Wikipedia

Karl Carstens

tysk politiker

Karl Carstens (født 14. desember 1914 i Bremen, død 30. mai 1992 i Meckenheim) var en tysk konservativ politiker (CDU). Han var Forbundsrepublikken Tysklands president fra 1979 til 1984.

Karl Carstens
Født14. des. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bremen
Død30. mai 1992[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Meckenheim
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, law clerk Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1952–)
professor (1960–)
Utdannet vedYale Law School
Ludwig-Maximilians-Universität München
Universität zu Köln
EktefelleVeronica Carstens
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1937–)[6]
Christlich Demokratische Union (1955–)
NasjonalitetTyskland
GravlagtRiensberg gravlund
Medlem avSturmabteilung
Utmerkelser
20 oppføringer
Æresborger av Berlin (1964)
Den bayerske fortjenstorden[7]
Storkorset av Isabella den katolskes orden
Karlsprisen (1984)[8]
Hanns Martin Schleyer-prisen (1986)
Jamaicaordenen[9]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1979)[10]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1965)[11]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1982)[12]
Æresborger av Bonn (1964)
Storkors av Kristusordenen (1966)[13]
Storoffiser av Kristusordenen (1960)[13]
Storkjede av Santiago av sverdets orden (1980)[13]
Lucius D. Clay Medal (1986)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1976)
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1959)[14]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (1977)[12]
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1981)[15]
Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester (1962)[12]
Tysklands president
1979–1984
ForgjengerWalter Scheel
EtterfølgerRichard von Weizsäcker
Signatur
Karl Carstensʼ signatur
Karl Carstens på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Etter Abitur i 1933 studerte han jus og statsvitenskap i Frankfurt am Main, Dijon (Frankrike), München, Königsberg og Hamburg, hvor han i 1936 tok den første og i 1939 den andre juridiske statseksamen. Han ble medlem av SA i 1933 og meldte seg inn i NSDAP av karrièregrunner i 1940. I 1938 ble han dr. jur. Han deltok som soldat under krigen, og virket deretter som advokat. I 1949 tok han dessuten en LL.M.-grad ved Yale University i USA.

Karriere rediger

Han arbeidet som rådgiver for senatet i Bremen frem til 1953, og var tilknyttet universitetet i Köln, hvor han tok sin habilisasjon i 1952. I 1954 trådte han inn i den tyske utenrikstjenesten. Han var fast representant ved Europarådet i Strasbourg frem til 1955, og var deretter ved ministeriet i Bonn, hvor han ledet avdelingen for Vest-Europa. I 1960 ble han professor i stats- og folkerett ved universitetet i Köln. Mellom 1970 og 1972 ledet han Forschungsinstitut der Deutschen Gesellschaft für Auswärtiges Politik i Bonn.

I 1955 ble han medlem av CDU. Han var statssekretær i utenriksministeriet fra juli 1960 til desember 1966, og deretter frem til 1968 statssekretær i forsvarsministeriet. Fra 1968 til 1969 var han som statssekretær sjef for kanslerkontoret. Mellom 1972 og 1979 var han medlem av det tyske parlamentet. Fra mai 1973 til oktober 1976 var han formann for CDU/CSU-fraksjonen. Etter de føderale valgene i 1976 ble han valgt til forbundsdagspresident. Ved presidentvalget i 1979 ble han Tysklands president. Av aldersgrunner avsto han fra en andre periode og ble etterfulgt i 1984 av sin partifelle Richard von Weizsäcker.

Carstens er bl.a. kjent for å ha fordømt forfatteren Heinrich Böll for å være en tilhenger av venstreekstrem terrorisme (særlig RAF).

Han var gift med legen Veronica Prior.

Æresbevisninger rediger

1979 fikk han Karlsprisen fra byen Aachen,[16] og ble dessuten æresborger av Bonn, Berlin samt universitetet i Köln. I 1987 mottok han Hanns Martin Schleyer-prisen og Humboldt-selskapets gullmedalje. I 1990 mottok han gullmedaljen fra Fondation Jean Monnet pour l'Europe samt den Europeiske Karlsprisen fra Sudetendeutsche Landsmannschaft.

Skrifter rediger

  • Der gutgläubige Erwerb von Pfandrechten an Grundstücksrechten, diss., 1938
  • Grundgedanken der amerikanischen Verfassung und ihre Verwirklichung, habilisasjon, 1952/54
  • Das Recht des Europarates, 1956
  • Politische Führung – Erfahrungen im Dienst der Bundesregierung, 1971
  • Deutsche Gedichte (red.), 1983
  • Erinnerungen und Erfahrungen, 1993

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118519301, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009046, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14617[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 17d77dc6a4aa4169adba42fda4a04c2f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Angehörige des Bundestags / I. -. X. Legislaturperiode», undertittel ehemaliger NSDAP- & / oder Gliederungsmitgliedschaften, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bayerischer-verdienstorden.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Der Karlspreisträger 1984 Karl Carstens», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ jis.gov.jm[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ BOE ID BOE-A-1981-27457[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker rediger


Forrige mottaker:
Kong Juan Carlos I av Spania 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Folket i Luxembourg
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_Carstens&oldid=23239835»