Alfred Nobel

svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop

Alfred Bernhard Nobel (1833–1896) var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop som innstiftet Nobelprisen ved en testamentarisk gave.

Alfred Nobel
Nobel i ca. 1883
FødtAlfred Bernhard Nobel
21. okt. 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[2][5]
Jakob och Johannes församling (Stockholm)[2]
Død10. des. 1896[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (63 år)
Sanremo (Italia)[9][3]
BeskjeftigelseKjemiker, industrieier, filantrop, fotograf, våpenprodusent, ingeniør, naturviter Rediger på Wikidata
FarImmanuel Nobel[2]
MorCaroline Andrietta Ahlsell[2]
SøskenLudvig Nobel[7]
Robert Nobel[7]
Emil Oskar Nobel
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1896–)[10][11][12]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser
10 oppføringer
National Inventors Hall of Fame (1998)[13]
Offiser av Æreslegionen[14]
Ridder av Nordstjerneordenen[14]
Offiser av Italias kroneorden[14]
Officer of the Imperial Order of the Rose[14]
Offiser av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden[14]
John Fritz-medaljen (1910)[15]
Ridder av Æreslegionen[14]
Offiser av Sydkorsordenen[14]
Æreslegionen
FagfeltKjemiker, ingeniør, oppfinner
Kjent forNobelprisen
dynamitt
Signatur
Alfred Nobels signatur

Byste av Alfred Nobel foran Nobelinstituttet i Oslo.

Tidligere år og utdannelse

rediger

Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872), og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg, hvor faren hadde startet en fabrikk noen år tidligere.[16]

Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere. Snart behersket han fire fremmedspråk (russisk, engelsk, tysk og fransk), og han viste store evner i kjemi.

I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt, etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle.

Oppfinner og forretningsmann

rediger

Som oppfinner fikk Alfred Nobel 355 patenter.[17]

Testamentet og Nobelprisen

rediger

I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – nobelprisene.[18] I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden.[19]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Nobel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0008/C I a/21 (1828-1844), bildid: C0054707_00124», side(r) 174, besøkt 22. april 2018, «Alfred Bernhard, Nobel Emanuel Conducteur och dess hustru Carolina A? Ahlfelt 30 år»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ragnhild Lundström, «Alfred B Nobel», side(r) 97, Svensk biografisk leksikon-ID 8143, del av Issue 27 (1990-1991), besøkt 17. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43966, oppført som Alfred Bernhard Nobel[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «nobelprize.org: Alfred Nobel 1833-1896 Established the Nobel Prizes "for the Greatest Benefit to Mankind"», besøkt 16. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Alfred Nobel 1833-1896Established the Nobel Prizes "for the Greatest Benefit to Mankind"»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Alfred B Nobel», Svensk biografisk leksikon-ID 8143[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Roglo, Roglo person ID p=alfred;n=nobel[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «Alfred Nobel Timeline»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 66 – Alfred Nobel», besøkt 5. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Nobel, ALFRED BERNHARD, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 28. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ oppført som NOBEL ALFRED NOBEL★ 21/10 1833 ✝ 10/12 1896, Swedish Gravestone ID 353855, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ National Inventors Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame ID alfred-nobel[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e f g phaleristica.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.smenet.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Immanuel Nobel» (på svensk). Riksarkivet (Sverige). Besøkt 13. oktober 2024. 
  17. ^ «BBC - History - Historic Figures: Alfred Nobel (1833-1896)». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  18. ^ «Alfred Nobels testamente». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 4. april 2013. 
  19. ^ «Nobel Peace Prize Laureates». Oxford Reference (på engelsk). Besøkt 25. mai 2022. 

Litteratur

rediger
  • «Nobel, Alfred Bernhard» i Encyclopædia Britannica, 1911-utgaven
  • Schück, H og Sohlman, R., (1929). The Life of Alfred Nobel. London: William Heineman Ltd.
  • Alfred Nobel US Patent No 78,317, datert 26. mai 1868
  • Evlanoff, M. og Fluor, M. Alfred Nobel – The Loneliest Millionaire. Los Angeles, Ward Ritchie Press, 1969.
  • Sohlman, R. The Legacy of Alfred Nobel, oversatt av Schubert E. London: The Bodley Head, 1983 (svensk original: Ett Testamente, publisert 1950).
  • Jorpes, J.E. «Alfred Nobel». British Medical Journal, 3. januar 1959, 1(5113): 1–6.
  • Sri Kantha, S. Alfred «Nobel's unusual creativity; an analysis». Medical Hypotheses, april 1999; 53(4): 338–344.
  • Sri Kantha, S. «Could nitroglycerine poisoning be the cause of Alfred Nobel's anginal pains and premature death?» Medical Hypotheses, 1997; 49: 303–306.

Eksterne lenker

rediger