Wangari Maathai

Wangari Maathai
Født	Wangarĩ Muta; 1. apr. 1940; Nyeri
Død	25. sep. 2011 (71 år); Nairobi
Beskjeftigelse	6 oppføringer Biolog, lærer, veterinær, politiker, miljøverner, politisk aktivist
Embete	Member of the National Assembly, minister of environment of Kenya (2003–2005)
Akademisk grad	Bachelor of Science (1964), M.Sc (1966), ph.d. (1971)
Utdannet ved	6 oppføringer Loreto High School, Limuru, Benedictine College, University of Pittsburgh, Universitetet i Giessen, Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Nairobi (–1971)
Barn	Wanjira Mathai
Parti	Mazingira Green Party of Kenya
Nasjonalitet	Kenya Colony, Kenya
Medlem av	Alpha Kappa Alpha, Nobel Women's Initiative
Utmerkelser	15 oppføringer Nobels fredspris (2004), ridder av Æreslegionen, Jawaharlal Nehrus pris (2005), Right Livelihood Award (1984), Petra-Kelly-prisen (2004), Sofieprisen (2004), Goldman miljøpris (1991), Indira Gandhi-prisen (2006), The Nichols-Chancellor's Medal, NAACP Image Award – Chairman's Award, World Citizenship Award (2007), Elizabeth Blackwell Award (2008), Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000), æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006), storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009)
	Wangari Maathai på Commons

Wangari Muta Maathai (født 1. april 1940 i Nyeri, Kenya, død 25. september 2011^[19]) var en kenyansk miljøvernforkjemper og politiker. Hun mottok Nobels fredspris i 2004.

Nobels fredspris
2004

Maathai fikk et stipendium som muliggjorde et studium i biologi i USA og i Tyskland, og tok i 1971 som første kenyanske kvinne doktorgraden.^[20] I 1977 startet hun Grønt belte-bevegelsen, etter å ha registrert den faretruende forørkningen som preget Kenya. Frem til 1993 ble 30 millioner trær plantet av bevegelsen.^[20]

I 1990-årene kom Maathai i opposisjon til landets diktator Daniel arap Moi på grunn av sitt engasjement for miljøvern og kvinners rettigheter, og ble flere ganger fengslet.

I desember 2002 ble Maathai innvalgt i det kenyanske parlamentet. Fra januar 2003 til november 2005 var hun landets visemiljøvernminister.

Maathai har fått sterk, men feilaktig kritikk i internasjonal presse på grunn av en misforstått uttalelse om at det er vestlige vitenskapsmenn som har laget hiv/aids-epidemien for å utrydde den sorte befolkningen.^[21]

I 2005 deltok Maathai på ISFiT, under festivaltittelen «Education. Why?».

UNESCO har inkludert Wangari Maathai i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Wangarĩ Maathai pris for skogforkjempere (Forest Champion Award)Rediger

I 2012, CPF (Collaborative Partnership on Forests), et internasjonalt konsortium med 14 organisasjoner som arbeider med internasjonale skogspørsmål, hedret Wangarĩ Maathai ved å lansere den første Wangarĩ Maathai Forest Champion Award. Den første vinneren av prisen var Narayan Kaji Shrestha.^[22]

Andre vinnere inkluderer:

2014 Martha Isabel Pati Ruiz Corzo med en hederlig omtale til Chut Wutty^[23]

2015 Gertrude Kabusimbi Kenyangi^[24]

2017 Maria Margarida Ribeiro da Silva, en brasiliansk skogbruksaktivist, for sine prestasjoner i å fremme skogforvaltning og forbedre livskvaliteten for mange Amazonas-samfunn^[25]

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

1984: Right Livelihood Award (også kjent som Den alternative fredsprisen)
2004: Petra-Kelly-Preis fra Heinrich-Böll-Stiftung (april 2004)
2004: Sofieprisen, internasjonal miljøutmerkelse delt ut i Norge
2004: Nobels fredspris
2007: Indira Gandhi-prisen
2007: Livingstonemedaljen
2010: Æresdoktor ved Københavns Universitet^[26]

ReferanserRediger

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 14645592n^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.democracynow.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.boell.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.sofieprisen.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.goldmanprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ timesofindia.indiatimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.vanderbilt.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ naacp.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.greenbeltmovement.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.hws.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.yale.edu, besøkt 15. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.mofa.go.jp^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10030086
^ ^a ^b «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011.
^ Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020.
^ «FAO - News Article: New international forestry award» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.
^ «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.
^ «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.
^ «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021.
^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.

Eksterne lenkerRediger

(en) Wangari Maathai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wangari Maathai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wangari Maathai på Internet Movie Database
(en) Wangari Maathai hos The Movie Database
(en) Wangari Maathai – Olympedia
(en) Nobels fredspris 2004 hos Nobelprize.org
(en) Wangari Maathai hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2004
(no) «Wangari Maathai – Den gærne kjerringa som ikke var så gæren», artikkel fra nrk.no

Forrige mottaker:
John Pilger

Vinner av Sofieprisen

(2004)

Neste mottaker:
Sheila Watt-Cloutier

[hash-a9dcf25e4f4caa4e1e6ec5b28076df62637b3f90-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c5d24b69fa1188e2a4e96cfc53ddf2caf8276818-2] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d7fb0bf4298f12beca908497c787ae0a1c7100b2-3] Autorités BnF, BNF-ID 14645592n^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c24b73f3ab67b48e4863e94ed6b14dc84695f5d8-4] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2aadacb799507856faaf0815929ae9a0041615fb-5] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3442573ebd268fb288e8d247b2a2f1e2ad1d731a-6] www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-456befb797ba65db724addadac0d957d486a5792-7] rkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a956cc1dbf9e773ec6020041a307ee77488c9856-8] www.democracynow.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9dffe213f1ca07322cd172a0daedaa5c532f5f46-9] www.boell.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-739ab0267d0320a1d7110d6cd0e6268ca570d107-10] www.sofieprisen.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-61e799a8d22a72c31b20136a37db8dd63b791096-11] www.goldmanprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1b2e3d4b68326118f818ed2d657402f1b5bda7f9-12] timesofindia.indiatimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-81d7dce0c4388de19037122867103064c0fbaa57-13] ws.vanderbilt.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-18a388b3ad7923ed9d79ccdaf30bf6810c77ece8-14] .org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9cb8420bca72e83a930a428fc2e736bbae4a8806-15] www.greenbeltmovement.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebd9f16e59e74ccb4d9fa892e75285a137df8d53-16] www.hws.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0659ed0a644c462e6a79a72be51ee2e71507ee10-17] ws.yale.edu, besøkt 15. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-91e023f477c1f9a2f68e96b0d6262c3dbf2aafee-18] www.mofa.go.jp^{[Hentet fra Wikidata]}

[19] ttp://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10030086

[unccd-20] «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011.

[21] Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020.

[22] «FAO - News Article: New international forestry award» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.

[23] «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.

[24] «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021.

[25] «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021.

[KU-26] «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.

[19]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

Wangari Maathai

Født		Wangarĩ Muta 1. apr. 1940^[1]^[2]^[3]^[4] Nyeri
Død		25. sep. 2011^[1]^[2]^[3]^[4] (71 år) Nairobi
Beskjeftigelse		6 oppføringer Biolog, lærer, veterinær, politiker, miljøverner, politisk aktivist
Embete		Member of the National Assembly, minister of environment of Kenya (2003–2005)
Akademisk grad		Bachelor of Science (1964), M.Sc (1966), ph.d. (1971)
Utdannet ved		6 oppføringer Loreto High School, Limuru, Benedictine College, University of Pittsburgh, Universitetet i Giessen, Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Nairobi (–1971)
Barn		Wanjira Mathai
Parti		Mazingira Green Party of Kenya
Nasjonalitet		Kenya Colony, Kenya
Medlem av		Alpha Kappa Alpha, Nobel Women's Initiative
Utmerkelser		15 oppføringer Nobels fredspris (2004)^[5]^[6], ridder av Æreslegionen, Jawaharlal Nehrus pris (2005)^[7], Right Livelihood Award (1984)^[8], Petra-Kelly-prisen (2004)^[9], Sofieprisen (2004)^[10], Goldman miljøpris (1991)^[11], Indira Gandhi-prisen (2006)^[12], The Nichols-Chancellor's Medal^[13], NAACP Image Award – Chairman's Award^[14], World Citizenship Award (2007)^[15], Elizabeth Blackwell Award (2008)^[16], Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000)^[17], æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006), storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009)^[18]
Wangari Maathai på Commons