Forbrukslån

lån uten å stille sikkerhet i eiendeler

Forbrukslån (forbrukerlån) er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i personlige eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget et lån, men dette kravet gjelder ikke for forbrukslån. Ulempen er at lånet er vesentlig dyrere (har høyere rente) enn et lån hvor man stiller sikkerhet.

BakgrunnRediger

Kredittrammen (hvor mye en person kan låne) varierer mellom hver långiver og ligger fra noen få tusenlapper opp til 600.000 kroner. Forbrukslån har økt i popularitet de siste årene, dels forårsaket av intensiv markedsføring og økt tilgjengelighet.

Ordinær effektiv rente hos etablerte forbruksbanker varierer fra 6,9 % til 40 % per år.[1] Undersøkelser gjort av Norges Bank viser at gjennomsnittlig effektiv rente ligger et sted mellom 12 og 14 %[2]. Renten kan dog være betydelig høyere for små lånesummer. For såkalte "sms-lån" kan renten overstige 9 000 %[3]. Faktorer som påvirker renten i tillegg til lånesummen, inkluderer søkers betalingshistorikk, alder og økonomisk livssituasjon. Før lånet innvilges vil det utføres en kredittsjekk, der banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene. Innføringen av BankID og nasjonalt gjeldsregister gjør at lånesøker ikke lenger må levere inn kopi av selvangivelse og lønnsslipper. Hvis lånet innvilges kan søkeren legitimere seg og signere digitalt via BankID. Pengene vil da utbetales innen 3 virkedager, avhengig av bankens behandlingstid og signeringsmetode. Bankene er påkrevd å innhente informasjon om hva pengene skal benyttes til jfr. §4 i hvitvaskingloven.[4]

Personer med betalingsanmerkninger vil i utgangspunktet ikke få innvilget forbrukslån i de fleste norske banker, da bankene ikke er villige til å ta risikoen. NAV har en egen gjeldstelefon som kan gi råd til personer som gjeldsproblemer. De kan også henvise videre til kommunal gjeldsrådgiver. Betalingsanmerkninger slettes fire år etter at den er registrert. Dette fordrer at kreditor ikke gjenopptar saken og tar den til retten eller tvisterådet når fire år har gått. Gjør du opp for deg slettes anmerkningen med en gang og du har mulighet til å søke om forbrukslån igjen.

I 2017 ble det registrert laveste antall betalingsanmerkninger på fire år i Norge, tross gjeldsvekst.[5] Fra januar 2018 ble maksimal løpetid (nedbetalingstid) på forbrukslån senket fra 12 år til 5 år.

KlassifiseringRediger

Forbrukslån er en samlebetegnelse for flere låneprodukter og utgjør dermed ikke ett spesifikt produkt. Fellesnevneren er at lånene ikke stiller krav til sikkerhet fra låntakers side. Finanstilsynet refererer for eksempel kun til forbrukslån (eller forbruksgjeld) når de beskriver veksten innen gjeld som stammer fra både kredittkort og forbrukslån. Det samme gjelder forhåndsfinansiering av varer, der kjøperen får innvilget en nedbetalingsplan og signerer et gjeldsbrev. Dette har ført til misforståelser i den offentlige debatten omkring veksten innen forbrukslån, og hvilke tall som egentlig gjelder.

Myndighetenes krav til bankeneRediger

Fra og med begynnelsen av 2019 har Finanstilsynet via forskrift innført en rekke nye reguleringer og krav til bankenes behandlingsprosess. Det inkluderer følgende:

  • Bankene plikter nå å gjennomføre en stresstest av søkers privatøkonomi. Kravet er at søker fortsatt må kunne betjene gjeldsmassen sin i et teoretisk scenario der renten øker med 5 %.
  • Total gjeldsbelastning skal ikke overstige 5 ganger søkers årlige bruttoinntekt. Her skal alle typer lån inkluderes, inklusive den disponible kredittrammen på kredittkort.
  • Maks nedbetalingstid bør ikke overstige 5 år, og rammekreditter skal konverteres til et nedbetalingslån. Rammekreditter er lån som kan trekkes opp flere ganger, på lik linje med et kredittkort.
  • Refinansieringslån kan fortsatt tilbys med en nedbetalingstid på inntil 15 år, gitt at eksisterende gjeldsforpliktelser har den samme nedbetalingstiden.

Fra 1. januar 2021 reguleres utlånspraksisen for forbrukslån av Utlånsforskriften. I henhold til forskriften skal finansforetak legge dokumentasjon, betjeningsevne og gjeldsgrad til grunn når en søknad om forbrukslån vurderes[6].  

Bankenes krav til søkerRediger

Bankene har diskresjon til å stille egne spesifikke krav til søker, utover de retningslinjene som fastsettes av Finansdepartementet og Finanstilsynet. Her er noen av de vanligste kravene som stilles av norske kredittforetak ved innvilgelse av usikret kreditt:

  • Majoriteten av bankene krever at søker har fylt 23, enda noen aktører fortsatt tilbyr kreditt til individer av en alder ned mot 18 år.
  • Norsk statsborger i minst 2 år (ofte krav om 3 år sammenhengende). Her finnes det unntak, da noen banker kun krever at søker er registrert i Folkeregisteret.
  • Årlig bruttolønn må være minst 200 000 NOK.
  • Kredittsjekk (ingen betalingsanmerkninger).
  • Selvstending næringsdrivende må ha levert lignet inntekt i minst tre år.
  • Nedbetaling av usikret lån kan løpe opptil 5 år, mens refinansiering av usikret lån kan være opptil 15 år.

Privatpersoner i Norge kan se sine komplette kredittsjekk og kredittscore gratis.

LåneformidlereRediger

En låneformidler, lånemegler eller låneagent, utsteder ikke selv lånet, men videreformidler brukernes søknader til sine partnere (banker). En låneformidler er kommersiell og får betalt per søknad eller per innvilget lån fra bankene de samarbeider med. Det koster imidlertid ikke kunden noe ekstra og ideen er at brukerne skal kunne innhente flere lånetilbud ved å sende inn én søknad. Det kreves lisens fra Finanstilsynet for å drive kommersiell virksomhet som finansagent.

SkattefradragRediger

I Norge har alle lånetagere rett til å kreve skattefradrag på alle typer gjeldsutgifter, inklusive renter og gebyrer på forbrukslån, billån, boliglån, lån fra arbeidsgiver, privat långiver og kredittkortgjeld. Sagt med andre ord reduseres den effektive renten sammen med skattefordelen. I beregning av effektiv rente og gjeldsutgifter fra banken hensyntas ikke skattefordelen.

Utviklingen av forbrukslån i NorgeRediger

Forbrukslån har vokst raskt i Norge fra 2009[7], men siden slutten av 2019 har tilveksten vært negativ. Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbrukslånsgjelden til privatpersoner i Norge sank fra 85,2 milliarder i september 2019 til 75,1 milliarder i juni 2021[8]. Dette tilsvarer en nedgang på 10,1 milliarder, eller 11,85%. Den samme tendensen er gjeldende for annen forbruksgjeld.

Nedgangen ses i sammenheng med innføringen av gjeldsregistrene i juli 2019. Gjennom disse registrene kan bankene få oversikt over lånesøkeres usikrede gjeld og kan dermed avslå søknader fra lånesøkere med allerede stor gjeldsbyrde. Også koronapandemien trekkes frem som en viktig årsak, da mange nordmenn har prioritert nedbetaling av dyr gjeld i en uforutsigbar periode[9].

Samtidig som forbrukslånsgjelden har sunket, har andelen misligholdt forbruksgjeld gått opp siden 2019. Også dette sees i sammenheng med innføringen av gjeldsregistrene, da det ikke lenger er mulig å ta opp nye lån for å betjene eksisterende[10].

En undersøkelse i regi av Sentio, på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon, viser og at 28% av studenter har finansiert basisutgifter som mat og bolig på forbrukslån og kredittkort.[11]

Forbrukslån i utlandetRediger

Norske banker har de siste årene ekspandert tungt i utenlandske markeder. 30% av veksten i forbrukslån i 2018 kunne knyttes til lån utstedt utenfor Norges grenser[12]. Finland er i dag et av de viktigste markedene for norske banker som tilbyr lån uten sikkerhet. Veksten i forbruksgjeld kan dermed fremstå som noe misvisende, ettersom en betydelig andel stammer fra gjeldsopptak utenfor landets grenser.

ReferanserRediger

  1. ^ Forbrukerrådet. «Forbrukslån». 
  2. ^ Norges Bank (2017). «Aktuell kommentar - Sterk vekst i forbrukslån» (PDF). Norges Bank. Besøkt 6. mai 2021. 
  3. ^ DN.no, null (31. mai 2013). «Tilbyr sms-lån til 9245 % rente». www.dn.no. Besøkt 14. mars 2019. 
  4. ^ Lovdata. «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.». 
  5. ^ «Laveste antall betalingsanmerkninger på fire år». E24.no. 5. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  6. ^ «Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 24. juli 2021. 
  7. ^ «Norges Bank: Sterk vekst i forbrukslån» (PDF). 2017. Besøkt 24.07.2021. 
  8. ^ «Gjeldsregisteret». www.gjeldsregisteret.com. Besøkt 24. juli 2021. 
  9. ^ «Forbruksgjeld i Norge (oppdateres månedlig)». Besøkt 24. juli 2021. 
  10. ^ «Ny rekord i misligholdte forbrukslån: – Korthuset faller sammen». e24.no. Besøkt 24. juli 2021. 
  11. ^ «Studenter tyr til forbrukslån for å dekke utgifter». NTB. 14. mars 2017. Besøkt 20. november 2018. 
  12. ^ «Norske banker vokser på forbrukslån - 10 % økning i 2018 (Norsk Telegram Byrå - NTB)». 11. mars 2019. Besøkt 14. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger