Åpne hovedmenyen

Leonhard Euler

sveitsisk matematiker og fysiker
Leonhard Euler
Leonhard Euler 2.jpg
Født15. april 1707[1][2][3][4]
Basel[5][6][7][8]
Død18. september 1783[9][1][10][3] (76 år)
St. Petersburg[11][7][8]
Gravlagt Smolenskaya lutherske kirkegård (–1957), Lazarev Cemetery (1957–)
Ektefelle Salomea Abigail Euler (1776–), Katharina Euler
Barn Johann Euler, Christoph Euler, Carl Euler
Utdannet ved Universitetet i Basel (1720–)[8]
Doktorgradsveileder Johann Bernoulli
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Nasjonalitet Old Swiss Confederacy, Det russiske keiserdømmet, Kongeriket Preussen, Sveits
Medlem av
8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1741–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1730–), Det franske vitenskapsakademiet (1755–), American Academy of Arts and Sciences (1782–), Royal Society (1747–), Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Fellow of the American Academy of Arts and Sciences (1782)[18]
Signatur
Leonhard Eulers signatur

Leonhard Euler

Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. septemberjul./ 18. september 1783greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker.

Liv og virkeRediger

Han vokste opp og studerte i Basel, og flyttet i 1727 til St. Petersburg hvor han gjorde tjeneste i marinen fram til 1730. Fra 1730–33 var Euler professor i fysikk ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og fra 1733 fikk han et professorat i matematikk samme sted.

Euler flyttet til Berlin i 1741 og arbeidet der fram til 1766 da han etter 25 år returnerte til St. Petersburg. Ved vitenskapsakademiet i byen fikk han en strålende mottakelse. I begynnelsen arbeidet han ved det første kunstmuseet i landet (kalt Кунсткамера, jfr. tysk Kunstkammer), og levde sammen med sin sønn Johann Albrecht i et palass som keiserinne Katarina den store skjenket ham og som lå rett ved Neva. Keiserinne Katarina kalte ham sin «matematiske kyklop» etter at han i 1735 hadde mistet synet på det ene øyet som følge av overanstrengelse.

Leonhard Euler var gift med Katharina Gsell, datter av maleren Georg Gsell fra hans første ekteskap med Marie Gertrud van Loen. Paret fikk mange barn.[19] Etter hennes død giftet han seg med hennes halvsøster Salomea Abigail, datter av Georg Gsell og hans tredje hustru Maria Dorothea Gsell,[19] datter av Maria Sibylla Merian.

Det franske akademi hadde utlovd en pris for løsningen av et matematisk problem, og Euler vant prisen etter tre døgns intenst arbeid. Tapet av ett øye avfeide han med at det betydde «færre distraksjoner», men som eldre mann fikk han grå stær på det øyet han så med.[20]

I 1771 var han blitt fullstendig blind. Likevel fortsatte han sin forskergjerning med stor styrke. Han fikk hjelp fra sønnene Johann Albrecht, Karl og Christoph og fra sekretæren Nikolaus Fuß. Til tross for sin vitenskapelige produktivitet ble han aldri universitetets president. Dette embetet gikk for det meste til en av keiserinnens favoritter, men Eulers stilling ved universitetet var likevel nokså sentral.

Euler var kanskje historiens mest produktive matematiker, og han forble produktiv til det aller siste. Til tross for at han ble blind på sine eldre dager, fortsatte han ufortrødent med hjelp av en sekretær å produsere nye matematiske resultater. Euler regnes som en av de aller største matematikerne som har levd.

Euler var den første etter Fermat som greide å gjøre noen framskritt i å bevise Fermats siste teorem. Han fant et bevis for tilfellet n=3 ved å videreutvikle ideer av Pierre de Fermat som hadde et bevis for n=4.

Han viste for øvrig at Broene i Königsberg-problemet ikke lot seg løse. Dermed lanserte han grafteori, en gren av anvendt matematikk.

Den greske bokstaven φ (phi) brukes i matematikken for å betegne Eulers totientfunksjon.

I 1783 døde Euler etter en hjerneblødning. Han ble begravet ved siden av sin kone på den lutherske Smolensk-kirkegården på Vassiljevski-øya i Sankt Petersburg. I sovjettiden ble levningene flyttet til Lasarus-kirkegården ved Aleksandr Nevskij-klosteret.

Eulers tallRediger

Utdypende artikkel: e (matematikk)

Eulers tall, e, er definert som

 

Ved å sette x = 1 framkommer e også i denne rekkeutviklingen:  

ReferanserRediger

  1. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, http://cths.fr/an/prosopo.php?id=117612, Léonard (Leonhard) Euler, 117612
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12157666x
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Leonhard Euler, 15567379
  4. ^ Nationalencyklopedin, 9. okt. 2017, Leonhard Euler, leonhard-euler
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ http://www.jstor.org/stable/2298449
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Эйлер Леонард, 28. sep. 2015
  8. ^ a b c d e f g h i 18751
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12157666x
  10. ^ data.bnf.fr
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  12. ^ http://www.nndb.com/cemetery/803/000208179/
  13. ^ http://www.worldatlas.com/webimage/countrys/europe/switzerland/chfamous.htm
  14. ^ http://blogcritics.org/culture/article/a-nasty-mathematical-myth/
  15. ^ https://www.famousscientists.org/leonhard-euler/
  16. ^ biography/Leonhard-Euler
  17. ^ 1406.7397
  18. ^ https://www.amacad.org/sites/default/files/academy/multimedia/pdfs/publications/bookofmembers/ChapterE.pdf
  19. ^ a b Genealogische Liste der Nachkommenschaft von Leonhard Euler. (PDF; 1,0 MB). Euler har mange etterkommere av 8. og 9. generasjon i dagens Russland.
  20. ^ Simon Singh: Fermat's last theorem, forlaget Fourth Estate, London 2002

OppslagsverkRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikisource: Author:Leonhard Euler – originaltekst
  Wikiquote: Leonhard Euler – sitater

Leonhard Euler hos Mathematics Genealogy Project