Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.

Robert Wilhelm Bunsen
Født31. mars 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Göttingen[5][2][3][4]
Død16. aug. 1899[6][7][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Heidelberg[8][2][3][4]
BeskjeftigelseKjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer, lærer, eksperimentalist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i kjemi (1831) (deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen)
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen (1828–) (studieretning: kjemi)
Doktorgrads-
veileder
Friedrich Stromeyer
FarChristian Bunsen[9]
SøskenGustav Bunsen
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtBergfriedhof
Medlem av
17 oppføringer
Royal Society (1858–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1851–)
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei (1875–)
American Academy of Arts and Sciences (1864–)
Det russiske vitenskapsakademi (1862–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Göttingens vitenskapsakademi (1855–)
National Academy of Sciences (1864–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Association for Natural History in the Duchy of Nassau (1881–)
Accademia delle Scienze di Torino (1849–)[10]
Utmerkelser
7 oppføringer
Davymedaljen (1877) (sammen med: Gustav Kirchhoff)[11]
Copleymedaljen (1860)[12]
Albert-medaljen (1898)[13]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864)
Helmholtz-medaljen (1892)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1858)[14]
ArbeidsstedUniversitetet i Wrocław
Universitetet i Heidelberg
Philipps-Universität Marburg
Georg-August-Universität Göttingen
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
16 oppføringer
Viktor Meyer (1867)[15]
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (1843)[16]
Edward Frankland (1849)[17]
Georg Ludwig Carius (1853)[18]
Carl Graebe
Adolf Baeyer
Philipp von Lenard (1886)[19]
Albert Ladenburg
Adolf Lieben
Heinrich Weber[20]
Loránd Eötvös[20]
Johann August Streng[20]
Georg Ludwig Carius[20]
Thomas Edward Thorpe[20]
Francis Robert Japp[20]
Walther Hempel (1873)
Signatur
Robert Wilhelm Bunsens signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi[21] og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).

Utdannelse

rediger

Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss.[21] Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.[21]

Vitenskapelig karriere og forskning

rediger

Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.[22]

Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i Heidelberg, og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.

Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren,[23][24] Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.[25][26]

Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.

Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d 1911 Encyclopædia Britannica/Bunsen, Robert Wilhelm von[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Bunsen, Robert Wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c ESBE / Bunzen, Robert-Vilgelm[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Bunsen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Wilhelm-Bunsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, oppført som Robert Wilhelm Eberhard Bunsen, BIU Santé person ID 3339[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, MMLO-ID 19099, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID robert-wilhelm-bunsen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 55[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 12. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d e f Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c American Chemical Society (1900). «Professor Robert W. Bunsen». Journal of the American Chemical Society. American Chemical Society. 23: 89–107. 
  22. ^ Oesper, R.E. (1941). «Bunsen's Trip to Iceland as Recounted in Letters to His Mother». J. Chem. Educ. 18 (6): 253–260. Bibcode:1941JChEd..18..253O. doi:10.1021/ed018p253. 
  23. ^ Jensen, William B. (2005). «The Origin of the Bunsen Burner». Journal of Chemical Education. 82 (4): 518. Bibcode:2005JChEd..82..518J. doi:10.1021/ed082p518. 
  24. ^ "Chemical Manipulation, Being Instructions to Students in Chemistry", Internet Archive Michael Faraday, 1827
  25. ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
  26. ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.

Eksterne lenker

rediger