Eduard Buchner

Eduard Buchner (født 20. mai 1860 i München, død 13. august 1917 ved Focșani i Romania) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1907 for sitt arbeid med fermentering.

Eduard Buchner
Eduardbuchner.jpg
Født20. mai 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død13. aug. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Focșani[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Biokjemiker, kjemiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München, Technische Universität München, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-NürnbergRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Adolf BaeyerRediger på Wikidata
Ektefelle Lotte StahlRediger på Wikidata
Søsken Hans BuchnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske keiserrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Focsani German Soldiers CemeteryRediger på Wikidata
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher LeopoldinaRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1907)[8][9], Liebig-Denkmünze (1905)Rediger på Wikidata
InstitusjonerEberhard-Karls-Universität Tübingen
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Universitetet i Wrocław
Humboldt-Universität zu Berlin
Ludwig-Maximilians-Universität München
FagfeltKjemi, biokjemi
Kjent forMannichreaksjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1907

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Buchner ble født i München som sønn av en lege og professor i rettsmedisin. Også hans bror Hans Buchner ble lege.

KarriereRediger

Buchner ble professor i kjemi ved landbrukshøgskolen i Berlin i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren organisk kjemi og gjæringskjemi, men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der å bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forårsaket av et enzym produsert av denne soppen som Buchner benevnte zymas. Det er mulig å fremstille en fullstendig cellefri saft fra gjær, med det formål å fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.

Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstående medarbeider Jakob Meisenheimer, som senere ble professor i Greifswald. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med Nobelprisen i kjemi. Etter dette ble han kalt til professor 1909 i Breslau og i 1911 til Würzburg.[trenger referanse]

Ved utbruddet av første verdenskrig ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet.[trenger referanse] Idet universitetsmiljøet i Würzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Würzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, «slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt».[trenger referanse] Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.

Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne.[trenger referanse] Han ble alvorlig såret den 11. august 1917 ved Focșani i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet på soldatgravlunden ved Focșani.

VerkerRediger

  • Eduard Buchner (1897). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen (Vorläufige Mitteilung). s. 117–124. 
  • Eduard Buchner, Rudolf Rapp (1899). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen. s. 2086. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 3302[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 9923[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012663[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бухнер Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1907», verkets språk engelsk, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • (de) Friedrich Klemm: «Buchner, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 705 (digitalisering).
  • Robert Kohler (1971). The background to Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 35–61. 
  • Robert Kohler (1972). The reception of Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 327–353. 
  • Lothar Jaenicke: Hundert Jahre Nobelpreis an Eduard Buchner, den Begründer der Biochemie im Reagenzglas, damit der experimentell-molekularen Biowissenschaften. In: Angewandte Chemie. 2007, 119, S. 6900–6905. (Reihe: Essay)

Eksterne lenkerRediger