Horst Köhler

tysk økonom og politiker

Horst Köhler (født 22. februar 1943 i Heidenstein i Generalguvernementet i det tyskokkuperte Polen) er en tysk økonom og politiker (CDU). Han var Tysklands president fra 1. juli 2004 til 31. mai 2010. Før han var president hadde han gjort karriere både i det politiske liv, private næringsliv og som embedsmann, og var blant annet sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF) fra 2000 til 2004.

Horst Köhler
Født22. feb. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Skierbieszów
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
EktefelleEva Luise Köhler
PartiChristlich Demokratische Union (1981–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avDen trilaterale kommisjon
Romaklubben (æresmedlem)
Verbindung Normannia Tübingen
Utmerkelser
25 oppføringer
Baden-Württembergs fortjenstorden (2002)
Stort ærestegn i gull med stjerne av Ærestegnet for fortjenester (2003)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2006–)
Karl-Preusker-medaljen (2011)
Den hvite ørns orden (2005)
Storkors av St. Olavs Orden (2007)[5]
Steiger Award
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[6]
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden
Den nasjonale fortjenstorden
Weltwirtschaftlicher Preis (2017)[7]
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Adam-Smith-Preis für marktwirtschaftliche Umweltpolitik (2014)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1992)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2007)[8]
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
St. Olavs Orden
Infante Dom Henriks orden
Ærestegnet for fortjenester
Vytautas den stores orden
Dostyk-ordenen av første klasse
Finlands hvite roses orden
Order of the Bath
Den nederlandske løves orden
Tysklands president
20042010
ForgjengerJohannes Rau
EtterfølgerChristian Wulff
IMF-direktør
20002004
ForgjengerMichel Camdessus
EtterfølgerRodrigo de Rato
Signatur
Horst Köhlers signatur

Bakgrunn

rediger

Han ble født i Skierbieszów i det nåværende Polen av bessarabisktyske foreldre, opprinnelig rumenske statsborgere, som hadde blitt deportert fra Glückstal i Bessarabia (nå i Moldova) i 1940 av Stalin som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten. Familien flyktet senere til Markleeberg-Zöbigker nær Leipzig, og 1953 flyktet de via Berlin (hvor det var mulig å komme seg til den vestlige delen av byen) fra DDR til Vest-Tyskland, der de slo seg ned i Ludwigsburg i Baden-Württemberg.

Köhler tok sin Abitur i 1963, avtjente deretter verneplikten og forpliktet seg til to år ved pansergrenaderene i Ellwangen. Han forlot hæren som løytnant i reserven. Deretter studerte han økonomi og statsvitenskap ved Universität Tübingen, hvor han tok doktorgraden og var vitenskapelig forskningsassistent ved Institut für angewandte Wirtschaftsforschung fra 1969 til 1976, hvoretter han arbeidet i det tyske næringsdepartementet. I 1981 ble han medlem av CDU, og samme år skiftet han over til finansdepartementet.

Politisk karriere

rediger
 
Köhler, da sjef for Pengefondet, diskuterer gjeldslette for u-land med den irske musikeren Bono.

Fra 1990 til 1993 var Köhler statssekretær i det tyske finansdepartementet. Han var ansvarlig for finansielle og økonomiske forbindelser, og var dermed forhandler i forbindelse med inngåelsen av Maastricht-traktaten, og arbeidet også med å forberede G7-møter for forbundskansler Helmut Kohl.

Han var deretter formann for foreningen av tyske sparebanker, Deutscher Sparkassen- und Giroverband, frem til 1998, da han ble president for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling med sete i London. I 2000 ble han utnevnt til direktør for Det internasjonale pengefondet, og formann for dets utøvende komité, og flyttet til Washington. Han ble foreslått av den rødgrønne regjeringen Schröder etter at deres opprinnelige kandidat Caio Koch-Weser ble avvist av USA. Han beholdt disse vervene til han trakk seg 4. mars 2004, etter at han var blitt nominert som de konservatives og FDPs kandidat til det tyske presidentvervet.

Han ble valgt til Tysklands president av Forbundsforsamlingen med 604 av 1205 stemmer over den sosialdemokratiske motkandidaten Gesine Schwan den 23. mai 2004, og ble innsatt den 1. juli.

Köhler trakk seg som president den 31. mai 2010 etter uttalelser om den tyske deltakelsen i krigen i Afghanistan.[9]

Familie

rediger

Köhler er gift med Eva Luise Köhler, født Bohnet, som er tysklærer og tidligere aktiv i lokalpolitikk for SPD, og har to barn, Ulrike (født 1972) og Jochen Köhler (født 1977).

Som president residerte Köhler på slottet Bellevue i Tiergarten i Berlin.

Utmerkelser

rediger

Høsten 2003 ble Horst Köhler utnevnt til honorær professor ved Universitetet i Tübingen.

I 2005 ble Köhler tildelt Den hvite ørns orden av Polens president.[10]

Presidenten kom til Norge 13. juni 2005 i forbindelse med de tyske kulturdagene. Han delte da ut Willy Brandt-prisen til Kåre Willoch.[11] Köhler ble i 2007 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[12]

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, «Horst Köhler», GND-ID 129105163, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID a9641fe362714ae4b10126fb6793708c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Tysklands president trekker seg». NRK. Besøkt 31. mai 2010. 
  10. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  11. ^ NRK (13. juni 2005). «Willoch fikk pris av Köhler». NRK. Besøkt 26. januar 2019. «Tidligere statsminister Kåre Willoch ble mandag tildelt Willy Brandt-prisen av Tysklands president Horst Köhler. Willoch fikk prisen sammen med den tyske sosialdemokraten Björn Engholm, og tildelingen skjedde da Köhler mandag innledet sitt offisielle besøk i Norge.» 
  12. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker

rediger