Gustav Heinemann

Gustav Heinemann
Født	Gustav Walter Heinemann; 23. juli 1899; Schwelm
Død	7. juli 1976 (76 år); Essen
Beskjeftigelse	Politiker, advokat, teolog
Embete	Tysklands innenriksminister (1949–1950); Tysklands president (1969–1974); medlem av den tyske forbundsdagen (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961); medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag); Tysklands justisminister (1966–1969); Preses for den tyske evangeliske kirkes synode (1949–1955); medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, Nienburg II – Schaumburg, 1961–1965); medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Valgrets Bochum II – Ennepe-Ruhr-Kreis II, 1965–1969); Oberbürgermeister (1946–1949) ;
Akademisk grad	Dr.juris (1929); dr.polit. (1922); dr.theol. (1967)
Utdannet ved	Philipps-Universität Marburg; Ludwig-Maximilians-Universität München
Ektefelle	Hilda Heinemann
Far	Otto Heinemann
Barn	Uta Ranke-Heinemann; Peter Heinemann; Christa Delius
Parti	Deutsche Demokratische Partei; Christlich-Sozialer Volksdienst; Christlich Demokratische Union; Gesamtdeutsche Volkspartei; Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1957–)
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Parkfriedhof Essen
Utmerkelser	10 oppføringer Æresborger av Berlin; Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972); Elefantordenen; Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969); Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester; Theodor Heuss-prisen (1968); Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden; Æresborger av Bonn; Fritz Bauer Prize (1970); Æresborgerskap (deles ut av: Schwelm)
	Signatur
	Gustav Heinemann på Commons

Gustav Walter Heinemann (1899–1976) var en tysk politiker (CDU og SPD). Han var Tysklands tredje president fra 1969 til 1974. Tidligere hadde han vært innenriksminister og justisminister.

Heinemann krevde etter andre verdenskrig at både de politiske partiene og kirkesamfunnene tok et oppgjør med nasjonalsosialismen. Overfor almenheten understrekte han betydningen av å utvise sivilkurasje.

Liv og virke

Bakgrunn

Gustav Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann, kontrollør i sparebankene. Faren steg siden i gradene til å bli arbeidsdirektør ved Krupp-verkene. Gustav ble døpt etter sin morfar og vokste opp i et hjem preget av liberalisme og frisinn. Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917, deltok i første verdenskrig, men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem å tilbringe ved Kruppverkene.^[10]^[11]

Han studerte fra 1918 jus, sosialøkonomi og historie i Münster, Marburg, München, Göttingen og Berlin. Han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926.^[12]

Karriere

Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stålverkene i Essen. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Köln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stålverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.

Fra 1930 til 1933 var han medlem av Christlich-Sozialer Volksdienst.

Politiker

Under andre verdenskrig arbeidet Heinemann mot nazistene gjennom Bekjennelseskirken og produksjon av illegale flyveblad.^[13]^[14]^[15]^[16]

Etter krigen var han opptatt av spørsmålet om hvordan den demokratiske Weimarrepublikken hadde sviktet. Noe av skylden for nasjonalsosialistenes fremgang la han på deler av den evangeliske kirke og deres lydighet overfor øvrighet. I 1945 undertegnet han blant flere, den tyske evangeliske kirkes såkalte skylderkjennelse fra Stuttgart.^[10]

I 1946 var han med på å grunnlegge CDU i Essen. Han ble samme år valgt til overborgermester i Essen, og var medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen 1947–1950 og justisminister i delstaten i perioden 1947–1948.^[17]

Heinemann ble medlem av Konrad Adenauers første regjering i 1949. Da han gikk av i 1950 var det i protest mot remilitariseringen av Tyskland som han var sterkt imot.^[10]

Han var i 1952 blant grunnleggerne til Gesamtdeutsche Volkspartei (GVP). Partiet ble oppløst i 1957, og Heinemann meldte seg inn i SPD. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1957, og satt der til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han også sentralstyret i SPD.

Han gjennomførte som justisminister fra 1966 til 1969 en rekke grunnleggende reformer i liberal retning i både sivilrett og strafferett.^[10]

Heinemann krevde som politiker et oppgjør med den nasjonalsosialistiske fortid hos både politiske partier og i kirkesamfunnene.^[10]

President

I 1969 ble han valgt til Tysklands president, med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat Gerhard Schröder. Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden Friedrich Ebert. Han understrekte som president hvilket ansvar hver enkelt hadde til å utvise sivilkurasje.^[10]

Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen Uta Ranke-Heinemann var hans datter.

Ettermæle

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.^[10]

Se også

Det tyske demokratiets pionerer.

Referanser

^ ^a ^b ^c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118548115, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002635, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, oppført som Gustav Walter Heinemann, Proleksis enciklopedija-ID 25806^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хайнеман Густав, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.rheinische-geschichte.lvr.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g «Gustav Heinemann». www.demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2023.
^ «Gustav Heinemann | Portal Rheinische Geschichte». www.rheinische-geschichte.lvr.de (på tysk). Besøkt 2. mars 2024.
^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 5. mars 2024.
^ Koch, Diether (1990). «THE HERITAGE OF THE GERMAN CONFESSIONAL CHURCH AND GUSTAV HEINMANN'S PEACE INITIATIVE». Current Research on Peace and Violence. 4. 13: 220–228. ISSN 0356-7893. Besøkt 3. mars 2021.
^ «New West German President Has Anti-nazi Record, Favors Continued War Criminal Trials». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). 7. mars 1969. Besøkt 3. mars 2021.
^ «Johannes Rau». The Independent (på engelsk). 17. juli 2013. Besøkt 3. mars 2021.
^ «Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl». ZEIT ONLINE (på tysk). 4. mars 1994. Besøkt 12. juni 2018.
^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2023.

Eksterne lenker

(en) Gustav Heinemann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gustav Heinemann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gustav Heinemann på Internet Movie Database
(en) Gustav Heinemann på Discogs
(en) Gustav Heinemann – Olympedia
(de) Deutsches Historisches Museum: Kurzbiografie

[hash-05b693f6bd860afc0b9106ccd70eb82cda43bdec-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118548115, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62e63889e305c7dfa89338ee418052a0adef4f5b-2] Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6fac09de63cad31cc71c399039d2045981588aeb-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002635, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-29ef5b46ce7e4c4cc25f0b2f8eec43bb7be1f8e3-4] Proleksis Encyclopedia, oppført som Gustav Walter Heinemann, Proleksis enciklopedija-ID 25806^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f700c6ed1a24923da1edabfbf4144b31be91310b-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хайнеман Густав, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-79c4e861dd4f1cfee1a407a3fa120429ab08305b-7] www.rheinische-geschichte.lvr.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dbfad596a9696ef785f9b27545f99463231963f4-8] rkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-31184e22f152614ecadad34deda4a230060fbb79-9] www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-10] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g «Gustav Heinemann». www.demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2023.

[11] «Gustav Heinemann | Portal Rheinische Geschichte». www.rheinische-geschichte.lvr.de (på tysk). Besøkt 2. mars 2024.

[12] Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 5. mars 2024.

[13] Koch, Diether (1990). «THE HERITAGE OF THE GERMAN CONFESSIONAL CHURCH AND GUSTAV HEINMANN'S PEACE INITIATIVE». Current Research on Peace and Violence. 4. 13: 220–228. ISSN 0356-7893. Besøkt 3. mars 2021.

[14] «New West German President Has Anti-nazi Record, Favors Continued War Criminal Trials». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). 7. mars 1969. Besøkt 3. mars 2021.

[15] «Johannes Rau». The Independent (på engelsk). 17. juli 2013. Besøkt 3. mars 2021.

[16] «Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl». ZEIT ONLINE (på tysk). 4. mars 1994. Besøkt 12. juni 2018.

[17] Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

Gustav Heinemann

Født		Gustav Walter Heinemann 23. juli 1899^[1]^[2]^[3]^[4] Schwelm^[1]^[5]
Død		7. juli 1976^[1]^[2]^[3]^[4] (76 år) Essen^[6]^[5]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, teolog
Embete		Tysklands innenriksminister (1949–1950) Tysklands president (1969–1974) medlem av den tyske forbundsdagen (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961) medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag) Tysklands justisminister (1966–1969) Preses for den tyske evangeliske kirkes synode (1949–1955) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, Nienburg II – Schaumburg, 1961–1965) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Valgrets Bochum II – Ennepe-Ruhr-Kreis II, 1965–1969) Oberbürgermeister (1946–1949)
Akademisk grad		Dr.juris (1929)^[7] dr.polit. (1922)^[7] dr.theol. (1967)^[7]
Utdannet ved		Philipps-Universität Marburg Ludwig-Maximilians-Universität München
Ektefelle		Hilda Heinemann
Far		Otto Heinemann
Barn		Uta Ranke-Heinemann Peter Heinemann Christa Delius
Parti		Deutsche Demokratische Partei Christlich-Sozialer Volksdienst Christlich Demokratische Union Gesamtdeutsche Volkspartei Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1957–)
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Parkfriedhof Essen
Utmerkelser		10 oppføringer Æresborger av Berlin Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972)^[8] Elefantordenen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Theodor Heuss-prisen (1968)^[9] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Æresborger av Bonn Fritz Bauer Prize (1970) Æresborgerskap (deles ut av: Schwelm)
Signatur

Gustav Heinemann på Commons