Ludwig-Maximilians-Universität München
Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) er et av Tysklands største universiteter og ligger i Bayerns hovedstad München. Det er oppkalt etter sine grunnleggere, hertug Ludwig den rike og kurfyrste (senere konge) Maximilian IV av Bayern.
| Ludwig-Maximilians-Universität München | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
 | |||||
| Grunnlagt | 1472 | ||||
| Rektor | Karl Gayer, Friedrich Thiersch, Joseph Franz von Allioli, Hieronymus von Bayer, Johann Adam Oberndorfer, Johann Nepomuk von Ringseis, Thaddäus Siber | ||||
| Beliggenhet | München | ||||
| Studenter | 50 918 (2017) | ||||
| Ansatte | 14 083 (2015) | ||||
| Medlemskap | 10 oppføringer
Deutsches Forschungsnetz[1], Exzellenzinitiative (2006–), ORCID[2], Hochschulrektorenkonferenz[3], Allgemeiner Deutscher Hochschulsportverband[4], European University Association[5], Informationsdienst Wissenschaft e.V.[6], Université franco-allemande[7], NFDI[8], League of European Research Universities
 | ||||
| Nettsted | https://www.lmu.de/ (tysk, engelsk) | ||||
| Erstatter | Universität Landshut | ||||
 7 nummererte markører
1 = University Library of the LMU Munich
2 = Munich Centre for Advanced Photonics 3 = Ifo Institut für Wirtschaftsforschung 4 = Center for Digital Technology and Management 5 = Centrum für Angewandte Politikforschung 6 = Institut für Bayerische Geschichte 7 = University Library of the LMU Munich 48°09′03″N 11°34′49″Ø | |||||
OverblikkRediger
Universitetet har omkring 44 000 studenter, 700 professorer og 12 000 øvrige medarbeidere fordelt på 18 fakulteter.[trenger referanse]
Ved universitetet tilbys en rekke fag som ikke finnes i det nordlige Tyskland. Innen rettsvitenskap kan man f.eks. ta en grad i rettene, dvs. både kanonisk (katolsk) og verdslig rett.
Universitetet er ikke et campus-universitet, men er fordelt på en rekke bygninger over hele byen.
Universitetet har fostret 26 nobelprisvinnere og ansees ved siden av bl.a. Heidelberg-universitetet som et av Tysklands beste universiteter.
HistorieRediger
Universitetet ble grunnlagt i 1472 i Ingolstadt med pavelig tillatelse som første bayerske universitet (Würzburg, som hadde et universitet siden 1402, tilhørte da ikke Bayern).
En av de mest betydningsfulle rektorer i universitetets historie var den hellige jesuitten Petrus Canisius på midten av 1500-tallet.
Kurfyrst Maximilian IV av Bayern flyttet i 1800 universitetet til Landshut. 26 år senere, i 1826, ble det flyttet til hovedstaden München av kong Ludwig I av Bayern.
1894–1896 studerte Edith Hamilton og hennes søster Alice Hamilton i Tyskland, først i Leipzig og deretter i München. De ble da de første kvinnelige studentene. Den senere pave Benedikt XVI studerte ved universitetet på 1950-tallet, og tok her sin doktorgrad og habilitasjon.
FakulteterRediger
- 01 Katholische Theologie
- 02 Evangelische Theologie
- 03 Rechtswissenschaften
- 04 Betriebswirtschaftslehre
- 05 Volkswirtschaftslehre
- 07 Medizin (inkl. Zahnmedizin)
- 08 Tiermedizin
- 09 Geschichts- und Kunstwissenschaften
- 10 Philosophie, Wissenschaftstheorie und Religionswissenschaft
- 11 Psychologie und Pädagogik
- 12 Kulturwissenschaften
- 13/14 Sprach- und Literaturwissenschaften
- 15 Sozialwissenschaften
- 16 Mathematik, Informatik und Statistik
- 17 Physik
- 18 Chemie und Pharmazie
- 19 Biologie
- 20 Geowissenschaften
Kjente alumniRediger
NobelprisvinnereRediger
- Adolf von Baeyer, (kjemi 1909)
- Hans Bethe, (fysikk 1967)
- Gerd Binnig, (fysikk 1986)
- Günter Blobel, (fysiologi eller medisin 1999)
- Konrad Emil Bloch, (fysiologi eller medisin 1964)
- Eduard Buchner, (kjemi 1907)
- Peter Debye, (kjemi 1936)
- Ernst Otto Fischer, (kjemi 1973)
- Hans Fischer, (kjemi 1930)
- Karl von Frisch, (fysiologi eller medisin 1973)
- Theodor W. Hänsch, (fysikk 2005)
- Werner Heisenberg, (fysikk 1932)
- Gustav Hertz, (fysikk 1926)
- Wolfgang Ketterle, (fysikk 2001)
- Hans Adolf Krebs, (fysiologi eller medisin 1953)
- Richard Kuhn, (kjemi 1938)
- Max von Laue, (fysikk 1914)
- Otto Loewi, (fysiologi eller medisin 1936)
- Feodor Lynen, (fysiologi eller medisin 1964)
- Wolfgang Pauli, (fysikk 1945)
- Max Planck, (fysikk 1918)
- Wilhelm Conrad Röntgen, (fysikk 1901)
- Bert Sakmann, (fysiologi eller medisin 1991)
- Johannes Stark, (fysikk 1919)
- Heinrich Wieland, (kjemi 1927)
- Wilhelm Wien, (fysikk 1911)
- Richard Willstätter, (kjemi 1915)
Politikere og andreRediger
- Pave Benedikt XVI
- Valdas Adamkus, Litauens president (1998-2003, 2004-)
- Konrad Adenauer, Tysklands kansler (1949–1963)
- Karl Carstens, Tysklands president (1979–1984)
- Gustav Heinemann, Tysklands president (1969–1974)
- Roman Herzog, Tysklands president (1994–1999)
- Theodor Heuss, Tysklands president (1949–1959)
- Manfred Wörner, NATOs generalsekretær (1988–1994)
ReferanserRediger
- ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ludwig-Maximilians-Universität München – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.lmu.de/ – offisiell side
- https://web.archive.org/web/20041105010522/http://www.ansa.no/ansa_templates/Page.asp?id=4925 - informasjon om studier i München fra ANSA