Generalguvernementet

den offisielle tyske betegnelsen for de delene av det tyskokkuperte Polen som ikke ble direkte innlemmet i Tyskland i perioden 1939–1944

Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.[1][2] De okkuperte områdene vest for Generalguvernementet ble annektert til riket. Polsk Schlesien og det såkalte Reichsgau Wartheland ble annektert. Polsk territorium øst for Brest-Litovsk ble erobret av Sovjetunionen høsten 1939 i henhold til Molotov-Ribbentrop-avtalen.

Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939.

Opprinnelse rediger

 
Det tyske generalguvernementet i Polen (inklusiv Galicia som ble tilføyd etter invasjonen av Sovjetunionen i 1941)

Polen hadde blitt okkupert av den tyske hæren i september og oktober 1939. To dekreter av Hitler (8. oktober og 12. oktober) sørget for delingen av de annekterte polske områder. Polen ble delt slik:

Disse territoriene var på 94 000 kvadratkilometer og hadde en befolkning på rundt 10 millioner. 26. oktober 1939 ble det gjenværende territorium satt under en administrasjon kalt Generalguvernementet (Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete), med hovedstad Kraków. Nazisten Hans Frank ble utnevnt til generalguvernør. Han flyttet inn på slottet Wawel i Kraków. Generalguvernementet ble administrativt delt i fire provinser, disse var Warszawa, Lublin, Radom, og Kraków. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ble også ukrainsk Galicia innlemmet i Generalguvernementet.

Holocaust rediger

Utdypende artikkel: Holocaust

 
Ghettoer og utryddelsesleirer i og ved Generalguvernementet.

Vesentlige deler av Holocaust ble gjennomført i Generalguvernementet. Under Franks styre ble mesteparten av Polens jødiske befolkning utryddet, i tillegg til store mengder polakker. Warszawagettoen var den største i Europa. I regi av Aksjon Reinhardt ble avliving (hovedsakelig av jøder) satt i system i disse leirene der nesten 100 % ble drept:[3][4][5]

  • Belzec: 434 500 drept, polske, østerrikske og tyske jøder, et ukjent antall andre
  • Treblinka: omkring 800 000 drept, hovedsakelig polske, en del sigøynere og jøder fra mange forskjellige land, leiren ble nedlagt i 1943
  • Majdanek omkring 78 000 drept, de fleste jøder

Drapsanleggene i Generalguvernementet ble i etablert under ledelse av Odilo Globocnik. Sobibór (200 000-250 000 drept) ble opprettet av Globocnik like øst for grensen i Reichskommissariat Ukraina.[6]

 Makten og vissheten om å være i stand til å bruke vold uten noen motstand er den deiligste og mest fordervelige gift som kan innføres i en statsform. [7]

Hans Frank, guvernør i Generalguvernementet, til sin dagbok

I nærheten av Generalguvernementet ble 150 000-350 000 drept i leiren Chełmno (Kulmhof). Dette var en av de første utryddelsesleirene og var i drift fra 8. desember 1941 for å drepe jødene i Łódź og Wartheland, og der ble gassvogner tatt i bruk i stor skala.[8]

Vest for Kraków (like utenfor Generalguvernementet i det annekterte Schlesien) lå den tyske tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Hit ble jøder tvangssendt fra hele Europa for å bli henrettet.

Undergang rediger

Utover i 1944 ble tyskerne fordrevet fra Polen av Den røde armé. Dette ble slutten på Generalguvernementet. I mai 1945 ble generalguvernør Frank arrestert av amerikanske styrker, og senere stilt for retten i Nürnberg hvor han ble dømt til døden.

Referanser rediger

  1. ^ «Herder-Institut: Lit-DB». www.litdok.de. Besøkt 12. februar 2019. 
  2. ^ «Generalgouvernement (für die besetzten polnischen Gebiete)». www.territorial.de. Besøkt 12. februar 2019. 
  3. ^ Christopher Browning: The path to genocide, Cambridge 1992
  4. ^ https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/belzec
  5. ^ Gilbert, M. (2015). Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe. Rosetta Books.
  6. ^ Mazower, M. (2009). Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe. Penguin.
  7. ^ Hastings 2012, s. 549
  8. ^ Reed-Purvis, J. (2003). From" Mercy Death" to Genocide'. History Review, 45, 5-8.

Kilder rediger

Se også rediger

Eksterne lenker rediger