Gustav Heinemann
Gustav Walter Heinemann (født 23. juli 1899 i Schwelm, død 7. juli 1976 i Essen) var en tysk politiker (Christlich Demokratische Union). Han var innenriksminister fra 1949 til 1950, justisminister fra 1966 til 1969 og Tysklands tredje president, fra 1969 til 1974.
| Gustav Heinemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gustav Walter Heinemann 23. juli 1899[1][2][3][4]  Schwelm[1][5] | ||
| Død | 7. juli 1976[1][2][3][4] (76 år) Essen[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | jurist | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg, Ludwig-Maximilians-Universität München |
||
| Ektefelle | Hilda Heinemann |
||
| Far | Otto Heinemann | ||
| Barn | Uta Ranke-Heinemann, Peter Heinemann, Christa Delius |
||
| Parti | Christlich Demokratische Union, Gesamtdeutsche Volkspartei, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Christlich-Sozialer Volksdienst |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Gravlagt | Parkfriedhof Essen |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
æresborger av Berlin
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972)[7] Elefantordenen storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969) ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Theodor Heuss-prisen (1968)[8] storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden æresborger av Bonn | ||
| Tysklands president | |||
| 1969–1974 | |||
| Forgjenger | Heinrich Lübke | ||
| Etterfølger | Walter Scheel | ||
| Tysklands innenriksminister | |||
| 1949–1950 | |||
| Regjering | Adenauer I | ||
| Etterfølger | Robert Lehr | ||
| Tysklands justisminister | |||
| 1966–1969 | |||
| Regjering | Kiesinger | ||
| Forgjenger | Richard Jaeger | ||
| Etterfølger | Horst Ehmke | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Gustev Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann som arbeidet ved Kruppverkene i Essen. Han ble døpt etter sin morfar. Både morfaren og faren var venstreliberale.[trenger referanse] Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917 og deltok så i første verdenskrig, men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem å tilbringe ved Kruppverkene.
Han studerte fra 1918 jus og historie i Münster, Marburg, München, Göttingen og Berlin, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926. I 1921 ble han dr. rer. pol.
KarriereRediger
Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stålverkene i Essen. I 1929 ble han også dr. jur. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Köln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stålverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.
Fra 1930 til 1933 var han medlem av Christlich-Sozialer Volksdienst.
PolitikerRediger
Heinemann arbeidet gjennom Bekjennelseskirken mot nazistene.[9][10][11][12]
I 1945 var han med på å grunnlegge CDU, men forlot partiet i 1952. Han ble valgt til overborgermester i Essen i 1946 og var medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen 1947-1950 og justisminister i delstaten frem til 1948. Han grunnla sammen med Helene Wessel Gesamtdeutsche Partei (GVP), men partiet fikk bare rundt 1,2 % ved det føderale valget i 1957. Partiet ble oppløst det året, og Heinemann ble medlem av SPD. Samtidig ble han innvalgt i Forbundsdagen, hvor han satt til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han sentralstyret i SPD.
PresidentRediger
I 1969 ble han valgt til Tysklands president, med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat Gerhard Schröder. Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden Friedrich Ebert.
Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen Uta Ranke-Heinemann var hans datter.
ReferanserRediger
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118548115, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002635, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Gustav Walter Heinemann, Proleksis enciklopedija ID 25806[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хайнеман Густав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Koch, Diether (1990). «THE HERITAGE OF THE GERMAN CONFESSIONAL CHURCH AND GUSTAV HEINMANN'S PEACE INITIATIVE». Current Research on Peace and Violence. 4. 13: 220–228. ISSN 0356-7893. Besøkt 3. mars 2021.
- ^ «New West German President Has Anti-nazi Record, Favors Continued War Criminal Trials». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 7. mars 1969. Besøkt 3. mars 2021.
- ^ «Johannes Rau». The Independent (engelsk). 17. juli 2013. Besøkt 3. mars 2021.
- ^ «Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl». ZEIT ONLINE (tysk). 4. mars 1994. Besøkt 12. juni 2018.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Gustav Heinemann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gustav Heinemann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gustav Heinemann på Internet Movie Database
- (en) Gustav Heinemann på Discogs
- (en) Gustav Heinemann – Olympedia
- (de) Deutsches Historisches Museum: Kurzbiografie