Kvinne
En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.[1] Betegnelsen brukes både om cis- og transkvinner, og omfatter dermed alle voksne mennesker som har en sosial og/eller juridisk identitet og status som kvinner.[2][3] CEDAW-komiteen, som håndhever og tolker FNs kvinnekonvensjon, legger for eksempel til grunn at begrepet kvinne omfatter både cis- og transkvinner og at seksuelle- og kjønnsminoriteter blant kvinner som transkvinner og lesbiske kvinner er omfattet av konvensjonsvernet.[4] Betegnelsen kan også brukes om jenter, for å skille dem fra personer av hankjønn, selv om den primært blir brukt om voksne. I Norge brukes betegnelsen om alle som har den juridiske statusen «kvinne» i Folkeregisteret, uavhengig av alder og om personen er cis- eller transkvinne.
.jpg)
1. rad (øverst): Dronningen av Saba · Venus · Jeanne d’Arc · Eva Perón
2. rad: Marie Curie · Indira Gandhi · Venus fra Willendorf · Wangari Maathai
3. rad: Mor Teresa · Grace Hopper · geishaen Mamechiho · tibetansk gårdbruker
4. rad: Marilyn Monroe · Oprah Winfrey · Aung San Suu Kyi · Josephine Baker
5. rad (nederst): Isis · Laverne Cox · Elizabeth I · en kvinne av quechuafolket med barn
Flertallsordet 'kvinner' brukes også om alle mennesker av hunkjønn uavhengig av alder, for eksempel i uttrykk som «kvinners rettigheter».[5]
EtymologiRediger
Ordet kvinne er avledet fra kona som var det vanlige ordet for kvinne på gammelnorsk (kvenna eller kvinne var der eieform av kone i flertall). Ordet gjenfinnes i engelsk i queen, hvor det betyr dronning, og i lavtysk kwenne, hvor det betyr hermafrodittisme, kvinnelig mann og dominant kvinne. Kone har fått endret betydning til «gift kvinne» eller «gammel kvinne». Et annet ord for kvinne, kjerring, er avledet av det gammelnorske «karl», i dag «kar». Fra tysk har vi fått ordene frue og jomfru (som opprinnelig betydde «ung frue»), mens fransk har gitt det norske madam (madame, sammentrekning av ma og dame = "min dame") og mamsell (en folkelig form av mademoiselle, det vil si «frøken»). Madam har samme opphav som dame, nemlig det latinske domina, det vil si «herskerinne».
«Kvinne» brukes på norsk vanligvis om voksne, kvinnelige individer generelt, men ordet kan også betegne en person av hunkjønn som en mann har et seksuelt forhold til, en hustru eller elskerinne, for eksempel i uttrykk som «hun er hans kvinne». «Kvinne» kan også brukes om en person med tradisjonelt kvinnelige egenskaper, for eksempel i snakkemåter som «hun er helt igjennom kvinne» eller «å være Quinde med stor Q».
TerminologiRediger
Kvinne er perioden i en menneskelig hunkjønns liv etter at hun har gått gjennom barndommen, puberteten og ungdomsårene.[6] Ulike land har forskjellige lover, men 18 år regnes ofte som myndighetsalderen (alderen som en person lovlig blir ansett som voksen). En kvinne er et menneske av hunkjønn over myndighetsalderen. Begrepet kvinne kan derimot også bli brukt som en felles betegnelse over alle mennesker av hunkjønn. Det står for eksempel alltid 'kvinne' i passet uavhengig av alder, og aldri 'jente'.[7]
Jente eller pike er begrep som blir brukt på menneskelig hunkjønn før hun er over myndighetsalderen, altså under barndommen, puberteten og ungdomsårene. Det kan også bli brukt om en ugift kvinne.[8][9] I 1970-årene begynte feminister å prøve å bli kvitt bruken av begrepet 'pike' om ugifte kvinner, og erstatte det med bare 'kvinne'.
Ciskvinne og transkvinne er to begrep brukt for å skille mellom ulike kvinner. En ciskvinne er en kvinne som ble født med kvinnelig anatomi, mens en transkvinne er en kvinne som ble født med mannlig anatomi. De er begge underkategorier av begrepet kvinne, og identifiseres som kvinner. Intersex kvinner er født med anatomi som ikke er samsvarer med verken kvinnelig eller mannlig biologi.[trenger referanse]
KvinnerollerRediger
Plansje over den unge kvinnens «to veier» fra tidlig på 1900-tallet: Kvinnen som flørter og lever utsvevende, blir utstøtt som 40-åring, mens den pliktoppfyllende og omsorgsfulle blir en ærbar bestemor når hun fyller 60.
Gamle kvinner har i mange samfunn hatt lav status, men likevel en viss påvirkningsmakt, særlig i private og familiære forhold. Her en gruppe tsjetsjenske kvinner som ber russiske tropper om ikke å innvadre hovedstaden Groznyj i 1994.
.png){kind=small}
Se ogsåRediger
- Kjønn – jente – jomfru – frøken – frue – hustru – dame – madam – enke
- Kvinnelig kjønnsorgan -menstruasjon – graviditet – fødsel – mor – menopause – kvinnesykdommer – gynekologi –
- Kjønnsrolle – kvinne- og kjønnsdiskriminering – kvinne- og kjønnsforskning – kvinnearbeid
- Feminisme – kvinnesak – kvinnebevegelsen – kvinnedagen
- Kvinnekultur – kvinnemote – kvinnelitteratur – kvinneidrett – gudinner – matriarkat
- Kvinnenavn
ReferanserRediger
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 16. mars 2021.
- ^ Lescher-Nuland, Bjørn (9. mars 2020). «transperson». Store medisinske leksikon. Besøkt 15. november 2020.
- ^ «Trans Women Are Women. It's Time to Move Past Harmful Debate». Time. Besøkt 15. november 2020.
- ^ Anne Hellum. «Hvem har rettslig status som kvinne?». Vårt Land. Besøkt 11. september 2022.
- ^ «Kvinne». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «Girls now reaching puberty before 10 – a year sooner than 20 years ago». The Telegraph (engelsk). 13. juni 2010. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «Endring av juridisk kjønn». HelseNorge (norsk). 31. januar 2017. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «Jente». ordbok.uib.no. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «Pike». ordbok.uib.no. Besøkt 15. mars 2021.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Women – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Woman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Søk på «kvinne» i norske ordbøker: Søk etter kvinne i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- «Kvinde» i Ordbog over det danske sprog
- «Kvinna“ i Svenska Akademins ordbok
- Kvinnerelaterte artikler i Pax leksikon fra 1976-82
- Kvinnerelaterte artikler i det danske Leksikon for det 21. århundre
- Oppslagsordet «Kvinna» i Nordisk familjebok fra ca. 1911 (på svensk)
