Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen
Robert Wilhelm Bunsen (HeidICON 53016) (cropped).jpg
Født31. mars 1811[1][2]Rediger på Wikidata
Göttingen
Død16. august 1899[6][7][8][9]Rediger på Wikidata (88 år)
Heidelberg
Gravlagt BergfriedhofRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen (1828–)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Friedrich StromeyerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
16 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1851–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei (1875–), American Academy of Arts and Sciences (1864–), Det russiske vitenskapsakademi (1862–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Göttingens vitenskapsakademi (1855–), National Academy of Sciences (1864–), Association for Natural History in the Duchy of Nassau (1881–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Davymedaljen (1877)[12], Copleymedaljen (1860)[13], Albert-medaljen (1898), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864), Helmholtz-medaljen (1892), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865), Foreign Member of the Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Wrocław
Universitetet i Heidelberg
Philipps-Universität Marburg
Georg-August-Universität Göttingen
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Viktor Meyer, Adolf Wilhelm Hermann Kolbe, Edward Frankland, Georg Ludwig Carius, Carl Graebe, Adolf Baeyer, Q67146275, Philipp von Lenard, Albert Ladenburg, Adolf Lieben
Akademisk gradph.d.
Signatur
Robert Wilhelm Bunsens signatur

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi[14] og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).

UtdannelseRediger

Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss.[14] Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.[14]

Vitenskapelig karriere og forskningRediger

Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.[15]

Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i universitetet i Heidelberg|Heidelberg]], og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.

Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren,[16][17] Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.[18][19]

Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.

Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12347271j
  2. ^ http://www.encyclopedia.com/topic/Robert_Wilhelm_Bunsen.aspx
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Бунзен Роберт Вильгельм, 28. sep. 2015
  5. ^ http://metro.co.uk/2011/03/31/robert-bunsen-turns-200-top-3-bunsen-burner-videos-647583/
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Robert Bunsen, biography/Robert-Wilhelm-Bunsen
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Robert Wilhelm Bunsen, bunsen-robert-wilhelm
  9. ^ Marburger Professorenkatalog, 9. okt. 2017, Robert Bunsen, 10761
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  11. ^ http://www.degruyter.com/dg/viewarticle.fullcontentlink:pdfeventlink/$002fj$002fci.2010.32.issue-6$002fci.2010.32.6.10$002fci.2010.32.6.10.pdf?t:ac=j$002fci.2010.32.issue-6$002fci.2010.32.6.10$002fci.2010.32.6.10.xml
  12. ^ engelsk, 30. des. 2018, Award winners : Davy Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1021770356&single=true
  13. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  14. ^ a b c «Professor Robert W. Bunsen». Journal of the American Chemical Society. American Chemical Society. 23: 89–107. 1900. 
  15. ^ Oesper, R.E. (1941). «Bunsen's Trip to Iceland as Recounted in Letters to His Mother». J. Chem. Educ. 18 (6): 253–260. Bibcode:1941JChEd..18..253O. doi:10.1021/ed018p253. 
  16. ^ Jensen, William B. (2005). «The Origin of the Bunsen Burner». Journal of Chemical Education. 82 (4): 518. Bibcode:2005JChEd..82..518J. doi:10.1021/ed082p518. 
  17. ^ "Chemical Manipulation, Being Instructions to Students in Chemistry", Internet Archive Michael Faraday, 1827
  18. ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
  19. ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.

Eksterne lenkerRediger