Philipp von Lenard

tysk-ungarsk fysiker

Philipp Eduard Anton von Lenard (født 7. juni 1862 i Pressburg (Bratislava) i Kongedømmet Ungarn, død 20. mai 1947 i Messelhausen i Tyskland) var en tysk fysiker, som leverte fremragende bidrag innen atomfysikken og forskningen på kondensert materie. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1905. Lenard er også husket som en sterk nasjonalsosialist, som avviste engelsk fysikk, fordi han mente de hadde stjålet sine ideer fra Tyskland.

Philipp Lenard (eng)
Lénárd Fülöp (ung)
Phillipp Lenard in 1900.jpg
FødtPhilipp Eduard Anton von Lenard
7. juni 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bratislava[5][6]Rediger på Wikidata
Død20. mai 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
MesselhausenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, politiker, oppfinner, universitetslærerRediger på Wikidata
Embete ProfessorRediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Robert Wilhelm Bunsen (1886), Georg Hermann Quincke (1886)Rediger på Wikidata
Ektefelle Katharina LenardRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ungarsk
Tysk
Gravlagt MesselhausenRediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Kampfbund für deutsche Kultur, Det ungarske vitenskapsakademiet, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (19091934), Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i GöteborgRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1905)[7][8], NSDAPs partimerke i gull, Rumfordmedaljen, Matteucci-medaljen (1896), Franklinmedaljen (1932)Rediger på Wikidata
EtnisitetTysk
InstitusjonerUniversitetet i Budapest
Universitetet i Wrocław
RWTH Aachen
Universitetet i Heidelberg
Universitetet i Kiel
FagfeltFysikk
Kjent forKatodestråler

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1905

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Lenard var sønn av en vinhandler fra Tirol. Familien fikk arvelig adelstittel i 1722, skjønt fra utganen av 1800-tallet sluttet etterhvert etterkommerne å benytte den.[trenger referanse]

Lenard gikk på det kongelige ungarske gymnasium i Pressburg, hvor han ble undervist på ungarsk. I sin ungdom var han ungarsk nasjonalist.[trenger referanse] Han skrev navnet sitt for det meste som Fülöp Lenard eller Lenardi.[trenger referanse]

Han studerte fra 1880 først naturvitenskaper i Budapest og Wien, og begynte så å arbeide i farens vinforretning i Pressburg vor.[trenger referanse] I 1883 fortsatte han studiene i Heidelberg under Georg Hermann Quincke og Robert Bunsen. Han hadde også et studiesemester hos Hermann von Helmholtz i Berlin.

FysikerRediger

Lenard ble i 1886 doktor ved universitetet i Heidelberg, i 1893 dosent i Bonn, i 1894 professor i fysikk ved universitetet i Breslau (Wrocław) og i 1895 ved Den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble i 1896 professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Heidelberg, i 1898 i eksperimentell fysikk i Kiel og i 1905 i Heidelberg.

Lenard mottok Nobelprisen i fysikk i 1905 for sine arbeider om katodestråler. Vitenskapelig er han mest husket for sine eksperimentelle arbeider om fotoelektrisk effekt.[trenger referanse] Han var den første som benyttet spiraler av vismut for å måle styrken av magnetiske felt.[trenger referanse]

Lenard anså at den moderne fysikk måtte være feilaktig, ettersom den var abstrakt og stred mot fornuften.[trenger referanse] Sammen med Johannes Stark rettet han i begynnelsen av 1920-tallet kritikk mot relativitetsteorien, kombinert med antisemittiske angrep mot Albert Einstein.[trenger referanse]

Lenard var i 1922 den første erkjente vitenskapsmann som åpent solidariserte seg med NSDAP og Adolf Hitler.[trenger referanse] Partimedlem ble han først i 1937.

Antirelativismen fikk stadig færre tilhengere med årene, men Lenard og Stark nådde nye ledende stillinger etter nazistenes maktovertakelse på 1930-tallet. Det fysikalske institutt ved universitetet i Heidelberg fikk i 1935 det nye navn Philipp-Lenard-Institut. Han utgav en lærebok i Deutsche Physik (4 deler, 1936, «tysk fysikk»), der han fremholdt at anlegg for vitenskap fulgte med rasen, og at ariere var de best egnede, mens relativitetsteorien og kvantemekanikken ble avfeid som «jødisk fysikk».[trenger referanse] Bokens tittel har også fått betegne hele bevegelsen av fysikere i Nazityskland som under disse årene sluttet seg til disse synspunkter. Denne «tyske fysikk» tapte imidlertid innflytelse etter at et antall tyske forskere hadde vært forsamlet til overlegninger i München i november 1940, og blitt enige om at relativitetsteorien er en nødvendig del av fysikken.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Philipp Lenard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Philipp-Lenard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Philipp (von) Lenard, Munzinger IBA 00000001147, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0005212, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1905», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.