Wikipedia

Robert Wilhelm Bunsen

(Omdirigert fra Robert Bunsen)

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.

Robert Wilhelm Bunsen
Robert Wilhelm Bunsen (HeidICON 53016) (cropped).jpg
Født31. mars 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Göttingen[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Død16. aug. 1899[9][10][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Heidelberg[11][6][7][8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Kjemiker[12][8], fysiker[12], oppfinner, universitetslærer, lærer[12], eksperimentalist[8]Rediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d. (1831)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen (1828–)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		 Friedrich StromeyerRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Søsken Gustav BunsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt BergfriedhofRediger på Wikidata
Medlem av
17 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1851–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei (1875–), American Academy of Arts and Sciences (1864–), Det russiske vitenskapsakademi (1862–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Göttingens vitenskapsakademi (1855–), National Academy of Sciences (1864–), Association for Natural History in the Duchy of Nassau (1881–), Accademia delle Scienze di Torino (1849–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Davymedaljen (1877)[13], Copleymedaljen (1860)[14], Albert-medaljen (1898), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864), Helmholtz-medaljen (1892), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865), utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Wrocław
Universitetet i Heidelberg
Philipps-Universität Marburg
Georg-August-Universität Göttingen
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter		Viktor Meyer, Adolf Wilhelm Hermann Kolbe, Edward Frankland, Georg Ludwig Carius, Carl Graebe, Adolf Baeyer, Philipp von Lenard, Albert Ladenburg, Adolf Lieben, Heinrich Weber, Loránd Eötvös, August Johann Streng, Georg Ludwig Carius, Thomas Edward Thorpe, Francis Robert Japp
Signatur
Robert Wilhelm Bunsens signatur
Robert Wilhelm Bunsen på Commons

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi[15] og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).

UtdannelseRediger

Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss.[15] Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.[15]

Vitenskapelig karriere og forskningRediger

Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.[16]

Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i universitetet i Heidelberg|Heidelberg]], og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.

Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren,[17][18] Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.[19][20]

Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.

Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b 1911 Encyclopædia Britannica/Bunsen, Robert Wilhelm von, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Bunsen, Robert Wilhelm, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ESBE / Bunzen, Robert-Vilgelm, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b 1911 Encyclopædia Britannica/Bunsen, Robert Wilhelm von[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Bunsen, Robert Wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d ESBE / Bunzen, Robert-Vilgelm[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Bunsen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Wilhelm-Bunsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Base biographique, oppført som Robert Wilhelm Eberhard Bunsen, BIU Santé person ID 3339[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 98758, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c «Professor Robert W. Bunsen». Journal of the American Chemical Society. American Chemical Society. 23: 89–107. 1900. 
  16. ^ Oesper, R.E. (1941). «Bunsen's Trip to Iceland as Recounted in Letters to His Mother». J. Chem. Educ. 18 (6): 253–260. Bibcode:1941JChEd..18..253O. doi:10.1021/ed018p253. 
  17. ^ Jensen, William B. (2005). «The Origin of the Bunsen Burner». Journal of Chemical Education. 82 (4): 518. Bibcode:2005JChEd..82..518J. doi:10.1021/ed082p518. 
  18. ^ "Chemical Manipulation, Being Instructions to Students in Chemistry", Internet Archive Michael Faraday, 1827
  19. ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
  20. ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Wilhelm_Bunsen&oldid=21836412»