Åpne hovedmenyen
Våpenskjoldet til Russlands forsvar

Russlands forsvar, eller Den russiske føderasjons væpnede styrker (russisk: Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) er militærvesenet i Russland, sist etablert etter Sovjetunionens oppløsning. 7. mai 1992 etablerte Boris Jeltsin det russiske forsvarsdepartementet og plasserte alle styrker i de tidligere sovjetiske væpnede styrkene i Russiske SFSR under russisk kontroll.[1]

Øverstkommanderende er Russlands president, for øyeblikket Vladimir Putin. Regjeringen er ansvarlig for at styrkene er i den beredskap som kreves. Parlamentet (Statsdumaen) utøver lovgivende makt gjennom regjeringen. Administrasjon av militærvesenet styres av forsvarsdepartementet, mens generalstaben har operative oppgaver.

Innhold

HistorieRediger

 
Militærparade i Moskvaseiersdagen 9. mai 2010, det vil si frigjøringsdagen 65 år etter Den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig øst i Europa).

7. mai 1992 signerte Boris Jeltsin dokumentet som etablerte Russlands væpnede styrker, en prosess som startet når russiske soldater utstasjonert i de tidligere sovjetrepublikkene og andre land (slik som Gruppen av sovjetiske stridskrefter i Øst-Tyskland, hvor de fleste var) ble trukket tilbake til russisk territorium.

Omtrent 30 divisjoner med infanteri, stridsvogner og luftbårne styrker, over 50 brigader med artilleri og luftvern og over 60 regimenter med luftstridskrefter ble returnert tilbake til Russland i de påfølgende to årene. Over 45 000 enheter med tyngre våpen og nesten fire millioner tonn strategiske reserver ble også trukket tilbake. Dette ble den største militære omdisponeringen i historien.

Helt siden Sovjetunionen hadde brutt sammen hadde russiske ledere diskutert hvordan de skulle få til et enhetlig og troverdig forsvar ut av restene av de tidligere sovjetiske styrkene. Den nye russiske doktrinen krevde et mindre, lettere og mer mobilt forsvar, med høyere grad av vervede og større evner til å raskt mobilisere.

Den svake russiske økonomien på 1990-tallet vanskeliggjorde reformer og modernisering. Forsvarsbudsjettet var lavt, noe som førte til kutt i trening, reduksjoner i lønn og boligmangel for militært personell. Dette gikk hardt utover moralen og effektiviteten i forsvaret, men økte budsjetter de siste årene har gjort litt for å bedre situasjonen.

Når Putin tok over presidentskapet i 2000 var tilstanden til det russiske forsvaret omtrent det samme som når Sovjetunionen kollapset. Mye av utstyret var minst et tiår gammelt, og bare deler av dette kunne fremdeles kalles effektivt. Korrupsjon var også et problem, og den første Tsjetsjeniakrigen tappet reserver og utstyr fra forsvaret. Putin selv karakteriserte militærvesenet på den tiden som «et tungrodd og ekstragavant militærapparat». Militær- og politivesenet på den tiden brukte over en tredjedel av nasjonens budsjett. I Putins første term ble forsvaret omorganisert, og redusert i størrelse med opp til 30%.

Militærreformen fra 2008Rediger

Fra 2007 ble en sivil forsvarsminister (Anatolij Serdjukov) utpekt med oppdrag i en betydlig reduksjon av de russiske væpnede styrker fram til 2016, og denne reformen skjøt fart fra 2009 med sentralisering av enheter og reduksjon av personell[2].[3][4]

De militære styrker skulle reduseres etter følgende plan: [5]

Forsvarsgrener 2008 2012 Reduksjon
Hæren 1,890 172 -90 %
Luftforsvaret 340 180 -48 %
Marinen 240 123 -49 %
Strategiske rakettstyrker 12 8 -33 %
Romforsvaret 7 6 -15 %
Luftlandestyrkene 6 5 -17 %

OrganisasjonRediger

Forsvarsdepartementet er administrativ ledelse for de militære styrkene. Siden sovjettiden har generalstaben fungert som operativ ledelse, men for tiden er generalstaben redusert til å være departementets avdeling for militær planlegging, og ministerens selv har større operativt ansvar for styrkene. Andre avdelinger innen departementet inkluderer personalavdeling, avdeling for forsyning, avdeling for jernbanestyrker og avdeling for ingeniørstyrker.

Marinene består av fire flåter; Østersjøflåten (hovedkvarter ved Baltijsk), Stillehavsflåten (Vladivostok), Nordflåten (Severomorsk) og Svartehavsflåten (Sevastopol i Ukraina). Det er også Kaliningrad spesialområde, som er under kommando av Østersjøflåten, som har integrerte bakke- og luftstyrker.

 
Styrkene ble fra 2016 inndelt i fire militærdistrikter pluss "OSK Nord"s nye ansvarsområde.

██ OSK Nord - stab i Severomorsk;

██ Vestre militærdistrikt i St. Petersburg;

██ Søndre militærdistrikt i Rostov;

██ Sentrale militærdistrikt i Jekaterinburg;

██ Østre militærdistrikt i Khabarovsk.

ForsvarsgrenerRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Greg Austin og Alexej Muravjev, The Armed Forces of Russia in Asia, Tauris, 2000, side 130
  2. ^ «Russia's top brass gather in Moscow to discuss military reform». 2 September 2009. Arkivert fra originalen 3 September 2009. Besøkt 24 March 2014.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  3. ^ Moscow Defence Brief, 20 (2), 2010
  4. ^ «Russia to Boost Defense Spending 59% by 2015». RIA Novosti. 17 October 2012. Arkivert fra originalen 1 January 2013. Besøkt 23 March 2014. «'Targeted national defense spending as a percentage of GDP will amount to 3.2 percent in 2013, 3.4 percent in 2014 and 3.7 percent in 2015,' Defense Committee chairman Vladimir Komoedov is quoted as saying in the committee's conclusion on the draft budget for 2013-2015.»  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  5. ^ «Reform of the Russian Armed Forces». En.rian.ru. Arkivert fra originalen 22 January 2012. Besøkt 24 March 2014.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenkerRediger