Wangari Maathai

tidligere kenyansk miljøvernforkjemper og politiker

Wangari Muta Maathai (født 1. april 1940 i Nyeri, Kenya, død 25. september 2011[21]) var en kenyansk miljøvernforkjemper og politiker. Hun mottok Nobels fredspris i 2004.

Wangari Maathai
FødtWangarĩ Muta
1. apr. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nyeri
Død25. sep. 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Nairobi
BeskjeftigelseBiolog, lærer, veterinær, politiker, miljøverner, aktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Environment of Kenya (2003–2005)
  • Member of the National Assembly (2002–2007) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Science (1964)
Master of Science (1966)
ph.d. (1971)[5]
Utdannet ved
EktefelleMwangi Maathai (–1978)
BarnWanjira Mathai
PartiMazingira Green Party of Kenya
NasjonalitetKolonien Kenya
Kenya
Medlem avAlpha Kappa Alpha
Nobel Women's Initiative[6]
Utmerkelser
16 oppføringer
Nobels fredspris (2004)[7][8]
Ridder av Æreslegionen
Jawaharlal Nehrus pris (2005)[9]
Right Livelihood Award (1984)[10]
Petra-Kelly-prisen (2004)[11]
Sofieprisen (2004)[12]
Goldman miljøpris (1991)[13]
Indira Gandhi-prisen (2006)[14]
The Nichols-Chancellor's Medal[15]
NAACP Image Award – Chairman's Award[16]
World Citizenship Award (2007)[17]
Elizabeth Blackwell Award (2008)[18]
Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000)[19]
Æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006)
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009)[20]
Edinburgh Medal (1993)

Nobels fredspris
2004

Maathai fikk et stipendium som muliggjorde et studium i biologi i USA og i Tyskland, og tok i 1971 som første kenyanske kvinne doktorgraden.[22] I 1977 startet hun Grønt belte-bevegelsen, etter å ha registrert den faretruende forørkningen som preget Kenya. Frem til 1993 ble 30 millioner trær plantet av bevegelsen.[22]

I 1990-årene kom Maathai i opposisjon til landets diktator Daniel arap Moi på grunn av sitt engasjement for miljøvern og kvinners rettigheter, og ble flere ganger fengslet.

I desember 2002 ble Maathai innvalgt i det kenyanske parlamentet. Fra januar 2003 til november 2005 var hun landets visemiljøvernminister.

Maathai har fått sterk, men feilaktig kritikk i internasjonal presse på grunn av en misforstått uttalelse om at det er vestlige vitenskapsmenn som har laget hiv/aids-epidemien for å utrydde den sorte befolkningen.[23]

I 2005 deltok Maathai på ISFiT, under festivaltittelen «Education. Why?».

UNESCO har inkludert Wangari Maathai i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Wangarĩ Maathai pris for skogforkjempere (Forest Champion Award) rediger

I 2012, CPF (Collaborative Partnership on Forests), et internasjonalt konsortium med 14 organisasjoner som arbeider med internasjonale skogspørsmål, hedret Wangarĩ Maathai ved å lansere den første Wangarĩ Maathai Forest Champion Award. Den første vinneren av prisen var Narayan Kaji Shrestha.[24]

Andre vinnere inkluderer:

  • 2015 Gertrude Kabusimbi Kenyangi[26]
  • 2017 Maria Margarida Ribeiro da Silva, en brasiliansk skogbruksaktivist, for sine prestasjoner i å fremme skogforvaltning og forbedre livskvaliteten for mange Amazonas-samfunn[27]

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14645592n[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ United Nations Convention to Combat Desertification, web.archive.org, besøkt 10. april 2009[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ nobelwomensinitiative.org, besøkt 9. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.democracynow.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.boell.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.sofieprisen.no[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.goldmanprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ timesofindia.indiatimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ news.vanderbilt.edu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ naacp.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.greenbeltmovement.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.hws.edu[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ news.yale.edu, besøkt 15. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.mofa.go.jp[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10030086
  22. ^ a b «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011. 
  23. ^ Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020. 
  24. ^ «FAO - News Article: New international forestry award». www.fao.org (engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 8. mars 2021. 
  25. ^ «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award». Center for International Forestry Research (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  26. ^ «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize». www.fao.org (engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2015. Besøkt 8. mars 2021. 
  27. ^ «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021. 
  28. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
John Pilger
Vinner av Sofieprisen
Neste mottaker:
Sheila Watt-Cloutier