Liste over Tysklands presidenter
Liste over Tysklands presidenter omfatter statsoverhodene i Forbundsrepublikken Tyskland. Etter innføringen av Grundgesetz i 1949 har Forbundspresidenten vært Tysklands statsoverhode. Forbundspresidenten velges av Forbundsforsamlingen for fem år av gangen, med mulighet for ett gjenvalg.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men de allierte okkupasjonsmaktene aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett. Saarland ble en del av forbundsrepublikken i 1957 etter 10 år som autonom republikk.[1][2] Richard von Weizsäcker var president da Øst-Tyskland ble forent med forbundsrepublikken og Berlin ble fullverdig del av forbundsrepublikken etter avslutning av den allierte okkupasjonen.
Embetet som Reichspräsident ble opprettet med Weimarforfatningen i 1919. Det ble avskaffet av Adolf Hitler, som innlemmet det i sitt Reichskanzlerembete. I DDR var Wilhelm Pieck statspresident fra 1949 til sin død i 1960, men fikk ingen etterfølger i embetet, da Statsrådet kollektivt overtok rollen.
Forbundspresidenter
redigerOversikt over forbundspresidenter:[3]
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Theodor Heuss |  |
13. september 1949 | 12. september 1959 | FDP |
| Heinrich Lübke |  |
13. september 1959 | 30. juni 1969 | CDU |
| Gustav Heinemann | 
|
1. juli 1969 | 30. juni 1974 | SPD |
| Walter Scheel |  |
1. juli 1974 | 30. juni 1979 | FDP |
| Karl Carstens | .jpg)
|
1. juli, 1979 | 30. juni 1984 | CDU |
| Richard von Weizsäcker | 
|
1. juli 1984 | 30. juni 1994 | CDU |
| Roman Herzog | 
|
1. juli 1994 | 30. juni 1999 | CDU |
| Johannes Rau | 
|
1. juli 1999 | 30. juni 2004 | SPD |
| Horst Köhler | 
|
1. juli 2004 | 31. mai 2010 | CDU |
| Christian Wulff | 
|
2. juli 2010 | 17. februar 2012 | CDU |
| Joachim Gauck |  |
18. mars 2012 | 19. mars 2017 | partiløs |
| Frank-Walter Steinmeier | .jpg)
|
19. mars 2017 | sittende, ble gjenvalgt i 2022[4] | SPD |
Forbundsrådets president som fungerende Forbundspresident
redigerI artikkel 136 i Grundgesetz fra 1949 står det at fram til den første Forbundspresidenten ble valgt, skulle dennes funksjoner utøves av Forbundsrådets president. Denne hadde ingen rett til å oppløse Forbundsdagen.[5]
Ifølge artikkel 57 i Grundgesetz er det Forbundsrådets president som overtar Forbundspresidentens funksjoner når denne er forhindret fra å utøve dem eller hvis stillingen blir ledig før tiden.[6]
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Parti | Merknad | |
|---|---|---|---|---|---|
| Karl Arnold |  |
7. oktober 1949 | 12. oktober 1949 |
CDU |
Arnold ble valgt som Forbundsrådets president 7. oktober. Forbundspresidentens funksjoner tilfalt ham fram til Heinrich Lübke ble valgt av Forbundsforsamlingen 12. oktober 1949.[7] |
| Jens Böhrnsen | .jpg) |
31. mai 2010 | 30. juni 2010 |
SPD |
Böhrnsen overtok etter at Horst Köhler trakk seg som president etter uttalelser om den tyske deltakelsen i krigen i Afghanistan.[8] |
| Horst Seehofer |  |
17. februar 2012 | 18. mars 2012 | Christian Wulff meldte at han trakk seg som president etter at statsadvokaten i Hannover søkte Forbundsdagen om at hans politiske immunitet som president skulle oppheves, noe påtalemyndigheten ikke tidligere har gjort mot en tysk president. Landgericht Hannover frikjente senere Wulff for alle anklager i forbindelse med et omdiskutert lån ved dom avsagt 27. februar 2014.[9] |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Vibe, Kjeld (1962). Berlin-spørsmålet. Bergen: Chr. Michelsens institutt.
- ^ Det femdelte Tyskland. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205000417.
- ^ «www.bundespraesident.de: Der Bundespräsident / Die deutschen Bundespräsidenten». www.bundespraesident.de (på tysk). Besøkt 19. mars 2017.
- ^ «www.bundespraesident.de: Der Bundespräsident / Terminkalender / Begrüßung von Bundespräsident Steinmeier und Elke Büdenbender durch Bundespräsident a.D. Gauck und Daniela Schadt zur symbolischen Übergabe der Amtsgeschäfte». www.bundespraesident.de (på tysk). Besøkt 19. mars 2017.
- ^ «Germany: Legislation» (på engelsk). Archontology.org. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Grundgesetz für die Bundesrepublik Deutschland Art 57» (på tysk). Bundesministerium der Justiz und für Verbraucherschütz. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Karl Arnold» (på engelsk). Archontology.org. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Tysklands president trekker seg». NRK. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Freispruch für Christian Wulff». Süddeutsche Zeitung (på tysk). Besøkt 11. juli 2019.