Det russiske vitenskapsakademi

Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag.

Akademiets hovedkvarter i Moskva.
Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg.

Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon.[1] Akademiets president er Gennadij Krasnikov[2] (siden 2022).

Medlemskap rediger

Det er tre typer medlemskap i RAN: fullt medlemskap (akademikere), korresponderende medlemmer og utenlandske medlemmer. Akademikere og korresponderende medlemmer må være innbyggere i Russland. Medlemmene velges basert på sine vitenskapelige bidrag[3]. Det er en stor ære å bli valgt til medlem i akademiet[3]. I november 2023: 833 fullverdige medlemmer (inkludert 16 akademiske professorer), 447 utenlandske medlemmer og 1 097 korresponderende medlemmer (inkludert 163 akademiske professorer); resten av de 534 professorene er ikke medlemmer av RAN.

Struktur rediger

RAN består av 13 grener etter vitenskapelig område, av fire territoriale grener og av 15 regionale vitenskapssentre. Akademiet har mange råd, komiteer og kommisjoner, opprettet med forskjellige formål.[4]

Historie rediger

Akademiet ble grunnlagt i St. Petersburg av Peter den store, etter råd fra Gottfried Leibniz[1]. Det ble kalt St. Petersburg Vitenskapsakademi mellom 1724 og 1917. De som ble invitert til å arbeide der var blant annet matematikerne Leonhard Euler, Christian Goldbach, Georg Bernhard Bilfinger, Nicholas og Daniel Bernoulli, botanikeren Johann Georg Gmelin, embryologisten Caspar Friedrich Wolff, astronomen og geografen Joseph-Nicolas Delisle, fysikeren Georg Wolfgang Kraft og historikeren Gerhard Friedrich Müller.

Under ledelse av prinsesse Jekaterina Dasjkova (1783–96) var akademiet engasjert i samlingen av den store Akademisk ordbok over det russiske språk. Ekspedisjoner for å utforske fjerne deler av landet hadde vitenskapsmenn fra akademiet som ledere eller mest aktive deltakere. Blant disse var Vitus Berings andre ekspedisjon til Kamtsjatka i 1733–43, og Peter Simon Pallas’ ekspedisjoner til Sibir.

I desember 1917 møtte Sergej Oldenburg, en ledende etnograf og politisk aktivist i kadettpartiet, Lenin for å diskutere akademiets fremtid. De var enige om at akademiets ekspertise måtte brukes i forbindelse med spørsmål om statsbygging, og til gjengjeld ville Sovjetregimet gi akademiet finansiell og politisk støtte.

I 1925 anerkjente Sovjetunionens regjering Det russiske vitenskapsakademi som Unionens høyeste vitenskapelige institusjon, og navnet ble endret til Det sovjetiske vitenskapsakademi.

I 1934 ble akademiets hovedkvarter flyttet fra Leningrad (tidligere St. Petersburg) til den russiske hovedstaden Moskva, sammen med flere akademiske institutter.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble akademiet igjen Det russiske vitenskapsakademi,[1] og overtok alle anleggene til Det sovjetiske vitenskapsakademi på Russlands territorium.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger