Wangari Maathai

Wangari Maathai
Født	Wangarĩ Muta; 1. apr. 1940; Nyeri
Død	25. sep. 2011 (71 år); Nairobi
Beskjeftigelse	Lærer, politiker
Embete	Minister of Environment of Kenya (2003–2005); Member of the National Assembly (2002–2007) ;
Akademisk grad	Bachelor of Science (1964); Master of Science (1966); ph.d. (1971)
Utdannet ved	6 oppføringer Ludwig-Maximilians-Universität München; Universitetet i Nairobi (–1971); Universitetet i Giessen; University of Pittsburgh (–1966); Benedictine College; Loreto High School, Limuru
Ektefelle	Mwangi Maathai (–1978)
Barn	Wanjira Mathai
Parti	Mazingira Green Party of Kenya
Nasjonalitet	Kolonien Kenya; Kenya
Medlem av	Alpha Kappa Alpha; Nobel Women's Initiative
Utmerkelser	16 oppføringer Nobels fredspris (2004); Ridder av Æreslegionen; Jawaharlal Nehrus pris (2005); Right Livelihood Award (1984); Petra-Kelly-prisen (2004); Sofieprisen (2004); Goldman miljøpris (1991; statsborgerskap: Kenya); Indira Gandhi-prisen (2006); The Nichols-Chancellor's Medal; NAACP Image Award – Chairman's Award; World Citizenship Award (2007); Elizabeth Blackwell Award (2008); Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000); Æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006); Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009); Edinburgh Medal (1993)
	Wangari Maathai på Commons

Wangari Muta Maathai (1940–2011) var en kenyansk miljøvernforkjemper og politiker. Hun var assisterende miljøvernminister i landet fra 2003 til 2005. Hun mottok Nobels fredspris i 2004.

Nobels fredspris
2004

Liv og virke

Bakgrunn

Wangari Maathai Wangari kom fra en kikuyufamilie fra sør for Nairobi. Hennes far var polygam - han hadde fire koner og ti barn. Rundt 1943 flyttet familien til til en farm eiid av hvite i Rift Valley, nær Nakuru, wder faren hadde funnet arbeid. Sent i 1947 vendte hun tilbake til fødelandsbyen Ihithe sammen med moren, der to av hennes brødre gikk på landsbyskolen og det ikke var noen skole på farmen der faren arbeidet. Faren forble på farmen. Da Wangari ble åtte år, begynte hun på skolen i Ihithe .

Talentet hennes ble lagt merke til av noen misjonssøstre, og hun fikk en solid utdannelse ved en kjent klosterskole i Kenya, Mathari Catholic Mission i Nyeri - hun ble rangert som den beste i klassen. Deretter gikk hun på den eneste katolske High School for jenter i Kenya, Loreto High School i Limuru.

I løpet av denne tiden ble hun flytende engelsk og konverterte til katolisismen. Hun fikk et stipendium som muliggjorde et studium i biologi i USA ved det såkalte Kennedy Airlift (Mount St. Scholastica College i Atchinson i Kansas) og fortsatte på universiteter i USA i Vest-Tyskland, og i 1971 tok hun ved i Nairobi som første kenyanske kvinne doktorgraden.^[21]

Virke

I 1977 startet hun Grønt belte-bevegelsen, etter å ha registrert den faretruende forørkningen som preget Kenya. Frem til 1993 ble 30 millioner trær plantet av bevegelsen.^[21]

Maathai hadde tre barn: Waweru, Wanjira og Muta. I 1979 skilte mannen hennes seg fra henne - med den begrunnelse at hun var «for utdannet, for sterk, for vellykket, for sta og for vanskelig å kontrollere». Maathai ble den sentrale identifikasjonsfiguren for kvinnebevegelsen i Kenya. Hun var aktiv i Kenyas nasjonale kvinneråd i Kenya fra 1976 til 1987, som hun fungerte som president for i perioden 1981-87. Hun var medlem av styret til det siste. I 1990-årene kom Maathai i opposisjon til landets diktator Daniel arap Moi på grunn av sitt engasjement for miljøvern og kvinners rettigheter, og ble flere ganger fengslet.

I desember 2002 ble Maathai innvalgt i det kenyanske parlamentet. Fra januar 2003 til november 2005 var hun landets visemiljøvernminister.

Maathai har fått sterk, men feilaktig kritikk i internasjonal presse på grunn av en misforstått uttalelse om at det er vestlige vitenskapsmenn som har laget hiv/aids-epidemien for å utrydde den sorte befolkningen.^[22]

I 2005 deltok Maathai på ISFiT, under festivaltittelen «Education. Why?».

Wangari Maathai ble diagnostisert for kreft i juli 2010. Hun døde i Nairobi, der hun fikk behandling for sykdommen.

UNESCO har inkludert Wangari Maathai i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Wangarĩ Maathai pris for skogforkjempere (Forest Champion Award)

I 2012, CPF (Collaborative Partnership on Forests), et internasjonalt konsortium med 14 organisasjoner som arbeider med internasjonale skogspørsmål, hedret Wangarĩ Maathai ved å lansere den første Wangarĩ Maathai Forest Champion Award. Den første vinneren av prisen var Narayan Kaji Shrestha.^[23]

Andre vinnere inkluderer:

2014 Martha Isabel Pati Ruiz Corzo med en hederlig omtale til Chut Wutty^[24]

2015 Gertrude Kabusimbi Kenyangi^[25]

2017 Maria Margarida Ribeiro da Silva, en brasiliansk skogbruksaktivist, for sine prestasjoner i å fremme skogforvaltning og forbedre livskvaliteten for mange Amazonas-samfunn^[26]

Priser og utmerkelser (utvalg)

1984: Right Livelihood Award (også kjent som Den alternative fredsprisen)
2004: Petra-Kelly-Preis fra Heinrich-Böll-Stiftung (april 2004)
2004: Sofieprisen, internasjonal miljøutmerkelse delt ut i Norge
2004: Nobels fredspris
2007: Indira Gandhi-prisen
2007: Livingstonemedaljen
2010: Æresdoktor ved Københavns Universitet^[27]

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 14645592n^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai^{[Hentet fra Wikidata]}
^ United Nations Convention to Combat Desertification, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 10. april 2009^{[Hentet fra Wikidata]}
^ nobelwomensinitiative.org, besøkt 9. mars 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.democracynow.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.boell.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.sofieprisen.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.goldmanprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ timesofindia.indiatimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.vanderbilt.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ naacp.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.greenbeltmovement.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.hws.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.yale.edu, besøkt 15. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.mofa.go.jp^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (på engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011.
^ Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020.
^ «FAO - News Article: New international forestry award». www.fao.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 8. mars 2021.
^ «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award». Center for International Forestry Research (på engelsk). Besøkt 8. mars 2021.
^ «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize». www.fao.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2015. Besøkt 8. mars 2021.
^ «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (på engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021.
^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.

Eksterne lenker

(en) Wangari Maathai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wangari Maathai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wangari Maathai på Internet Movie Database
(en) Wangari Maathai hos The Movie Database
(en) Wangari Maathai – Olympedia
(en) Nobels fredspris 2004 hos Nobelprize.org
(en) Wangari Maathai hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2004
(no) «Wangari Maathai – Den gærne kjerringa som ikke var så gæren», artikkel fra nrk.no

Forrige mottaker: John Pilger	Vinner av Sofieprisen (2004)	Neste mottaker: Sheila Watt-Cloutier

[hash-a9dcf25e4f4caa4e1e6ec5b28076df62637b3f90-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c5d24b69fa1188e2a4e96cfc53ddf2caf8276818-2] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d7fb0bf4298f12beca908497c787ae0a1c7100b2-3] Autorités BnF, BNF-ID 14645592n^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c24b73f3ab67b48e4863e94ed6b14dc84695f5d8-4] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8a1a775485316784fad9b889bd34848ae2077cc6-5] United Nations Convention to Combat Desertification, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 10. april 2009^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5885886438df8e6043134d6a36ed3dcee2bdf3bf-6] womensinitiative.org, besøkt 9. mars 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2aadacb799507856faaf0815929ae9a0041615fb-7] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3442573ebd268fb288e8d247b2a2f1e2ad1d731a-8] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-456befb797ba65db724addadac0d957d486a5792-9] rkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a956cc1dbf9e773ec6020041a307ee77488c9856-10] www.democracynow.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9dffe213f1ca07322cd172a0daedaa5c532f5f46-11] www.boell.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-739ab0267d0320a1d7110d6cd0e6268ca570d107-12] www.sofieprisen.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-61e799a8d22a72c31b20136a37db8dd63b791096-13] www.goldmanprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1b2e3d4b68326118f818ed2d657402f1b5bda7f9-14] timesofindia.indiatimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-81d7dce0c4388de19037122867103064c0fbaa57-15] ws.vanderbilt.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-18a388b3ad7923ed9d79ccdaf30bf6810c77ece8-16] .org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9cb8420bca72e83a930a428fc2e736bbae4a8806-17] www.greenbeltmovement.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebd9f16e59e74ccb4d9fa892e75285a137df8d53-18] www.hws.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0659ed0a644c462e6a79a72be51ee2e71507ee10-19] ws.yale.edu, besøkt 15. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-91e023f477c1f9a2f68e96b0d6262c3dbf2aafee-20] www.mofa.go.jp^{[Hentet fra Wikidata]}

[unccd-21] «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (på engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011.

[22] Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020.

[23] «FAO - News Article: New international forestry award». www.fao.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 8. mars 2021.

[24] «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award». Center for International Forestry Research (på engelsk). Besøkt 8. mars 2021.

[25] «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize». www.fao.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2015. Besøkt 8. mars 2021.

[26] «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (på engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021.

[KU-27] «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

Wangari Maathai

Født		Wangarĩ Muta 1. apr. 1940^[1]^[2]^[3]^[4] Nyeri
Død		25. sep. 2011^[1]^[2]^[3]^[4] (71 år) Nairobi
Beskjeftigelse		Lærer, politiker
Embete		Minister of Environment of Kenya (2003–2005) Member of the National Assembly (2002–2007)
Akademisk grad		Bachelor of Science (1964) Master of Science (1966) ph.d. (1971)^[5]
Utdannet ved		6 oppføringer Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Nairobi (–1971) Universitetet i Giessen University of Pittsburgh (–1966) Benedictine College Loreto High School, Limuru
Ektefelle		Mwangi Maathai (–1978)
Barn		Wanjira Mathai
Parti		Mazingira Green Party of Kenya
Nasjonalitet		Kolonien Kenya Kenya
Medlem av		Alpha Kappa Alpha Nobel Women's Initiative^[6]
Utmerkelser		16 oppføringer Nobels fredspris (2004)^[7]^[8] Ridder av Æreslegionen Jawaharlal Nehrus pris (2005)^[9] Right Livelihood Award (1984)^[10] Petra-Kelly-prisen (2004)^[11] Sofieprisen (2004)^[12] Goldman miljøpris (1991; statsborgerskap: Kenya)^[13] Indira Gandhi-prisen (2006)^[14] The Nichols-Chancellor's Medal^[15] NAACP Image Award – Chairman's Award^[16] World Citizenship Award (2007)^[17] Elizabeth Blackwell Award (2008)^[18] Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000)^[19] Æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006) Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009)^[20] Edinburgh Medal (1993)
Wangari Maathai på Commons