Loránd Eötvös
Loránd Eötvös (1848–1919) var en ungarsk fysiker og fjellklatrer som spilte en viktig rolle i Ungarns intellektuelle og politiske liv på 1800-tallet.
| Loránd Eötvös | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. juli 1848[1][2][3][4] Buda | ||
| Død | 8. apr. 1919[1][3][5][4] (70 år) Budapest | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, universitetslærer, akademiker, politiker, ingeniør, oppfinner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (–1870) | ||
| Doktorgrads- veileder | Hermann von Helmholtz Gustav Kirchhoff[6] Leo Koenigsberger[6] Robert Wilhelm Bunsen[6] | ||
| Far | József Eötvös | ||
| Barn | Ilona von Eötvös Rolanda von Eötvös | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Budapest | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
Virke rediger
I dag er Eötvös mest kjent for arbeider innen væskers overflatespenning og gravitasjon, spesielt det svake ekvivalensprinsippet, som fikk betydning for relativitetsteorien, samt tidevannskreftene på jordas overflate.
Som ungarsk kultur- og undervisningsminister reformerte Loránd Eötvös landets høyere skolevesen og gav matematikkundervisningen en betydningsfull posisjon. Denne innflytelsen varer fremdeles ved, idet ungarske gymnasiaster hyppig vinner konkurranser som den internasjonale matematikkolympiaden.
Fra 1886 til sin død underviste Loránd Eötvös ved Universitetet i Budapest.
Eötvös var en kjent fjellklatrer. Han hadde flere førstebestigninger i Dolomittene, vanligvis gjennomført sammen med fjellføreren Michel Innerkofler, eksempelvis Sextener Rotwand 1878.[7][8] Han var dessuten mangeårig president i den ungarske turistforeningen.[9]
Ettermæle rediger
- Oppkalt etter Loránd Eötvös
- Den nå forlatte enheten Eötvös, et mål på endringene i gravitasjonskreftene mellom ulike geofysiske objekter.[10]
- Eötvöstallet brukes innen strømningsmekanikken: en dimensjonsløs størrelse for å beskrive formen på en flytende kule (eksempelvis en vann- eller luftboble).
- Eötvösregelen brukes til å beregne overflatespenningen i en tilfeldig valgt ren væske ved alle temperaturer.
- I 1950 fikk Universitetet i Budapest navnet Eötvös Loránd Universitet.
- Eötvös-krateret på månen.
- Fjelltoppen Cima Eötvös i Dolomittenes Cadinigruppe.
- Æresbevisninger
- Eötvös ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo i anledning 100-års jubileet 6. september 1911[11]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roland, baron von Eotvos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roland-baron-von-Eotvos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18069[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Roland Eötvös, Proleksis enciklopedija ID 4428[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id eötvös-lorand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 114704267[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Most important climbings of Loránd Eötvös». Arkivert fra originalen 24. juni 2007. Besøkt 6. juli 2010.
- ^ Døtrene Ilona og Rolanda von Eötvös var også kjente fjellklatrere i Dolomittene: (Climbings of) the whole family Arkivert 24. juni 2007 hos Wayback Machine., (Climbings of) Ilona and Rolanda Eötvös Arkivert 24. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «The life of Loránd Eötvös». Arkivert fra originalen 13. august 2007. Besøkt 6. juli 2010.
- ^ esa: Basic Measurement Units
- ^ 100-års jubileet 6. september 1911
Kilder rediger
- «Eötvös Roland Baron». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 257.
Eksterne lenker rediger
- Eötvös Loránd Virtual Museum Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (en)