Åpne hovedmenyen
Nobelprisen i fysikk ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895.

Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i fysikk tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm til forskere i de ulike feltene i fysikk. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin.[1][a] Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien.[2]

Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert gjennom årene.[3] I 1901 mottok Röntgen 150 782 svenske kroner, som tilsvarer ca. 7 730 000 svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa og Yoichiro Nambu, som delte prispengene på 10 000 000 svenske kroner.[4] Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896.[5]

John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger – i 1956 og 1972 – mens Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag – fysikk i 1903 og kjemi i 1911. William Lawrence Bragg ble den yngste nobelprisvinneren gjennom tidene da han ble tildelt prisen i 1915, i en alder av 25.[6] To kvinner har mottatt prisen – Marie Curie og Maria Goeppert-Mayer (1963) – noe som er færrest blant de opprinnelige fem Nobelprisene.[7] Per 2014 har prisen blitt tildelt 198 personer, og der har vært seks år hvor Nobelprisen i fysikk ikke har blitt tildelt (1916, 1931, 1934, og 1940–42).

MottakereRediger

År Vinnere Land[b] Begrunnelse
1901   Wilhelm Conrad Röntgen Tyskland «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har gjort ved oppdagelsen av strålingen som senere ble oppkalt etter ham»[8]
1902   Hendrik Antoon Lorentz Nederland «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved sine undersøkelser av magnetisme i forbindelse med strålingsfenomener»[9]
  Pieter Zeeman Nederland
1903   Antoine Henri Becquerel Frankrike «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har utført ved hans oppdagelse av spontan radioaktivitet»[10]
  Pierre Curie Frankrike «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved deres felles forskning på strålingsfenomener oppdaget av professor Henri Becquerel»[10]
  Marie Curie Polen
Frankrike
1904   John William Strutt Storbritannia «for hans forskning på tettheten i de viktigste gassene og for oppdagelsen av argon i forbindelse med disse studiene»[11]
1905   Philipp von Lenard Tyskland «for hans arbeid med katodestråler»[12]
1906   Joseph John Thomson Storbritannia «i anerkjennelse av den store verdien av hans teoretiske og eksperimentelle undersøkelser på overføring av elektrisitet med gasser»[13]
1907   Albert Abraham Michelson USA «for hans optiske presisjonsinstrumenter og den spektroskopiske og meteorologiske forskningen utført ved hjelp av disse»[14]
1908   Gabriel Lippmann Frankrike «for hans måte å gjengi farger fotografisk basert på fenomenet interferens»[15]
1909   Guglielmo Marconi Italia «i anerkjennelse av deres bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafen»[16]
  Karl Ferdinand Braun Tyskland
1910   Johannes Diderik van der Waals Nederland «for hans arbeid med tilstandsligninger for gasser og væsker»[17]
1911   Wilhelm Wien Tyskland «for hans oppdagelser i forbindelse med lovene om varmeutstråling»[18]
1912   Nils Gustaf Dalén Sverige «for sin oppfinnelse av automatiske ventiler konstruert for å brukes i kombinasjon med gassakkumulatorer i fyr og bøyer»[19]
1913   Heike Kamerlingh-Onnes Nederland «for hans forskning på egenskapene til materie ved lave temperaturer, som blant annet ledet til produksjon av flytende helium»[20]
1914   Max von Laue Tyskland «for oppdagelsen av diffraksjon av røntgenstråler ved krystaller»,[21] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi
1915   William Henry Bragg Storbritannia «for innsatsen i analysen av krystallstruktur ved hjelp av røntgenstråling»,[22] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi
  William Lawrence Bragg Storbritannia
1916 Ingen tildeling[c]
1917   Charles Glover Barkla Storbritannia «for hans oppdagelse av elementers karakteristiske røntgenstråling»,[23] et viktig skritt i utviklingen av røntgenspektroskopi
1918   Max Planck Tyskland "i anerkjennelse av de arbeidene han utførte for fysikkens fremgang ved hans oppdagelse av kvanteenergi "[24]
1919   Johannes Stark Tyskland «for hans oppdagelse av Dopplereffekt i kanalstråler og deling av spektrallinjer i elektriske felt»[25]
1920   Charles Édouard Guillaume Sveits «i anerkjennelse av de arbeidene han har utført med presisjonsmålinger i fysikk ved hans oppdagelser av uregelmessigheter i nikkel-stål-legeringer»[26]
1921   Albert Einstein Tyskland «for hans bidrag til teoretisk fysikk, og spesielt for sin oppdagelse av loven om den fotoelektriske effekten»[27]
1922   Niels Bohr Danmark «for hans bidrag til forskning på atomenes struktur og strålingen som kommer fra dem»[28]
1923   Robert Andrews Millikan USA «for hans arbeid med den elementære ladningen for elektrisitet og på den fotoelektriske effekten»[29]
1924   Manne Siegbahn Sverige «for hans funn og forskning innen røntgenspektroskopi»[30]
1925   James Franck Tyskland «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom»[31]
  Gustav Hertz Tyskland
1926   Jean Baptiste Perrin Frankrike «for hans arbeid med den usammenhengende strukturen i materie, og særlig for hans oppdagelse av sedimentær likevekt»[32]
1927   Arthur Holly Compton USA «for oppdagelsen av effekten oppkalt etter ham»[33]
  Charles Thomson Rees Wilson Storbritannia «for hans metode for å gjøre banen til elektrisk ladede partikler synlige ved kondensasjon av damp»[33]
1928   Owen Willans Richardson Storbritannia «for hans arbeid med det termioniske fenomenet og spesielt for oppdagelsen av loven som er oppkalt etter ham»[34]
1929   Louis de Broglie Frankrike «for oppdagelsen av elektronets naturlige bølger»[35]
1930   Venkata Raman India «for sitt arbeid med lysets spredning, og for effekten oppkalt etter ham»[36]
1931 Ingen tildeling[b]
1932   Werner Heisenberg Tyskland «for grunnleggelsen av kvantemekanikk, hvis anvendelse blant annet har ført til oppdagelse av allotropiske former for hydrogen»[37]
1933   Erwin Schrödinger Østerrike «for oppdagelsen av nye produktive former for atomteori»[38]
  Paul Dirac Storbritannia
1934 Ingen tildeling[c]
1935   James Chadwick Storbritannia «for oppdagelsen av nøytron»[39]
1936   Victor Franz Hess Østerrike «for oppdagelsen av kosmisk stråling»[40]
Carl David Anderson USA «for oppdagelsen av positron»[40]
1937   Clinton Davisson USA «for deres eksperimentelle oppdagelse av elektronavbøyning i krystaller»[41]
  George Paget Thomson Storbritannia
1938   Enrico Fermi Italia «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling, og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»[42]
1939   Ernest Lawrence USA «for oppfinnelsen av syklotronen og for hans fremstilling og forskning på transurane grunnstoffer som syklotronen muliggjorde»[43]
1940 Ingen tildeling[d]
1941 Ingen tildeling[d]
1942 Ingen tildeling[d]
1943   Otto Stern USA «for hans bidrag til utviklingen av den molekylære strålingsmetoden og hans oppdagelse av det magnetiske momentet til protonet»[44]
1944   Isidor Isaac Rabi USA «for hans resonansmetode for å ta opp de magnetiske egenskapene til atomkjerner»[45]
1945   Wolfgang Pauli Østerrike «for oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet, også kalt Paulis eksklusjonsprinsipp»[46]
1946   Percy Williams Bridgman USA «for oppfinnelsen av et apparat for å produsere ekstremt høyt trykk, og for de funn han gjorde innen høytrykkfysikk ved hjelp av dette»[47]
1947   Edward Victor Appleton Storbritannia «for hans forskning på fysikken i den øvre atmosfæren, og spesielt for oppdagelsen av det såkalte Appleton-laget»[48]
1948   Patrick Maynard Stuart Blackett Storbritannia «for hans utvikling av Wilsonkammermetoden, og hans etterfølgende oppdagelser innen kjernefysisk og kosmisk stråling»[49]
1949   Hideki Yukawa Japan «for hans spådom om eksistensen av mesoner på grunnlag av teoretisk arbeid med kjernefysiske krefter»[50]
1950   Cecil Powell Storbritannia «for hans utvikling av den fotografiske metoden for å studere kjernefysiske prosesser og hans oppdagelser av mesoner ved bruk av denne metoden»[51]
1951   John Cockcroft Storbritannia «for deres pionerarbeid med omdanning av atomkjerner med kunstig akselererte atompartikler»[52]
  Ernest Walton Irland
1952   Felix Bloch USA «for deres utvikling av nye metoder for kjernemagnetiske presisjonsmålinger og funn i forbindelse med dette»[53]
  Edward Mills Purcell USA
1953   Frits Zernike Nederland «for hans demonstrasjon av kontrastfasemetoden, spesielt for sin oppfinnelse av fasekontrastmikroskopet»[54]
1954   Max Born Storbritannia «for hans grunnleggende forskning på kvantemekanikk, spesielt for hans statistiske tolkning av bølgefunksjonen»[55]
  Walther Bothe Vest-Tyskland «for koinsidensmetoden og hans oppdagelser gjort derav»[55]
1955   Willis Eugene Lamb USA «for hans oppdagelser vedrørende finstrukturen i hydrogenets spektrum»[56]
  Polykarp Kusch USA «for hans presisjonsmålinger av elektronenes magnetiske moment»[56]
1956   John Bardeen USA «for deres forskning på halvledere og deres oppdagelser av transistoreffekten»[57]
  Walter Houser Brattain USA
  William Shockley USA
1957   Tsung-Dao Lee Folkerepublikken Kina «for deres gjennombrytende undersøkelse av den såkalte paritetlovene som hadde ledet til viktig oppdagelser om elementærpartikler»[58]
  Chen Ning Yang Folkerepublikken Kina
1958   Pavel Tsjerenkov Sovjetunionen «for oppdagelsen og tolkningen av Tsjerenkoveffekten»[59]
  Ilja M. Frank Sovjetunionen
  Igor Tamm Sovjetunionen
1959   Owen Chamberlain USA «for deres oppdagelse av antiproton»[60]
  Emilio Segrè Italia
1960   Donald Arthur Glaser USA «for oppfinnelsen av boblekammeret»[61]
1961   Robert Hofstadter USA «for hans banebrytende forskning på elektronspredning i atomkjerner og for hans oppnådde oppdagelser av nukleonets struktur»[62]
  Rudolf Mößbauer Vest-Tyskland «for hans forskning på resonansabsorpsjon av gammastråling og hans funn i forbindelse med effekten om bærer hans navn»[62]
1962   Lev Davidovich Landau Sovjetunionen «for hans banebrytende teorier for kondenserte fasers fysikk, spesielt flytende helium»[63]
1963   Eugene Paul Wigner USA «for hans bidrag til teorien om atomkjerner og elementærpartikler, spesielt gjennom oppdagelse og anvendelse av grunnleggende symmetriprinsipper»[64]
  Maria Goeppert-Mayer USA «for deres oppdagelser av atomkjernenes skallstruktur»[64]
  J. Hans D. Jensen Vest-Tyskland
1964   Nikolaj Basov Sovjetunionen «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet»[65]
  Aleksandr Prokhorov Sovjetunionen
  Charles Hard Townes USA
1965   Richard Phillips Feynman USA «for deres grunnleggende arbeid i kvanteelektrodynamikk, med dyptgående konsekvenser for elementærpartikkelfysikken»[66]
  Julian Seymour Schwinger USA
  Sin-Itiro Tomonaga Japan
1966   Alfred Kastler Frankrike «for oppdagelsen og utviklingen av optiske metoder for å studere Hertzian-resonanser i atomer»[67]
1967   Hans Albrecht Bethe USA «for hans bidrag til teorien om kjernefysiske reaksjoner, spesielt hans oppdagelser om energiproduksjon i stjerner»[68]
1968   Luis Alvarez USA «for hans avgjørende bidrag til elementær partikkelfysikk, spesielt oppdagelsen av et stort antall resonanstilstander muliggjort gjennom utvikling av teknikken med å bruke hydrogenboblekammer og dataanalyser»[69]
1969   Murray Gell-Mann USA «for hans bidrag og oppdagelser vedrørende klassifisering av elementærpartikler og deres vekselvirkninger»[70]
1970   Hannes Olof Gösta Alfvén Sverige «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen magnetohydrodynamikken med fruktbare anvendelser innen ulike områder av plasmafysikken»[71]
  Louis Néel Frankrike «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen antiferromagnetisme og ferrimagnetisme som har ledet til viktige tillegg til faststoffysikken»[71]
1971 Dennis Gabor Storbritannia «for hans oppfinnelse og utvikling av holografiske metoden»[72]
1972   John Bardeen USA «for deres felles utvikling av teorien om superledning, mest kjent som BCS-teori»[73]
  Leon Neil Cooper USA
  John Robert Schrieffer USA
1973   Leo Esaki Japan «for deres eksperimentelle oppdagelser av tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere»[74]
  Ivar Giæver USA
Norge
  Brian David Josephson Storbritannia «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt»[74]
1974 Martin Ryle Storbritannia «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene[75]
Antony Hewish Storbritannia
1975   Aage Niels Bohr Danmark «for oppdagelsen av forbindelsen mellom kollektive bevegelser og partikkelbevegelser i atomkjerner, samt den derpå baserte utviklingen av teorien for atomkjernens struktur»[76]
  Ben Roy Mottelson Danmark
Leo James Rainwater USA
1976   Burton Richter USA «for deres ledende arbeid med oppdagelsen av en tung elementærpartikkel av ny type»[77]
  Samuel Chao Chung Ting USA
1977   Philip Warren Anderson USA «for deres grunnleggende teoretiske arbeid med elektronisk struktur i magnetiske og uordnede systemer[78]
  Nevill Francis Mott Storbritannia
  John H. van Vleck USA
1978   Pjotr Kapitsa Sovjetunionen «for hans grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken»[79]
  Arno Allan Penzias USA «for deres oppdagelse av kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling»[79]
  Robert Woodrow Wilson USA
1979   Sheldon Lee Glashow USA «for deres bidrag til teorien om forenlig svak og elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler, deriblant forutsigelsen av den svake nøytrale strømmen»[80]
  Abdus Salam Pakistan
  Steven Weinberg USA
1980   James Watson Cronin USA «for oppdagelsen av brudd mot grunnleggende symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall»[81]
  Val Logsdon Fitch USA
1981   Nicolaas Bloembergen USA «for deres bidrag til utviklingen av laserspektroskopien»[82]
  Arthur Leonard Schawlow USA
  Kai Manne Börje Siegbahn Sverige «for hans bidrag til utviklingen av den høyoppløselige elektronspektroskopien»[82]
1982 Kenneth G. Wilson USA «for sin teori for kritiske fenomen ved faseoverganger»[83]
1983 Subramanyan Chandrasekhar USA «for hans teoretiske studier av de fysikalske prosessene, som er av betydning for stjernenes struktur og utvikling»[84]
  William Alfred Fowler USA «for hans teoretiske og eksperimentelle studier av kjernereaksjoner, som er av betydning for de kjemiske elementenes dannelse i universet»[84]
1984   Carlo Rubbia Italia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning»[85]
Simon van der Meer Nederland
1985   Klaus von Klitzing Vest-Tyskland «for oppdagelsen av kvante Hall-effekten»[86]
1986 Ernst Ruska Vest-Tyskland «for hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet»[87]
  Gerd Binnig Vest-Tyskland «for deres konstruksjon av scanning tunneling mikroskop»»[87]
  Heinrich Rohrer Sveits
1987   Johannes Georg Bednorz Vest-Tyskland «for deres viktige gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer»[88]
  Karl Alexander Müller Sveits
1988   Leon Max Lederman USA «for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino»[89]
Melvin Schwartz USA
  Jack Steinberger USA
1989 Norman Foster Ramsey jr. USA «for oppfinnelsen av metoder med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogenmaser og andre atomklokker»[90]
Hans Georg Dehmelt USA «for utviklingen av ionefelleteknikken»[90]
Wolfgang Paul Vest-Tyskland
1990 Jerome I. Friedman USA "for deres banebrytende forskning på sterk uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken[91]
  Henry Way Kendall USA
Richard E. Taylor Canada
1991   Pierre-Gilles de Gennes Frankrike «for oppdagelsen av at metoden som er utviklet for å studere rekkefølgefenomener i enkle systemer, kan generaliseres til mer komplekse former for materie, spesielt flytende krystaller og polymerer»[92]
1992   Georges Charpak Frankrike «for oppfinnelsen og utviklingen av partikkeldetektorer, spesielt flertrådsproporsjonalkammeret»[93]
1993   Russell Alan Hulse USA «for oppdagelsen av en ny type pulsarer, en oppdagelse som åpnet opp nye muligheter for studier av gravitasjon»[94]
  Joseph Hooton Taylor jr. USA
1994   Bertram Brockhouse Canada «for utviklingen av nøytronspektroskopi, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95]
  Clifford Glenwood Shull USA «for utviklingen av teknikker for nøytrondiffraksjon, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95]
1995   Martin L. Perl USA «for oppdagelsen av tau, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96]
  Frederick Reines USA «for påvisningen av nøytrinoet, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96]
1996   David M. Lee USA «for deres oppdagelse av superfluiditet i helium-3»[97]
  Douglas D. Osheroff USA
  Robert Coleman Richardson USA
1997   Steven Chu USA «for utviklingen av metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys»[98]
  Claude Cohen-Tannoudji Frankrike
  William Daniel Phillips USA
1998   Robert B. Laughlin USA «for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonelt ladde eksitasjoner»[99]
  Horst Ludwig Störmer Tyskland
Daniel Chee Tsui USA
1999   Gerardus 't Hooft Nederland «for klargjøringen av kvantestrukturen i elektrosvake vekselvirkninger i fysikken»[100]
  Martinus J.G. Veltman Nederland
2000   Zjores Alfjorov Russland «for utvikling av halvlederheterostrukturer brukt i høyhastighets- og optoelektronikk»[101]
  Herbert Kroemer Tyskland
Jack St. Clair Kilby USA «for hans del i oppfinnelsen av den integrerte kretsen»[101]
2001 Eric Allin Cornell USA «for oppnåelser av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer, og for tidlige grunnleggende studier av egenskapene til kondensater»[102]
Carl Edwin Wieman USA
  Wolfgang Ketterle Tyskland
2002   Raymond Davis jr. USA «for banebrytende bidrag til astrofysikken, spesielt for påvisningen av kosmiske nøytroner»[103]
Masatoshi Koshiba Japan
  Riccardo Giacconi USA «for banebrytende bidrag til astrofysikken, som har ledet til oppdagelsen av kosmiske røntgenkilder»[103]
2003   Aleksej Abrikosov Russland
USA
«for banebrytende innsats innen teorien for superledere og superfluider»[104]
  Vitalij Ginzburg Russland
  Anthony James Leggett Storbritannia
USA
2004   David Gross USA «for oppdagelsen av asymptotisk frihet for fargekraften»[105]
David Politzer USA
  Frank Wilczek USA
2005   Roy J. Glauber USA «for hans bidrag til kvanteteorien om optisk koherens»[106]
  John L. Hall USA «for deres bidrag til utviklingen av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken»[106]
  Theodor W. Hänsch Tyskland
2006   John C. Mather USA «for deres oppdagelse av svarte legemers form og anisotropi i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen»[107]
  George F. Smoot USA
2007   Albert Fert Frankrike «for oppdagelsen av kjempemagnetoresistans»[108]
  Peter Grünberg Tyskland
2008   Makoto Kobayashi Japan «for oppdagelsen av opprinnelsen til den brutte symmetrien som forutsier eksistensen av minst tre kvarkefamilier i naturen»[109]
  Toshihide Maskawa Japan
  Yoichiro Nambu USA «for oppdagelsen av mekanismene for spontant symmetribrudd i subatomær fysikk»[109]
2009   Charles K. Kao Hongkong
Storbritannia
USA
«for banebrytende oppnåelser innen overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon»[110]
  Willard Boyle Canada
USA
«for oppfinnelsen av en halvlederkretsCCD-sensor»[110]
  George E. Smith USA
2010   Andre Geim Nederland
Russland
«for deres banebrytende arbeid med todimensjonal grafén»[111]
  Konstantin Novoselov Storbritannia
Russland
2011   Saul Perlmutter USA «for å ha oppdaget den akselererende ekspansjonen av universet gjennom observasjoner av fjerntliggende supernovaer»[112]
  Adam Riess USA
  Brian P. Schmidt Australia
2012   Serge Haroche Frankrike «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem»[113]
  David J. Wineland USA
2013   François Englert Belgia «for teoretiske bidrag til forståelsen av opprinnelsen til subatomære partiklers masse»[114]
  Peter Higgs Storbritannia
2014 Isamu Akasaki Japan «for oppfinnelsen av effektive blå lysdioder som har muliggjort lyssterke og energisparende hvite lysskilder»[115]
Hiroshi Amano Japan
  Shuji Nakamura USA
2015   Takaaki Kajita Japan «for oppdagelsen av nøytrinooscillasjon, som viser at nøytrinoer har masse»[116]
Arthur B. McDonald Canada
2016   David J. Thouless Storbritannia
USA
«for teoretiske oppdagelser av topologiske faseoverganger og topologiske materiefaser»[117]
  F. Duncan M. Haldane Storbritannia
USA
  John M. Kosterlitz Storbritannia
USA
2017   Rainer Weiss USA
Tyskland
«for avgjørende bidrag til LIGO-detektoren og observasjon av gravitasjonsbølger»[118]
  Barry C. Barish USA
  Kip S. Thorne USA
2018 Arthur Ashkin USA «for grunnleggende oppfinnelser innen laserfysikk»[119]
  Gérard Mourou Frankrike
  Donna Strickland Canada

NoterRediger

  1. ^ «Nobelprisen i økonomi» ble ikke etablert av Alfred Nobels testamente, men av Sveriges Riksbank til minne om Alfred Nobel.
  2. ^ a b Informasjonen i kolonnen om landet er ifølge nobelprize.org, det offisielle nettstedet for Nobelstiftelsen. Denne informasjonen er ikke nødvendigvis tilsvarende mottakerens fødested eller statsborgerskap.
  3. ^ a b Prisen gikk i sin helhet tilbake til fysikkfondet.
  4. ^ a b c Prisen ble delt med 1/3 til hovedfondet og 2/3 til fysikkfondet.

ReferanserRediger

  1. ^ «Alfred Nobel – The Man Behind the Nobel Prize» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  2. ^ «The Nobel Prize Awarders» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  3. ^ «The Nobel Prize» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  4. ^ «The Nobel Prize Amounts» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  5. ^ «The Nobel Prize Award Ceremonies» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  6. ^ «Nobel Laureates Facts» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  7. ^ «Women Nobel Laureates» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  8. ^ «The Nobel Prize in Physics 1901» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  9. ^ «The Nobel Prize in Physics 1902» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  10. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1903» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  11. ^ «The Nobel Prize in Physics 1904» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  12. ^ «The Nobel Prize in Physics 1905» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  13. ^ «The Nobel Prize in Physics 1906» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  14. ^ «The Nobel Prize in Physics 1907» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  15. ^ «The Nobel Prize in Physics 1908» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  16. ^ «The Nobel Prize in Physics 1909» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  17. ^ «The Nobel Prize in Physics 1910» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  18. ^ «The Nobel Prize in Physics 1911» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  19. ^ «The Nobel Prize in Physics 1912» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  20. ^ «The Nobel Prize in Physics 1913» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  21. ^ «The Nobel Prize in Physics 1914» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  22. ^ «The Nobel Prize in Physics 1915» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  23. ^ «The Nobel Prize in Physics 1917» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  24. ^ «The Nobel Prize in Physics 1918» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  25. ^ «The Nobel Prize in Physics 1919» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  26. ^ «The Nobel Prize in Physics 1920» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  27. ^ «The Nobel Prize in Physics 1921» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  28. ^ «The Nobel Prize in Physics 1922» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  29. ^ «The Nobel Prize in Physics 1923» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  30. ^ «The Nobel Prize in Physics 1924» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  31. ^ «The Nobel Prize in Physics 1925» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  32. ^ «The Nobel Prize in Physics 1926» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  33. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1927» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  34. ^ «The Nobel Prize in Physics 1928» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  35. ^ «The Nobel Prize in Physics 1929» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  36. ^ «The Nobel Prize in Physics 1930» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  37. ^ «The Nobel Prize in Physics 1932» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  38. ^ «The Nobel Prize in Physics 1933» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  39. ^ «The Nobel Prize in Physics 1935» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  40. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1936» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  41. ^ «The Nobel Prize in Physics 1937» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  42. ^ «The Nobel Prize in Physics 1938» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  43. ^ «The Nobel Prize in Physics 1939» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  44. ^ «The Nobel Prize in Physics 1943» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  45. ^ «The Nobel Prize in Physics 1944» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  46. ^ «The Nobel Prize in Physics 1945» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  47. ^ «The Nobel Prize in Physics 1946» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  48. ^ «The Nobel Prize in Physics 1947» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  49. ^ «The Nobel Prize in Physics 1948» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  50. ^ «The Nobel Prize in Physics 1949» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  51. ^ «The Nobel Prize in Physics 1950» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  52. ^ «The Nobel Prize in Physics 1951» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  53. ^ «The Nobel Prize in Physics 1952» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  54. ^ «The Nobel Prize in Physics 1953» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  55. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1954» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  56. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1955» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  57. ^ «The Nobel Prize in Physics 1956» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  58. ^ «The Nobel Prize in Physics 1957» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  59. ^ «The Nobel Prize in Physics 1958» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  60. ^ «The Nobel Prize in Physics 1959» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  61. ^ «The Nobel Prize in Physics 1960» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  62. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1961» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  63. ^ «The Nobel Prize in Physics 1962» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  64. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1963» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  65. ^ «The Nobel Prize in Physics 1964» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  66. ^ «The Nobel Prize in Physics 1965» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  67. ^ «The Nobel Prize in Physics 1966» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  68. ^ «The Nobel Prize in Physics 1967» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  69. ^ «The Nobel Prize in Physics 1968» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  70. ^ «The Nobel Prize in Physics 1969» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  71. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1970» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  72. ^ «The Nobel Prize in Physics 1971» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  73. ^ «The Nobel Prize in Physics 1972» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  74. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1973» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  75. ^ «The Nobel Prize in Physics 1974» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  76. ^ «The Nobel Prize in Physics 1975» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  77. ^ «The Nobel Prize in Physics 1976» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  78. ^ «The Nobel Prize in Physics 1977» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  79. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1978» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  80. ^ «The Nobel Prize in Physics 1979» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  81. ^ «The Nobel Prize in Physics 1980» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  82. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1981» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  83. ^ «The Nobel Prize in Physics 1982» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  84. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1983» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  85. ^ «The Nobel Prize in Physics 1984» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  86. ^ «The Nobel Prize in Physics 1985» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  87. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1986» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  88. ^ «The Nobel Prize in Physics 1987» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  89. ^ «The Nobel Prize in Physics 1988» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  90. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1989» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  91. ^ «The Nobel Prize in Physics 1990» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  92. ^ «The Nobel Prize in Physics 1991» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  93. ^ «The Nobel Prize in Physics 1992» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  94. ^ «The Nobel Prize in Physics 1993» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  95. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1994» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  96. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1995» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  97. ^ «The Nobel Prize in Physics 1996» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  98. ^ «The Nobel Prize in Physics 1997» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  99. ^ «The Nobel Prize in Physics 1998» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  100. ^ «The Nobel Prize in Physics 1999» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  101. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1900» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  102. ^ «The Nobel Prize in Physics 2001» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  103. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 2002» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  104. ^ «The Nobel Prize in Physics 2003» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  105. ^ «The Nobel Prize in Physics 2004» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  106. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 2005» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  107. ^ «The Nobel Prize in Physics 2006» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  108. ^ «The Nobel Prize in Physics 2007» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  109. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 2008» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  110. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 2009» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010. 
  111. ^ «The Nobel Prize in Physics 2010» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2010. 
  112. ^ «The Nobel Prize in Physics 2011» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 4. oktober 2011. 
  113. ^ «The Nobel Prize in Physics 2012» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2015. 
  114. ^ «The Nobel Prize in Physics 2013» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2015. 
  115. ^ «The Nobel Prize in Physics 2014» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2015. 
  116. ^ «The Nobel Prize in Physics 2015» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 6. oktober 2015. 
  117. ^ «The Nobel Prize in Physics 2016» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2016. 
  118. ^ «The Nobel Prize in Physics 2017» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 3. oktober 2017. 
  119. ^ «The Nobel Prize in Physics 2018» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 2. oktober 2018. 

Eksterne lenkerRediger