Ludwig-Maximilians-Universität München
Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) er et av Tysklands største universiteter og ligger i Bayerns hovedstad München. Det er oppkalt etter sine grunnleggere, hertug Ludwig den rike og kurfyrste (senere konge) Maximilian IV av Bayern.
 | |||||
 | |||||
| Grunnlagt | 1472 | ||||
| Rektor | 7 oppføringer
Karl Gayer (1889–1890), Friedrich Thiersch (1829–1830), Joseph Franz von Allioli (1830–1831), Hieronymus Bayer (1831–1832), Johann Adam Oberndorfer (1832–1833), Johann Nepomuk von Ringseis (1833–1834), Thaddäus Siber (1834–1835)
 |
||||
| Beliggenhet | Landshut (1800–1826), Ingolstadt (1472–1800), München (1826–) |
||||
| Studenter | 50 918 (2017) | ||||
| Ansatte | 14 083 (2015) | ||||
| Medlemskap | ORCID,[1] European University Association[2] | ||||
 Ludwig-Maximilians-Universität München 48°09′03″N 11°34′49″Ø | |||||
OverblikkRediger
Universitetet har omkring 44 000 studenter, 700 professorer og 12 000 øvrige medarbeidere fordelt på 18 fakulteter.[trenger referanse]
Ved universitetet tilbys en rekke fag som ikke finnes i det nordlige Tyskland. Innen rettsvitenskap kan man f.eks. ta en grad i rettene, dvs. både kanonisk (katolsk) og verdslig rett.
Universitetet er ikke et campus-universitet, men er fordelt på en rekke bygninger over hele byen.
Universitetet har fostret 26 nobelprisvinnere og ansees ved siden av bl.a. Heidelberg-universitetet som et av Tysklands beste universiteter.
HistorieRediger
Universitetet ble grunnlagt i 1472 i Ingolstadt med pavelig tillatelse som første bayerske universitet (Würzburg, som hadde et universitet siden 1402, tilhørte da ikke Bayern).
En av de mest betydningsfulle rektorer i universitetets historie var den hellige jesuitten Petrus Canisius på midten av 1500-tallet.
Kurfyrst Maximilian IV av Bayern flyttet i 1800 universitetet til Landshut. 26 år senere, i 1826, ble det flyttet til hovedstaden München av kong Ludwig I av Bayern.
1894–1896 studerte Edith Hamilton og hennes søster Alice Hamilton i Tyskland, først i Leipzig og deretter i München. De ble da de første kvinnelige studentene. Den senere pave Benedikt XVI studerte ved universitetet på 1950-tallet, og tok her sin doktorgrad og habilitasjon.
FakulteterRediger
- 01 Katholische Theologie
- 02 Evangelische Theologie
- 03 Rechtswissenschaften
- 04 Betriebswirtschaftslehre
- 05 Volkswirtschaftslehre
- 07 Medizin (inkl. Zahnmedizin)
- 08 Tiermedizin
- 09 Geschichts- und Kunstwissenschaften
- 10 Philosophie, Wissenschaftstheorie und Religionswissenschaft
- 11 Psychologie und Pädagogik
- 12 Kulturwissenschaften
- 13/14 Sprach- und Literaturwissenschaften
- 15 Sozialwissenschaften
- 16 Mathematik, Informatik und Statistik
- 17 Physik
- 18 Chemie und Pharmazie
- 19 Biologie
- 20 Geowissenschaften
Kjente alumniRediger
NobelprisvinnereRediger
- Adolf von Baeyer, (kjemi 1909)
- Hans Bethe, (fysikk 1967)
- Gerd Binnig, (fysikk 1986)
- Günter Blobel, (fysiologi eller medisin 1999)
- Konrad Emil Bloch, (fysiologi eller medisin 1964)
- Eduard Buchner, (kjemi 1907)
- Peter Debye, (kjemi 1936)
- Ernst Otto Fischer, (kjemi 1973)
- Hans Fischer, (kjemi 1930)
- Karl von Frisch, (fysiologi eller medisin 1973)
- Theodor W. Hänsch, (fysikk 2005)
- Werner Heisenberg, (fysikk 1932)
- Gustav Hertz, (fysikk 1926)
- Wolfgang Ketterle, (fysikk 2001)
- Hans Adolf Krebs, (fysiologi eller medisin 1953)
- Richard Kuhn, (kjemi 1938)
- Max von Laue, (fysikk 1914)
- Otto Loewi, (fysiologi eller medisin 1936)
- Feodor Lynen, (fysiologi eller medisin 1964)
- Wolfgang Pauli, (fysikk 1945)
- Max Planck, (fysikk 1918)
- Wilhelm Conrad Röntgen, (fysikk 1901)
- Bert Sakmann, (fysiologi eller medisin 1991)
- Johannes Stark, (fysikk 1919)
- Heinrich Wieland, (kjemi 1927)
- Wilhelm Wien, (fysikk 1911)
- Richard Willstätter, (kjemi 1915)
Politikere og andreRediger
- Pave Benedikt XVI
- Valdas Adamkus, Litauens president (1998-2003, 2004-)
- Konrad Adenauer, Tysklands kansler (1949–1963)
- Karl Carstens, Tysklands president (1979–1984)
- Gustav Heinemann, Tysklands president (1969–1974)
- Roman Herzog, Tysklands president (1994–1999)
- Theodor Heuss, Tysklands president (1949–1959)
- Manfred Wörner, NATOs generalsekretær (1988–1994)
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ludwig-Maximilians-Universität München – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.lmu.de/ – offisiell side
- https://web.archive.org/web/20041105010522/http://www.ansa.no/ansa_templates/Page.asp?id=4925 - informasjon om studier i München fra ANSA
- ^ https://orcid.org/members/0010f00002HGkaiAAD-ludwig-maximilian-universitaet.
- ^ https://eua.eu/about/member-directory.html; besøksdato: 16. juli 2019.