Rakel Seweriin

norsk politiker

Rakel Seweriin (19061995, født Solberg) var en norsk politiker (Ap).[3] Hun var sosialminister i 2 år 1953–55 (og med det en av de første kvinnelige statsrådene i Norge), og stortingsrepresentant i seks perioder fra 1945 til 1969.

Rakel Seweriin
FødtRakel Solberg
26. juni 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Hof[2]
Død17. sep. 1995[1]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleAlf Seweriin
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirkegård[1]
Norges sosialminister
1953–1955
RegjeringTorp, Gerhardsen III
ForgjengerAaslaug Aasland
EtterfølgerGudmund Harlem
Stortingsrepresentant
1945–1969
ValgkretsOslo

Veiskilt med Rakel Seweriins navn 2022.

Under felttoget i Norge i 1940 deltok hun som sykepleier ved Infanteriregiment nr.4 (IR 4) i kampene i Gausdal. Hun var også en av initiativtagerne til utgivelsen av den illegale avisen Fri Fagbevegelse i 1940.

Kronprinsesse Märtha tok sammen med Claudia Olsen, Rakel Seweriin og statsminister Einar Gerhardsen initiativet til samarbeidsorganet Kvinners Frivillige Beredskap som ble stiftet 9. april 1951. Dette hadde som formål å styrke landets evne til å stå i mot katastrofer, kriser og krig, og stimulere kvinnene og deres organisasjoner til innsats i sivilt beredskap og forsvar – totalforsvaret.

Fra 1972 til 1973 var hun formann i Oslo Arbeidersamfunn.

Han var gift med legen Alf Seweriin. Rakel Seweriin har fått en vei i Eidsfoss, Holmestrand oppkalt etter seg.

Fra november 1953 til januar 1955 var hun statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i Oscar Torps regjering, og fra januar til 1. august 1955 hadde hun den samme posisjonen i Einar Gerhardsens tredje regjering.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger