Adolf von Baeyer
tysk kjemiker
| Adolf von Baeyer | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Johann Friedrich Wilhelm Adolf von Baeyer in 1905 | |||
| Født | Johann Friedrich Wilhelm Adolf von Baeyer 31. oktober 1835 Berlin, Tyskland | ||
| Død | 20. august 1917 (81 år) Starnberg, Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin, Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Gent | ||
| Doktorgradsveileder | Robert Wilhelm Bunsen, Friedrich August Kekulé von Stradonitz | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society, Accademia Nazionale dei Lincei, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino
|
||
| Utmerkelse | 8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi (1905), Elliott Cresson-medaljen (1912), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1891), Liebig-Denkmünze (1903), Davymedaljen (1881), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Foreign Member of the Royal Society
|
||
| Fagfelt | Organisk kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Emil Fischer | ||
| Kjent for | Syntetisk fremstilling av fargen indigo | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1905 |
Adolf von Baeyer (født 31. oktober 1835 i Berlin, død 20. august 1917 i Starnberg) var den første som fikk fremstilt fargen indigo syntetisk. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for dette.
Innhold
Liv og virkeRediger
Bakgrunn, studierRediger
Adolf Baeyer var sønn av geodeten Johann Jacob Baeyer. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Berlin og flyttet deretter til Heidelberg for å studere kjemi hos Robert Bunsen. Han fikk sin doktorgrad i 1858. Baeyer ble lektor ved Berlin Handelsakademi i 1860 og fra 1871 var han professor ved Universitetet i Strasbourg. Fra 1875 overtok han som professor ved Universitetet i München.
I 1881 ble han adlet og tok navnet Adolf von Baeyer.
Baeyer ble tildelt Davymedaljen i 1881. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid.
LitteraturRediger
- Günther Bugge: Das Buch der großen Chemiker, Verlag Chemie GmbH, Weinheim 1974, S. 321 ff.
- Carl Graebe: Geschichte der organischen Chemie, Verlag Julius Springer, Berlin 1920
- Karl Schmorl: Adolf von Baeyer (= Große Naturforscher. 10). Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart 1952
- Friedrich Klemm: «Baeyer, Adolf Johann Friedrich Wilhelm Ritter von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 534–536 (digitalisering).
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Adolf von Baeyer – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Adolf von Baeyer – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Nobelprisen i kjemi 1905 hos Nobelprize.org
- (en) Adolf von Baeyer hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1905
