Loránd Eötvös
| Loránd Eötvös | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. juli 1848[1][2][3][4] Buda | ||
| Død | 8. april 1919[1][3][5][4] (70 år) Budapest | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden |
||
| Far | József Eötvös |
||
| Barn | Ilona og Rolanda von Eötvös, Ilona von Eötvös, Rolanda von Eötvös |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (–1870) |
||
| Doktorgrads- veileder |
Hermann von Helmholtz, Gustav Kirchhoff, Leo Koenigsberger, Robert Wilhelm Bunsen |
||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
Fysiker, matematiker, universitetslærer, akademiker, politiker, ingeniør, oppfinner
|
||
| Nasjonalitet | Ungarn |
||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet |
||
| Institusjoner | Universitetet i Budapest | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
Loránd Eötvös [ˈloraːnd ˈøtvøʃ] (også kjent som (baron) Roland (von) Eötvös; født 27. juli 1848 i Buda; død 8. april 1919 i Budapest) var en ungarsk fysiker og fjellklatrer som spilte en viktig rolle i Ungarns intellektuelle og politiske liv på 1800-tallet.
VirkeRediger
I dag er Eötvös mest kjent for arbeider innen væskers overflatespenning og gravitasjon, spesielt det svake ekvivalensprinsippet, som fikk betydning for relativitetsteorien, samt tidevannskreftene på jordas overflate.
Som ungarsk kultur- og undervisningsminister reformerte Loránd Eötvös landets høyere skolevesen og gav matematikkundervisningen en betydningsfull posisjon. Denne innflytelsen varer fremdeles ved, idet ungarske gymnasiaster hyppig vinner konkurranser som den internasjonale matematikkolympiaden.
Fra 1886 til sin død underviste Loránd Eötvös ved Universitetet i Budapest.
Eötvös var en kjent fjellklatrer. Han hadde flere førstebestigninger i Dolomittene, vanligvis gjennomført sammen med fjellføreren Michel Innerkofler, eksempelvis Sextener Rotwand 1878.[6][7] Han var dessuten mangeårig president i den ungarske turistforeningen.[8]
EttermæleRediger
- Oppkalt etter Loránd Eötvös
- Den nå forlatte enheten Eötvös, et mål på endringene i gravitasjonskreftene mellom ulike geofysiske objekter.[9]
- Eötvöstallet brukes innen strømningsmekanikken: en dimensjonsløs størrelse for å beskrive formen på en flytende kule (eksempelvis en vann- eller luftboble).
- Eötvösregelen brukes til å beregne overflatespenningen i en tilfeldig valgt ren væske ved alle temperaturer.
- I 1950 fikk Universitetet i Budapest navnet Eötvös Loránd Universitet.
- Eötvös-krateret på månen.
- Fjelltoppen Cima Eötvös i Dolomittenes Cadinigruppe.
- Æresbevisninger
- Eötvös ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo i anledning 100-års jubileet 6. september 1911[10]
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roland, baron von Eotvos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roland-baron-von-Eotvos, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 18069
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Roland Eötvös, Proleksis enciklopedija ID 4428
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id eötvös-lorand, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 114704267
- ^ Most important climbings of Loránd Eötvös
- ^ Døtrene Ilona og Rolanda von Eötvös var også kjente fjellklatrere i Dolomittene: (Climbings of) the whole family, (Climbings of) Ilona and Rolanda Eötvös
- ^ The life of Loránd Eötvös
- ^ esa: Basic Measurement Units
- ^ 100-års jubileet 6. september 1911
LitteraturRediger
- «Eötvös Roland Baron». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 257.
- Lászlo Kovács: Eötvös Loránd, tudós-tanár. UP, Szombathely 2002, ISBN 963-9290-25-4