald Ford And The Challenges Of The 1970s. ISBN 0-8131-2349-6. 
  • Werth, Barry (2006). 31 Days: The Crisis That Gave Us the Government We Have Today. ISBN 0-385-51380-1. 

Eksterne lenkerRediger