Wikipedia

Gerald Ford

USAs 38. president

Gerald Rudolph Ford jr. (1913–2006) var en amerikansk republikansk politiker. Han var republikanernes leder i Representantenes hus fra 1965 til 1973, USAs visepresident fra 1973 til 1974 og USAs president fra 1974 til 1977.

Gerald Ford
FødtLeslie Lynch King Jr.
14. juli 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Omaha (Nebraska, USA)[5]
Død26. des. 2006[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (93 år)
Rancho Mirage (California, USA)
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, advokat, utøver av canadisk fotball, selvbiograf, American Football-spiller, statsmann Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
University of Michigan (–1935)[7]
Yale Law School (–1941)[7]
University of Michigan Law School
Yale University
Alexandria City High School
Gordon–Conwell Theological Seminary
EktefelleBetty Ford (1948–2006) (avslutningsårsak: personens død)[8]
FarLeslie Lynch King Sr.[9]
MorDorothy Ayer Gardner Ford[9]
SøskenThomas Gardner Ford
BarnMichael Gerald Ford[9]
John Gardner Ford[9]
Steven Ford[9]
Susan Ford[9]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtGerald R. Ford Presidential Museum
Michigan
Medlem avAmerican Legion
Veterans of Foreign Wars
Boy Scouts of America (1924–1930)[10][11]
Utmerkelser
15 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1999)[12]
Profile in Courage Award (2001)[13]
Kongressens gullmedalje
Theodore Roosevelt Award (1975)
California Hall of Fame (1983)[14]
World War II Victory Medal
Francis Boyer-prisen (1977)[15]
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Æresdoktor ved Ohio State University
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (1996)[16]
Eagle Scout (1927) (Grand Rapids, deles ut av: Boy Scouts of America)[10][11]
American Campaign Medal
Asiatic-Pacific Campaign Medal
Distinguished Eagle Scout Award
Æresdoktor ved Hofstra Universitet
USAs 38. president
9. august 1974–20. januar 1977
VisepresidentNelson Rockefeller
ForgjengerRichard Nixon
EtterfølgerJimmy Carter
USAs 40. visepresident
6. desember 1973–9. august 1974
PresidentRichard Nixon
ForgjengerSpiro Agnew
EtterfølgerNelson Rockefeller
Kongressrepresentant
3. januar 1949–6. desember 1973
ValgkretsMichigans 5. distrikt
ForgjengerBartel J. Jonkman
EtterfølgerRichard Vander Veen
Signatur
Gerald Fords signatur
Gerald Ford på Commons

Gerald Ford kom fra Grand Rapids i Michigan og utdannet seg til jurist. Som ung var han også idrettsmann. Han satt i Representantenes hus i nesten 25 år og ble verdsatt som kompromissmaker. De republikanske lederne i Kongressen stilte seg derfor bak Ford da det måtte velges en ny visepresident etter Spiro Agnew i 1973. Ford var den første som ble valgt til visepresident på denne måten, som ble bestemt med det 25. tillegget til USAs grunnlov.

Ford ble president da Richard Nixon trakk seg som følge av Watergate-skandalen i 1974. Det gjør Ford til den eneste som har blitt president uten å ha stilt i et presidentvalg. Ford besluttet nokså raskt å benåde Nixon. Dette var svært omstridt. Til gjengjeld la han større bånd på presidentmakten.

Sammenlignet med sine forgjengere var Fords politikk mindre rettet mot Vietnamkrigen. Mens Ford satt som president trakk USA alle styrker ut av Vietnam. Han tok også viktige steg mot avspenningspolitikk og nedrustning under den kalde krigen. Samtidig led USAs økonomi under 1970-årenes «stagflasjon».

Ford vant presidentnominasjonen i Det republikanske parti i konkurranse mot Ronald Reagan i 1976, men tapte presidentvalget med knapp margin mot demokraten Jimmy Carter.

Tidlig liv

rediger

Barndom

rediger

Ford ble født som Leslie Lynch King jr. den 14. juli 1913 i Omaha i Nebraska, hvor hans foreldre bodde sammen med farens foreldre. Barnefaren var ullhandler Leslie Lynch King sr., sønn av bankmannen Charles Henry og Martha King. Moren var Dorothy Ayer Gardner, som separerte seg fra sin alkoholiserte og voldelige ektemann seksten dager etter fødselen. Hun tok med seg sønnen til Oak Park i Illinois, hvor hennes søster, Tannisse, bodde sammen med sin ektemann, Clarence Haskins James. Videre flyttet hun til sine foreldre, Levi Addison og Adele Augusta Ayer, i Grand Rapids i Michigan. Det ble tatt ut en formell skilsmisse mellom Dorothy og Leslie King i desember 1913, og hun fikk eneansvaret for sønnen. Charles Henry King betalte barnebidrag frem til en gang i 1930, kort tid før sin død.

 
Leslie Lynch King jr., senere kjent som Gerald Ford, i treårsalderen.

Ford sa senere at hans biologiske far hadde slått hans mor gjentatte ganger.[17] James M. Cannon, som arbeidet i Fords stab, skrev i en biografi om Ford at skilsmissen mellom Dorothy og Leslie King sr. var utløst av en episode noen dager etter fødselen, da Leslie King truet Dorothy med en kjøttøks og truet med å drepe henne, barnet og barnepiken. Ford fortalte senere til sine mer betrodde at hans far hadde slått Dorothy for første gang på bryllupsreisen deres, for å ha smilt til en annen mann.[18]

Etter å ha bodd i to og et halvt år sammen med foreldrene sine, giftet Dorothy seg med Gerald Rudolff Ford den 1. februar 1916. Gerald Rudolff Ford var selger i et malings- og lakkfirma. Senere ble han direktør i firmaet.[19] De kalte da sønnen hennes Gerald Rudolff Ford jr. Den fremtidige presidenten ble aldri formelt adoptert, og han foretok ikke formell navneendring før den 3. desember 1935. Han valgte å stave mellomnavnet som Rudolph.[20] Han vokste opp i Grand Rapids sammen med sine tre halvbrødre fra morens andre ekteskap: Thomas Gardner Ford (1918–1995), Richard Addison Ford (1924–2015) og James Francis Ford (1927–2001).

Ford hadde også tre halvsøsken fra sin biologiske fars andre ekteskap: Marjorie King (1921–1993), Leslie Henry King (1923–1976) og Patricia Jane King (1925–1980). De traff aldri hverandre som barn, og han ble aldri kjent med dem. Ford var ikke klar over sin biologiske far før han var 17 år, da moren og stefaren fortalte han om omstendighetene rundt fødselen. Samme år tok Leslie King kontakt med Ford mens han serverte på en restaurant i Grand Rapids. De to hadde sporadisk kontakt frem til Leslie Kings død i 1941.[17][21] Ford beskrev stefaren sin som «en enestående person» og moren som «like vidunderlig».[22] Begge døde før han ble president.

Ford var aktiv innen speiderbevegelsen Boy Scouts of America, og oppnådde bevegelsens høyeste rang, Eagle Scout, «ørnespeider».[23] Han anså alltid dette som en av sine stolteste utmerkelser, selv etter at han ble president.[24]

Studier og idrett

rediger
 
Ford spiller amerikansk fotball som student i 1933.

På Grand Rapids South High School var han lagkaptein på skolens amerikanske fotballag. Selv om nivået på laget var varierende, var Ford, som ble kalt Jerry, lagets store stjerne.

Han gikk college ved University of Michigan og ble medlem av Delta Kappa Epsilon-broderskapet. Han tok oppvasken ved broderskapets hus for å finansiere studiene. Han fullførte college med en bachelorgrad i økonomi i 1935. Ford avslo tilbud fra Detroit Lions og Green Bay Packers om å spille for dem i National Football League for 200 dollar per kamp, fordi han ønsket å studere jus.[25] Han fortsatte å være aktiv innen ball- og bokseidretten, og påtok seg jobben som hovedtrener for bokserne og assistenttrener for det amerikanske fotballaget ved Yale University i september 1935.[26]

Ford var student ved University of Michigan Law School sommeren 1937, fordi Yale ikke ville ta ham inn på grunn av trenerjobbene. Han ble tatt inn ved Yale Law School våren 1938. Hans politiske interesse ble vakt ved presidentvalget i 1940, da han bidro til Wendell Willkies kampanje. Ford ble uteksaminert med bachelorgrad i jus i 1941, som tilsvarte den senere kandidatgraden i jus (Juris Doctor), og åpnet et advokatfirma i Grand Rapids sammen med vennen Philip Butchen.[26] Planene i Grand Rapids ble imidlertid avbrutt av angrepet på Pearl Harbor samme år, da Ford meldte seg frivillig til tjeneste for United States Navy.[27]

Død

rediger

Etter å hatt helseplager, og vært på sykehus fire ganger i 2006, døde Ford i sitt hjem i California den 26. desember samme år.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerald-Ford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Gerald Rudolph Ford, Proleksis enciklopedija-ID 21794[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=gerald;n=ford[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID F000260[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p32305.htm#i323045, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b National Eagle Scout Association, nesa.org, besøkt 10. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Gerald R. Ford Presidential Library, www.fordlibrarymuseum.gov, besøkt 10. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.senate.gov, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.jfklibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.aei.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ president.ee, besøkt 10. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b John Funk: Nebraska - Born, Ford Left State As Infant (Assiciated Press), 2006
  18. ^ James M. Cannon: Gerald R. Ford, Character Above All Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine. (Public Broadcasting System)
  19. ^ A Lifetime of Achievement Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine. (4President.org)
  20. ^ Gerald R. Ford Genealogical Information Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. (Gerald R. Ford Presidential Library & Museum)
  21. ^ A Common Man on an Uncommon Climb (New York Times), 19. august 1976, s. 28
  22. ^ Gerald Rudolph Ford Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. (AmericanPresident.org)
  23. ^ Boy Scouts of America: Fact Sheet Eagle Scouts Arkivert 27. februar 2008 hos Wayback Machine.
  24. ^ Alvin Townley: Legacy of Honor: The Values and Influence of America's Eagle Scouts Arkivert 19. desember 2006 hos Wayback Machine., s. 12–13 og 87. ISBN 0-312-36653-1.
  25. ^ Michael David Smith: Lions, Packers Had Their Chance, But Gerald Ford Chose Law and Politics Arkivert 4. desember 2020 hos Wayback Machine. (NFL Fanhouse), 27. desember 2006
  26. ^ a b Gerald R. Ford Presidential Library & Museum: Timeline of President Ford's Life and Career
  27. ^ James M. Naughton: Gerald Ford, 38th President, Dies at 93 years and 165 day (New York Times), 27. desember 2006

Litteratur

rediger
Primærlitteratur
Øvrig litteratur
  • Brinkley, Douglas (2007). Gerald R. Ford. ISBN 0-805-06909-7. 
  • Cannon, James (1993). Time and Chance: Gerald R. Ford's Appointment with History. ISBN 0-472-08482-8. 
  • Conley, Richard S. "Presidential Influence and Minority Party Liaison on Veto Overrides: New Evidence from the Ford Presidency." American Politics Research 2002 30(1): 34–65. Issn: 1532-673x Fulltext: in Swetswise
  • Firestone, Bernard J. and Alexej Ugrinsky (eds) (1992). Gerald R. Ford and the Politics of Post-Watergate America. ISBN 0-313-28009-6. 
  • Greene, John Robert (1992). The Limits of Power: The Nixon and Ford Administrations. ISBN 0-253-32637-0. 
  • Greene, John Robert (1995). The Presidency of Gerald R. Ford. ISBN 0-7006-0639-4. 
  • Hult, Karen M. and Walcott, Charles E. Empowering the White House: Governance under Nixon, Ford, and Carter. U. Press of Kansas, 2004.
  • Jespersen, T. Christopher. "Kissinger, Ford, and Congress: the Very Bitter End in Vietnam." Pacific Historical Review 2002 71(3): 439–473. Issn: 0030-8684 Fulltext: in University of California; Swetswise; Jstor and Ebsco
  • Jespersen, T. Christopher. "The Bitter End and the Lost Chance in Vietnam: Congress, the Ford Administration, and the Battle over Vietnam, 1975–76." Diplomatic History 2000 24(2): 265–293. Issn: 0145-2096 Fulltext: in Swetswise, Ingenta, Ebsco
  • Maynard, Christopher A. "Manufacturing Voter Confidence: a Video Analysis of the American 1976 Presidential and Vice-presidential Debates." Historical Journal of Film, Radio and Television 1997 17(4): 523–562. Issn: 0143-9685 Fulltext: in Ingenta
  • Mieczkowski, Yanek (2005). Gerald Ford And The Challenges Of The 1970s. ISBN 0-8131-2349-6. 
  • Werth, Barry (2006). 31 Days: The Crisis That Gave Us the Government We Have Today. ISBN 0-385-51380-1. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gerald_Ford&oldid=24170211»