Den røde armé

1917-1946
Den røde armé
Red Army flag.svg
Basisdata
Aktiv:29. januar 191826. desember 1991
Land:Russland Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1918-1922)
Sovjetunionen Sovjetunionen (1922-1991)
Overordnet enhet:Sovjetunionens forsvar
Type:Armé
Størrelse:3 156 000 (1956)
Hovedkvarter:Moskva
Operativt oppdrag:
Innsatser:Den russiske borgerkrigen
Vinterkrigen
Andre verdenskrig
Koreakrigen
17. juni-oppstanden
Oppstanden i Ungarn
Invasjonen av Tsjekkoslovakia
Ogaden-krigen
Afghanistan-krigen
Nagorno-Karabakh-krigen
Augustkuppet
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945.

Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Innhold

Fra begynnelsenRediger

Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten fire millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.

I begynnelsen var deltakelse i hæren basert på frivillighet, og man hadde verken grader eller utmerkelser av noe slag. Offiserene ble valgt gjennom en demokratisk prosess. 29. mai 1918 ble det imidlertid obligatorisk for menn i alderen 18 til 40 år å verve seg.

Foruten den russiske borgerkrigen deltok Den røde armé også i den polsk-sovjetiske krig, samt invadering av andre ferske stater fra det tidligere Tsar-Russland, beliggende i Kaukasus og Sentral-Asia.

Etter 2. verdenskrig – i 1946 – skiftet styrkene navn til Sovjethæren.

Navnet spiller på kommunismens symbolfarge rødt.

Etter Sovjetunionens opprettelse i 1922Rediger

Stalins utrenskninger i det sovjetiske offiserskorpset på 1930-tallet fjernet mange av hærens dyktigste menn. Like fullt deltok Den røde armé kamper mot Finland i vinterkrigen 1939-1940 og mot japanerne ved Khalhin Gol i det nordlige Mongolia. Vinterkrigen viste hvor dårlig organisert Den røde armé var, og dette var en direkte faktor til at Hitler valgte å invadere Sovjetunionen.

Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 ble det raskt tydelig hvor dårlig organisert og trent hæren var. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner soldater, skapte det tyske angrepet panikk og kaos på sovjetisk side. Den røde armé klarte ikke å hindre at Wehrmacht i desember 1941 hadde nådd utkanten av Moskva og tatt hundretusener av sovjetiske soldater til fange. Krigslykken snudde gradvis i russernes favør det påfølgende året og i mai 1945 kunne soldater fra Den røde armé heise sovjetflagget over riksdagen i den tyske hovedstaden Berlin.

Den røde armé har i ettertid fått mye av æren for at Wehrmacht ble presset tilbake, og at aksemaktene tapte andre verdenskrig. Den røde armés omdømme er imidlertid sterkt tynget av utallige bevis på at de sovjetiske soldatene gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på menneskerettighetene. En rekke kilder, inkludert The Guardian, antar at to millioner tyske kvinner ble voldtatt av sovjetiske soldater.[trenger referanse] Den røde hær stod blant annet bak omfattende etnisk rensning av millioner av mennesker, deltok i massakrer og i deportasjon av millioner til Stalins konsentrasjonsleirer, Gulag.[trenger referanse]

Distinksjoner 1924-1935Rediger

Kategori Stilling i hæren Stilling i luftforsvaret Distinksjon
K1 Patruljefører og likestilte Yngre mekaniker  
Lagfører og likestilte  
K2 Stedfortredende troppsjef og likestilte Mekaniker  
Kompanisenior Eldre mekaniker  
K3 Troppsjef og likestilte Troppsjef  
K4 Sjef selvstendig tropp og likestilte Yngre flyger  
K5 Kompanisjef
Kompanipolitruk og likestilte
Eldre flyger  
K6 Stedfortredende bataljonssjef Vingsjef  
K7 Bataljonssjef
Bataljonskommissar og likestilte
Skvadronssjef  
K8 Stedfortredende regimentssjef og likestilte Sjef for selvstendig skvadron  
K9 Regimentssjef
Regimentskommissar og likestilte
Sjef for luftving  
K10 Brigadesjef
Brigadekommissar og likestilte
Sjef for flystasjon  
K11 Divisjonssjef
Divissjonskommissar og likestilte
Sjef for flybrigade  
K12 Korpssjef
Korpskommisar og likestilte
ingen tilsvarende  
K13 Stedfortretende armésjef og likestilte Stedfortredende sjef for luftforsvaret
K14 Armésjef
Armékommissar og likestilte
Sjef for luftforsvaret  
Källa: [1]

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne militærhistorierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.