Kvinnesak

Kvinnesak betyr kampen for kvinners politiske og juridiske rettigheter, og begrepet brukes på norsk tradisjonelt om den politiske retningen som den borgerlige kvinnesaksbevegelsen med bl.a. Norsk Kvinnesaksforening (NKF) står for.[a] Kvinnesaksbevegelsen er den bevegelsen som siden 1800-tallet arbeider for kvinners politiske og juridiske rettigheter innenfor en liberaldemokratisk ramme og informert av menneskerettstenkning og liberale idealer om frihet og likhet, og som tradisjonelt hadde kvinners rett til utdanning, kvinners stemmerett og likestilling i arbeidslivet som sine viktigste saker. Hovedmålet for kvinnesaksbevegelsen er et likestilt samfunn. Kvinnesaksbevegelsen, f.eks. NKF, forstår derfor ikke kvinnesak som noen kamp mot menn.

Gina Krog var den fremste lederskikkelsen i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1880-årene og stod for en konsekvent likestillingslinje forankret i et progressivt liberalt politisk ståsted

I norsk språkbruk ble begrepet kvinnesak tradisjonelt bare brukt om den «borgerlige» eller liberale politiske kvinnebevegelsen som oppstod på 1800-tallet, til forskjell fra upolitiske/humanitære kvinneorganisasjoner, arbeiderkvinnebevegelsen og fra 1970-årene også fra den nye eller radikale kvinnebevegelsen, som distanserte seg sterkt fra kvinnesaksbevegelsen og heller ikke brukte dette begrepet. Kvinnesaksbevegelsen er dermed en del av, men også forskjellig fra, den større kvinnebevegelsen. Begrepet «feminisme» ble først allment akseptert i kvinnesaksbevegelsen i 1980-årene; inspirert av engelsk språkbruk brukes begrepet «liberal feminisme» idag også om den hovedstrømningen innen kvinnebevegelsen som kvinnesaksbevegelsen utgjør.

Kvinnesaksbevegelsen er kjennetegnet av en rettslig orientering og et fokus på den offentlige sfæren, og hadde siden 1800-tallet tradisjonelt i hovedsak en progressiv (sosial)liberal orientering, i Norge særlig knyttet til partiet Venstre, som da var landets dominerende politiske parti. Kvinnesaksbevegelsen har på 1900-tallet i økende grad vært tverrpolitisk, men med en liberaldemokratisk forankring. Kvinnesaksbevegelsen har alltid omfattet både kvinner og menn, og progressive og likestillingsorienterte menn var viktige deltakere i bevegelsen særlig i dens tidlige historie; for eksempel hadde Norsk Kvinnesaksforening et knapt flertall av mannlige stiftere og den første lederen, Hagbart Berner, var mann.

HistorieRediger

 
Eva Kolstad mente moderne kvinnesak er «en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig» og «en kamp for det frigjorte menneske»[1]

I Norge ble begrepet kvinnesak tradisjonelt brukt om den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen, med Norsk Kvinnesaksforening (NKF) som den fremste representanten i Norge. NKF innførte betegnelsen i Norge. Kvinnesaksbevegelsen hadde en eksplisitt progressiv likestillingsagenda, og var nært knyttet til partiet Venstre, i en slik grad at NKF lenge ble sett på som et «underbruk» av Venstre.[2]

Cathrine Holst har uttalt at

 Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn. 

Begrepene «kvinnesakskvinne» og den kjønnsnøytrale formen «kvinnesaksforkjemper» betegnet i norsk kontekst normalt medlemmer av NKF, men ble også brukt om medlemmer av tilsvarende organisasjoner i utlandet. Begreper som kvinnesak og kvinnesakskvinne ble ikke normalt brukt på norsk om (medlemmer av) arbeiderkvinnebevegelsen eller mer upolitiske og humanitære kvinneorganisasjoner. Begrepene ble heller ikke brukt om senere radikale kvinneorganisasjoner, som brukte andre begreper for å omtale seg selv og som i 1970-årenes diskusjon oppfattet kvinnesak som et begrep med klart borgerlige og liberaldemokratiske konnotasjoner.[4]

Hovedfokuset for NKF og den liberale kvinnesaksbevegelsen har alltid vært kvinners politiske og juridiske rettigheter, og den såkalte offentlige verden. NKF-leder Karin M. Bruzelius har uttalt at NKF med «kvinnesak» «faktisk egentlig mener likestilling», som alltid har vært NKFs hovedmål.[4] NKF-leder Eva Kolstad skrev i 1959 at «moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske».[1]

Kvinnesak og feminismeRediger

Begrepet feminisme er relativt nytt og ble f.eks. i Aschehougs Konversasjonsleksikon fra 1956 omtalt som et «mindre heldig» begrep for «kvinneemansipasjonen».[5] Den norske kvinnesaksbevegelsen representert ved NKF holdt gjennom 1970-årene fast på et begrepsmessig skille mellom kvinnesak og feminisme, og NKF mente så sent som i 1980 at feminismebegrepet kunne «skape unødige motsetningsforhold til menn», mens kvinnesak ble forstått av NKF som et mer nøytralt navn på kampen for likestilling.[6] I løpet av 1980-årene ble feminismebegrepet imidlertid etablert på norsk og andre språk som en relativt nøytral betegnelse på kampen for kvinners rettigheter i allmennspråket. Det som på norsk tradisjonelt ble kalt kvinnesak er i moderne språkbruk internasjonalt ofte kalt liberal feminisme, forstått som en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet; denne begrepsbruken har røtter først og fremst i engelsk.[7]

NoterRediger

  1. ^ Sak betyr i denne konteksten «rettigheter», jf. målsak om kampen for nynorskens stilling, «Norges sak» om kampen for Norges uavhengighet og lignende uttrykk. Norsk Kvinnesaksforening oversetter navnet til engelsk som Norwegian Association for Women's Rights.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Runar Jordåen (9. juni 2020). «Eva Kolstad». Skeivt arkiv. Besøkt 17. november 2021. 
  2. ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (bl.a. s. 35), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6
  3. ^ Hva er feminisme. Oslo: Universitetsforl. 2017. s. 42. ISBN 9788215029832. 
  4. ^ a b Elisabeth Lønnå (1996): Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913 (bl.a. s. 250), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 8205244952
  5. ^ «Feminisme», Aschehougs Konversasjonsleksikon, 1956
  6. ^ Adresseavisen. 8. mars 1980. s. 13. 
  7. ^ Maynard, Mary (1995). «Beyond the 'big three': the development of feminist theory into the 1990s». Women's History Review. 4 (3): 259–281. doi:10.1080/09612029500200089.