Gudmund Harlem

norsk lege og politiker

Gudmund Harlem (19171988) var en norsk lege, professor og politiker tilhørende Det norske Arbeiderparti. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965.

Gudmund Harlem
Født24. juli 1917[1]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død22. mars 1988[1]Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.med. (1946)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Barn Gro Harlem Brundtland, Hanne Harlem, Lars HarlemRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Norges forsvarsminister
1961–1963; 1963–1965
RegjeringGerhardsen III, Gerhardsen IV
ForgjengerNils Kristoffer Handal
EtterfølgerHåkon Kyllingmark, Otto Grieg Tidemand
Norges sosialminister
1955–1961
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerRakel Seweriin
EtterfølgerOlav Bruvik

Bakgrunn og virkeRediger

Harlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935 og ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved Norges tekniske høgskole, og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved Norges forskningsråd.[2]

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte han med regjeringen nordover til Tromsø, etter å ha sendt sine barn til Sverige.[3] Sammen med sin kone engasjerte han seg i motstandskampen under annen verdenskrig.

Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–1957 og fast møtende vararepresentant i Arbeiderpartiets sentralstyre 1953–1957.

Som student var han formann i Det Norske Studentersamfund i 1945.

Han var far til Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gudmund «Gubbe» Harlem, Norsk biografisk leksikon ID Gudmund_Harlem, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1980, s. 477.
  3. ^ Gro Harlem Brundtland (1997). Mitt liv. [Oslo]: Gyldendal. s. 21. 

Eksterne lenkerRediger