Gro Harlem Brundtland

Norges 29. statsminister

Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent som Gro Harlem Brundtland,[a] er en norsk tidligere lege og politiker (Ap). Hun var miljøvernminister 1974–1979, og hun var statsminister i tre perioder: først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992. Som statsminister ble hun kjent som «landsmoderen».[16]

Gro Harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland (cropped).jpg
Brundtland i februar 2011
FødtGro Harlem
20. apr. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Bærum, NorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege[5], politiker[5], diplomatRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.med. (1963), Master of Public Health (1965)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det medisinske fakultet (19601965)[6], Harvard T.H. Chan School of Public Health (19641965)[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Arne Olav Brundtland (1960–)[7]Rediger på Wikidata
Far Gudmund Harlem[5]Rediger på Wikidata
Søsken Hanne Harlem, Lars HarlemRediger på Wikidata
Barn Knut BrundtlandRediger på Wikidata
Parti Arbeiderpartiet[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk Kvinnesaksforening, Academia Europaea (2009–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
18 oppføringer
Dag Hammarskjölds æresmedalje (1991), Karlsprisen (1994)[8], Fredrikkeprisen (2004), Årets Peer Gynt (1997), Indira Gandhi-prisen (1988), Four Freedoms Award - Freedom from Want, Blue Planet Prize (2004), Catalonias internasjonale pris (2013)[9], Tang-prisen, æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2016), Weltwirtschaftlicher Preis (2013)[10], Albert-medaljen (2005), storkors av Orden Civil de Sanidad (2003)[11], Fellow of the Academy of Medical Sciences, Årets budeie (1988), æresdoktor ved Karolinska Institutet, æresdoktor ved Universitetet i Tromsø (2021)[12], honorary doctor of the University of Miami (2017)[13]Rediger på Wikidata
WHOs generaldirektør
13. mai 1998–21. juli 2003
ForgjengerHiroshi Nakajima
EtterfølgerLee Jong-wook
Norges 29. statsminister
3. november 1990–24. oktober 1996
ForgjengerJan P. Syse
EtterfølgerThorbjørn Jagland
9. mai 1986–16. oktober 1989
ForgjengerKåre Willoch
EtterfølgerJan P. Syse
4. februar 1981–14. oktober 1981
ForgjengerOdvar Nordli
EtterfølgerKåre Willoch
Arbeiderpartiets leder
1981–1992
ForgjengerReiulf Steen
EtterfølgerThorbjørn Jagland
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1997
ValgkretsOslo
Norges miljøvernminister
6. september 1974–8. oktober 1979
RegjeringBratteli II, Nordli
ForgjengerTor Halvorsen
EtterfølgerRolf Hansen
Signatur
Gro Harlem Brundtlands signatur

Gro Harlem Brundtland i 2014.
Brundtland og Lars Harlem, 1. september 1975.

Internasjonalt er hun særlig kjent som leder for Brundtlandkommisjonen (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) som blant annet gjorde begrepet bærekraftig utvikling kjent, og som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1998 til 2003.

Bakgrunn

Gro Harlem, som hun het til hun giftet seg, vokste opp i Oslo og ble nærmest født inn i Arbeiderpartiet som datter av Gudmund Harlem. Han var statsråd fra 1955 til 1965, mens moren Inga Margareta Brynolf Sandberg Harlem jobbet i stortingsgruppens sekretariat. Søsteren Hanne Harlem har også vært politiker for Arbeiderpartiet.

Som treåring, i 1943, ble Gro Harlem og hennes bror Erik hentet over til Sverige av deres svenske mormor.[17] Senere samme år kom også foreldrene til Sverige, og faren unngikk så vidt å bli arrestert av tyskerne. I Sverige var Gudmund Harlem leirlege på Kjesäter, mens Inga Harlem arbeidet på flyktningekontoret.[18] Tilbake i Norge etter krigen begynte Gro Harlem på Ruseløkka skole i 1945.[19] Hun begynte også i Framfylkingen.[20] Fra 1949 til 1950 bodde familien i Brooklyn, da Gudmund Harlem hadde fått et Rockefeller-stipend.[21]

Gro Harlem gikk på Hegdehaugen gymnas sammen med Truls Gerhardsen (1937–2022), sønnen til Einar Gerhardsen (1897–1987), Arbeiderpartimannen som ble kjent under kallenavnet «landsfaderen». I biografien som Bente Roestad skrev om Gro Harlem Brundtland i 2004 (utgitt på Damm forlag) står det på side 28[22]:

 (..) den unge Gro forstyrret undervisningen på Hegdehaugen videregående skole fordi «hun pratet, ertet og flørtet» med Truls Gerhardsen. 

Hun tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og Master of Public Health ved Harvard-universitetet i USA i 1965. Hun arbeidet i Helsedirektoratet fra 1966, og var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968–1974.

Miljøvernminister

Det kom overraskende på Brundtland da hun i 1974 ble bedt om å møte på statsministerens kontor uten å vite hvorfor. Hun ble spurt av statsminister Trygve Bratteli om å gå inn i regjeringen som miljøvernminister. Hun fikk igjennom flere vanskelige saker. Opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark med vern av de to uregulerte vassdragene Veig og Dagali møtte stor motstand internt i Arbeiderpartiet. Kraftutbygging og industribygging hadde vært viktig for Arbeiderpartiet siden 1945, men nå kom en ny generasjon som var opptatt av miljøvern. Miljødepartementet var opprettet i 1972, og Brundland ble den femte statsråden. Det ble betraktet som et «lett» departement, og Brundtland fikk to ganger spørsmål om å skifte til et «tyngre» departement, men valgte å bli. Under Bravo-utblåsningen i april 1977 fikk Brundtland vist sin store arbeidskapasitet og sin evne til å holde hodet kaldt. Hun tilbrakte mye tid på Sola der oljevernaksjonen ble ledet fra, og var over Ekofiskfeltet i helikopter for å ta utblåsningen i øyesyn. Brundtland imponerte i sin opptreden på pressekonferansene – som ble holdt på engelsk – med over 200 internasjonale pressefolk. Bravo-utblåsningen viste at oljevernberedskapen ikke var så god som den burde være, og det førte til at oljeleting utenfor Nord-Norge ble utsatt.[23]

I en ommøblering uten forvarsel i 1979 ble hun kastet ut av regjeringen til statsminister Odvar Nordli. Hun var selv ikke med på diskusjonene rundt endringene i regjeringen.

Statsminister og partileder

I 1975, allerede året etter at hun ble statsråd, ble Brundtland valgt til nestleder i partiet. Hun var Norges første kvinnelige statsminister i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da Arbeiderpartiet tapte valget i 1981 – og mistet flertallet de hadde hatt sammen med SV siden 1973 – men overtok allikevel partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, til tross for at Odvar Nordli pekte på Rolf Hansen som sin etterfølger. I valget 1985 økte hun Arbeiderpartiets oppslutning fra 37 % til 41 %, men tapte valget da de borgerlige partiene dannet samlingsregjering. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 19811986 og 19891990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») 1984–1987. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble ikke statsminister igjen før i mai 1986, da regjeringen Willoch stilte kabinettsspørsmål over økning av bensinavgiften. Arbeiderpartiet stemte sammen med Fremskrittspartiet mot denne økningen, og følgelig gikk Willoch av og Brundtland dannet regjering som satt til valgnederlaget i oktober 1989.

I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldes blant annet en lav oljepris som gav lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Regjeringen skrev ned kroneverdien med 12 % og innstrammingstiltakene hadde som uønsket resultat at antallet arbeidsledige økte. Problemene ballet på seg i Brundtlands regjeringstid, og hun ledet Arbeiderpartiet til nok et valgnederlag ved stortingsvalget i 1989, da Arbeiderpartiet gikk sterkt tilbake og endte på 34,3 %. Jan P. Syse tok over som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland overtok som statsminister igjen uten å vinne et stortingsvalg, i november 1990. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992, i etterkant av at hennes yngste sønn begikk selvmord.[24]

EU-saken

Under folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994 var Brundtland statsminister og arbeidet for norsk medlemskap. Hun annonserte at Thorvald Stoltenberg ville bli Norges eventuelle EU-kommissær. Forrige gang Norge stemte om EU var i 1972, og Trygve Bratteli trakk seg som statsminister som konsekvens av resultatet. Brundtland valgte å sitte til tross for nederlaget.

Selvbestemt abort

Brundtland var aktivt i debatten om selvbestemt abort. Hun arbeidet tidligere som lege, og satt blant annet i abortnemd. Hun var med på å skape politisk endring på feltet. Retten til selvbestemt abort var en av hennes viktigste kampsaker.[25]

Senere liv

I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Brundtland mottok tittelen som Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av Lee Jong-wook.

Siden da har Brundtland blant annet sittet i styret i UN Foundation og vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også vært medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change, utnevnt av FNs generalsekretær. I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre var Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo. Brundtland er også medlem av Den internasjonale kommisjonen for ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning. Fra 2007 har hun vært medlem av organisasjonen The Elders, fra 2013 til 2018 var hun nestleder i organisasjonen som da ble ledet av Kofi Annan.

I januar 2006 ble hennes navn trukket frem som en mulig kandidat som generalsekretær i FN.[26]

Attentatforsøk

Brundtland slapp så vidt unna attentatforsøk av Anders Behring Breivik 22. juli 2011. Hun hadde vært på Utøya timer før massakren for å holde en tale til AUF-leiren; Breivik uttalte at han hadde til hensikt at Brundtland skulle være hovedmålet for angrepet (sammen med Eskil Pedersen og Jonas Gahr Støre), men han hadde blitt forsinket mens han reiste fra Oslo.[27][28] Breivik kom til Utøya cirka to timer etter at Brundtland hadde reist.[29]

Under rettssaken i 2012 avslørte Breivik detaljerte attentatplaner for Brundtland.[30]

Omtale og utmerkelser

Det er skrevet flere bøker om og med Brundtland. Steinar Hansson utga i 1995 Makt og mannefall : historien om Gro Harlem Brundtland. Ektemannen Arne Olav Brundtland utga i 1996 Gift med Gro.

Utmerkelser

Tidslinje for verv i regjering og storting

  • Stortingsrepresentant fra Oslo 1977–1997.
  • Leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1981–1986 og 1989–1990.
  • Nestleder i Arbeiderpartiet 1975–1981, leder 1981–1992.
  • Miljøvernminister 1974–1979.
  • Statsminister 4. februar–14. oktober 1981, 9. mai 1986–16. oktober 1989 og 3. november 1990–25. oktober 1996.

Privatliv

Hun giftet seg med Arne Olav Brundtland 9. desember 1960. De fikk fire barn; en er nå død. De eier et hus i Sør-Frankrike.[41]

Sykdom

Brundtland ble operert for livmorkreft i 2002 ved Ullevål universitetssykehus.[42] I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt operert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, til tross for at hun på dette tidspunktet var utflyttet fra Norge, og således ikke lenger var berettiget til ytelser fra Folketrygden. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, meldte Brundtland flytting tilbake til Norge og hun betalte selv for behandlingen hun hadde gjennomgått.[43]

Utgivelser

Se også

Fotnoter

  1. ^ Gro Harlem er hennes fødselsnavn. Da hun giftet seg med Arne Olav Brundtland i 1960 endret hun sitt juridiske navn til Gro Brundtland.[14] Hun beskriver Harlem som et navn som har blitt «hengende ved».[15]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gro-Harlem-Brundtland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brundtland-gro-harlem, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2283632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio, FemBio-ID 4586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ universitas.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Die Karlspreisträgerin 1994 Gro Harlem Brundtland», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-2003-12483[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Ávvir, Astrid Helander, «UiT lea namma­dan Gro Harlem Brundt­landa gudne­doavttirin», verkets språk nordsamisk, utgitt 20. mai 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Bonde, Aslak (24. januar 2022). «Gro Harlem Brundtland». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 6. september 2022. «Gro Harlem (til hun giftet seg med Arne Olav Brundtland i 1960)» 
  15. ^ Tore Bergsaker, Veslemøy Lode (17.11.2010). «Tjente 202000 ekstra på én måned Beholdt pensjonen GULL- GRO». Dagbladet (Seksjon: a Del: 1): 13. «Den tidligere statsministeren debuterte som vitne i en norsk rettssak i går. Er Gro Harlem Brundtland ditt fulle navn, spurte dommer Jannecke Johansen. - Nei, svarte Brundtland. - Harlem står ikke i passet mitt. Det er et navn som er blitt hengende ved.» 
  16. ^ Erlandsen, Anitta (3. februar 2011). «Landsmoderen Gro». NRK. Besøkt 17. mai 2022. 
  17. ^ Brundtland 1997, s. 24
  18. ^ Brundtland 1997, s. 25
  19. ^ Brundtland 1997, s. 30
  20. ^ Brundtland 1997, s. 32
  21. ^ Brundtland 1997, s. 43–45
  22. ^ «Biografier om Nansen, Brundtland og Gandhi». Arkivert fra originalen 11. november 2007. Besøkt 23. januar 2008. 
  23. ^ Hansson og Teigene, s. 41–50
  24. ^ regjeringen.no (27. desember 2013). «Gro Harlem Brundtland». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. september 2017. 
  25. ^ Lilleås, Heidi Schei (6. april 2019). «Gro refser Erna i abortsaken». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  26. ^ Ferre, Madeleine (4. januar 2006). «Gro kan bli generalsekretær». vg.no. Besøkt 18. mai 2016. 
  27. ^ «Norway shooting: killer 'confirms Gro Harlem Brundtland was main target'». www.telegraph.co.uk. Besøkt 7. desember 2021. 
  28. ^ Brustad, Line (18. november 2011). «Breiviks hovedmål: Gro, Jonas og Eskil». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  29. ^ AS, TV 2 (25. juli 2011). «Skal ha ønsket å ramme Gro Harlem Brundtland». TV 2 (norsk). Besøkt 7. desember 2021. «Gro Harlem Brundtland var på utøya et par timer før gjerningsmannen massakrerte mange AUF ungdommer.» 
  30. ^ Siddique, Haroon; Pidd, Helen (19. april 2012). «Anders Behring Breivik trial, day four - Thursday 19 April». the Guardian (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  31. ^ «Gro fikk Indira Gandhi-Prisen». NTB. 20. september 1990. «Venkataraman sa under tilstelningen at prisen er en betimelig honnør til Gro Harlem Brundtland, for hennes ledelse av FNs kommisjon for miljø og utvikling. […] Brundtland fikk prisen for 1988, etter å ha lagt fram rapporten fra kommisjonen året før.» 
  32. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  33. ^ The International Geographical Union (IGU)s liste over prismottagere
  34. ^ «Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen | Universitetet i Bergen». www.uib.no. Besøkt 25. august 2017. 
  35. ^ Gro Harlem Brundtland y Malala Yousafzai reciben el 25 Premio Internacional Catalunya, europapress.es, 26. juli 2013.
  36. ^ Gro Harlem Brundtland i Malala Yousafzai, guanyadores del Premi Internacional Catalunya 2013, Catalonias regjering.
  37. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset
  38. ^ Brundtland æresmedlem i kvinnesaksforening, Adresseavisen, 21. mai 2016
  39. ^ Nynorsk Pressekontor (11. oktober 2016). «Brundtland blei æresdoktor ved Sorbonne». fjordabladet.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  40. ^ «Cérémonie des docteurs honoris causa 2016» Arkivert 7. oktober 2017 hos Wayback Machine., UPMC. Lest 18. juni 2017.
  41. ^ regjeringen.no (31. mai 2011). «Gro Harlem Brundtland». Government.no (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  42. ^ VG.no:Betalte operasjon i 2002
  43. ^ «Gro flytter hjem». www.vg.no. Besøkt 17. mai 2022. 

Litteratur

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Felipe González Márquez
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Franz Vranitzky
Forgjenger:
 Hiroshi Nakajima 
Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon
Etterfølger:
 Lee Jong-wook