Nobelprisen i kjemi

Artikkelen inngår i serien om

Nobelprisene


Alfred Nobel

Fred (mottakere)

Fysikk (mottakere)

Kjemi (mottakere)

Litteratur (mottakere)

Medisin (mottakere)

Prisen i økonomi til minne om Nobel (mottakere)

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene. Det er Kungliga Vetenskapsakademien som hvert år i begynnelsen av oktober vedtar hvem som har vunnet årets nobelpris. Prisen har vært utdelt siden 1901.

Medalje og diplom

rediger

Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum.[1] Medaljen er i gull (inntil 1979 i 23 karat, deretter i 18 karat) og er 66 mm i diameter. På adversen bærer medaljen Alfred Nobels venstrevendte portrett. Til venstre står innskriften «ALFR • / NOBEL» over to linjer og til høyre over seks linjer innskriften «NAT• / MDCCC / XXXIII / OB • / MDCCC / XCVI» (Nobels fødselsår 1833 og dødsår 1896). Reversen bærer et motiv der en kvinnefigur med en dokumentrull avslører en annen kvinnefigur med overflødighetshorn. Figurene representerer vitenskapen og naturen. Motivet er flankert av den sunkne innskriften «NATURA» til venstre og «SCIENTIA» til høyre. Det hele er omgitt av omskriften «INVENTAS • VITAM • IUVAT EXCOLUISSE • PER • ARTES» i øvre bue og «REG • ACAD • SCIENT • SUEC •» i nedre bue. Innskriften i øvre bue er et sitat fra Vergils verk Æneiden: «inventas vitam juvat excoluisse per artes», som betyr «og de som forbedret livet på jorden med sine nyvunnede ferdigheter»."[2] Innskriften i nedre bue er latin for Kungliga Vetenskapsakademien, som plukker ut prisvinneren. Medaljen er utformet av Erik Lindberg i 1902.

Medaljen for prisene i fysikk og kjemi er identiske, mens medaljene for medisin og litteratur har identisk advers, mens ulik revers. Medaljen for fredsprisen har en helt egen utforming av både advers og revers.

Det eksisterer eksemplar av medaljen i sølv og forgylt sølv, blant annet i muséer og samlinger. For prisvinnernes familiemedlemmer lages det inntil fem medaljer i forgylt bronse. Medaljene er laget ved det svenske Myntverket.

Diplomet for prisvinnerne i medisin består av to deler, en side med prisens og prisvinnerens detaljer påskrevet og en kunstnerisk billedside, som hvert år utformes av en ny kunstner.[3]

Prisvinnere

rediger

Den første nobelprisen i kjemi ble tildelt Jacobus Henricus van 't Hoff fra Nederland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, en diplom og en pengesum som har variert gjennom årene.[4] I 1901 mottok Röntgen 150 782 svenske kroner, som tilsvarer ca. 7 730 000 svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Y. Tsien, som delte prispengene på 10 000 000 svenske kroner.[5] Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896.[6]

Minst 25 mottakere har mottatt nobelprisen for bidrag innen feltet organisk kjemi, mer enn noe annet felt innen kjemi.[7] To vinnere av nobelprisen i kjemi, tyskerne Richard Kuhn (1938) og Adolf Butenandt (1939), ble nektet av den tyske regjeringen å motta prisen. De mottok senere nobelprisdiplomet og medaljen, men ikke prispengene. Frederick Sanger er den eneste mottakeren som har vunnet prisen to ganger, i 1958 og 1980. To andre har også vunnet nobelprisen i andre felt; Marie Curie (fysikk i 1903 og kjemi i 1911) og Linus Carl Pauling (kjemi i 1954 og fred i 1962).[8] Per 2010 har prisen blitt tildelt 159 personer. Der har vært åtte år hvor nobelprisen i kjemi ikke har blitt tildelt.

Referanser

rediger
  1. ^ Lars O. Lagerqvist: Nobel Medals, Stockholm: The Royal Coin Cabinet, 2001.
  2. ^ The Nobel Medal for Physics and Chemistry, Nobelprize.org, besøkt 4. 9. 2010.
  3. ^ Birgitta Lemmel: The Nobel Diplomas, Nobelprize.org, besøkt 5.9. 2010.
  4. ^ «Nobelprisen» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  5. ^ «Nobelprispengene» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  6. ^ «Nobelprisseremoniene» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  7. ^ Malmström, Bo G.; Bertil Andersson (3. desember 2001). «The Nobel Prize in Chemistry: The Development of Modern Chemistry». Nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2008. 
  8. ^ «Women Nobel Laureates». Nobelprize.org. Besøkt 7. oktober 2008. 

Eksterne lenker

rediger