Jan P. Syse

Norges 31. statsminister

Jan Peder Syse (1930–1997) var en norsk politiker for Høyre. Han var Norges statsminister fra 1989 til 1990.

Jan P. Syse
Jan P. Syse.JPG
FødtJan Peder Syse
25. nov. 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata
NøtterøyRediger på Wikidata
Død17. sep. 1997[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, advokat, redaktørRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Peter SyseRediger på Wikidata
Barn Henrik Syse, Christian SyseRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Norges 31. statsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
RegjeringSyse
ForgjengerGro Harlem Brundtland
EtterfølgerGro Harlem Brundtland
Høyres formann
22. januar 1988–20. april 1991
ForgjengerKaci Kullmann Five
EtterfølgerKaci Kullmann Five
Høyres parlamentariske leder
4. oktober 1985–30. september 1989
ForgjengerJo Benkow
EtterfølgerAnders Talleraas
Norges industriminister
16. september 1983–4. oktober 1985
RegjeringWilloch
ForgjengerJens-Halvard Bratz
EtterfølgerPetter Thomassen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1973–17. september 1997
ValgkretsOslo
1. oktober 1969–5. juni 1970
ValgkretsOslo
Møtte forKåre Willoch
Signatur
Jan P. Syses signatur

Han kom med i det konservative studentarbeidet først i 1950-årene og ble senere formann i Unge Høyres Landsforbund. I 1973 ble han stortingsrepresentant for Oslo. Han var industriminister i Willoch-regjeringen fra 1983 til 1985 og Høyres parlamentariske leder fra 1985 til 1989. Da Kåre Willochs foretrukne etterfølger Rolf Presthus døde brått i 1988, ble Jan P. Syse også partileder.

At regjeringsforhandlingene etter stortingsvalget i 1989 førte frem, skyldtes for en stor del Syses personlige egenskaper. Han var en dyktig kompromissmaker med et smittende godt humør, og for det nøt han stor tillit på tvers av politiske skillelinjer. Jan P. Syses regjering var en mindretallsregjering utgått fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. EØS-spørsmålet førte til at regjeringen havarerte i november 1990.

Han regnes som den siste i en rekke av verdikonservative ledere i Høyre og den siste representanten for partiets embedsmannstradisjon, selv om han som jurist arbeidet i rederiet Wilh. Wilhelmsen.[4] Han huskes for sin retoriske begavelse og sine tilsynelatende improviserte taler, som i virkeligheten var grundig forberedt.[5]

Syse stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 1997 av helseårsaker, men fikk hjerneblødning og døde to dager etter valget.

Familie og tidlig livRediger

Han vokste opp på Nøtterøy som sønn av tannlege, rådmann og ordfører Peter Syse (1888–1965) og husmor Magnhild Bjønnes (1898–1985). Han var yngst av fire søsken.[6]

Syse tok artium i 1949 og juridisk embedseksamen i 1957. Han var politisk aktiv i sin tid som student ved Universitetet i Oslo, da han først var leder for Den Konservative Studenterforening, videre Det Norske Studentersamfund og til sist leder av byggekomiteen for Chateau Neuf.

Jan P. Syse møtte Else (1936-2021), datter av disponent Kristoffer Walstad og Esther Nærby i Sarpsborg, mens de var studenter ved Universitetet i Oslo i 1955, og de giftet seg i 1959. De fikk to sønner, utenrikstjenestemann Christian Syse (1962–) og filosof Henrik Syse (1966–). Else Syse arbeidet som lektor ved Oslo handelsgymnasium.

StortingsrepresentantRediger

Etter å ha sittet i Høyres landsstyre siden 1957 startet Syse sin politiske karrière for alvor i 1963, da han ble valgt inn i Oslo bystyre, hvor han satt i to perioder.

Han ble vararepresentant til Stortinget i 1965 og fikk fast plass i 1969 (da han erstattet Kåre Willoch som var med i Borten-regjeringen). Syse satt i mange forskjellige stortingskomitéer gjennom de årene han var representant. Han ble også sendt som delegat til Generalforsamlingen i FN, Nordisk råd, Den interparlamentariske union samt andre internasjonale organer.

Syse var statssekretær i Justisdepartementet fra 1. november 1970 til 17. mars 1971 i den borgerlige koalisjonen ledet av Per Borten (Sp). Senere var han statsråd i Industridepartementet i Kåre Willochs regjering fra 16. september 1983 til 4. oktober 1985.

Statsminister 1989–1990Rediger

Han ble statsminister for en borgerlig mindretallsregjering etter stortingsvalget i 1989. Hans regjering satt i bare vel ett år, fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990. Regjeringen gikk i oppløsning da Senterpartiet med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994 ikke lenger fant å kunne sitte i regjering sammen med Høyre.

Senere arbeidRediger

Han var styremedlem og senere formann i Fondet for dansk-norsk samarbeid.

Dødsfall og begravelseRediger

Syse deltok på Høyres valgvake 15. september og fikk en hjerneblødning dagen etter og døde noen timer senere på Rikshospitalet 17. september 1997.[7] Syse ble bisatt på statens bekostning fra Uranienborg kirke under ledelse av biskop Sigurd Osberg. Kong Harald og medlemmer av regjeringen var til stede. Regjeringsforhandlingene etter valget ble utsatt til etter gravferden.[8][9]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_P._Syse[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Jan Peter Syse, Find a Grave 14815567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav (2010). Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010. Oslo: Dinamo. s. 358. 
  5. ^ «Jan P. Syse». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2012. 
  6. ^ Unneberg, Sigurd H. (1971). Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie. 2. Nøtterøy kommune. s. 1144. 
  7. ^ NTB, 17. september 1997.
  8. ^ Dagbladet, 20. september 1997, s. 8.
  9. ^ VG, 19. september 1997, s. 18.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Jan P. Syse – sitater