Oppstanden i Ungarn

oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom høsten 1956

Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956. Oppstanden ble slått ned av sovjetiske tropper. Mellom 2 500 og 5 000 ungarere, og ca. 700 sovjetiske soldater ble drept. Mange tusen flere ble skadet, og nesten en kvart million mennesker flyktet fra landet.

Oppstanden i Ungarn 1956
Konflikt: Den kalde krigen
Dato23. oktober 195610. november 1956
StedUngarn
Resultatrevolusjonen mislyktes
Casus belliSikkerhetspolitiet i Ungarn massakre av ubevæpnede demonstranter
Stridende parter
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Ungarns flagg Folkerepublikken Ungarn
Den ungarske revolusjon Ungarske revolusjonære
Kommandanter og ledere
Sovjetunionens flagg Nikita Khrusjtsjov
Sovjetunionens flagg Ivan Konev
Ungarns flagg Ernő Gerő
Ungarns flagg Janos Kadar
Imre Nagy
Styrker
150 000 mann
6 000 stridsvogner
Ukjent antall militser og soldater
Tap
722 drept,
1 251 sårede[1]
2 500 drepte
13 000 sårede[2]

Oppstanden i Ungarn var en spontan nasjonal revolt mot det autoritære kommuniststyret i Ungarn og dets sovjetiske politikk, som varte fra 23. oktober til 10. november 1956. Oppstanden startet som en studentdemonstrasjon, hvor tusenvis av mennesker marsjerte til parlamentet. En studentdelegasjon gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd mot demonstrantene. Nyheten om dette spredte seg raskt i byen, og førte til voldelige opptøyer omkring i hovedstaden.

Oppstanden spredte seg raskt til resten av Ungarn, og regimet falt. Tusenvis av mennesker organiserte seg i militser og kjempet mot sikkerhetspolitiet og sovjetiske tropper. Pro-sovjetiske kommunister og medlemmer av sikkerhetspolitiet ble ofte henrettet eller fengslet, samtidig som tidligere fanger ble løslatt og ble bevæpnet. Spontant etablerte lokale råd overtok makten fra kommunistpartiet, og krevde politiske forandringer. Den nye regjeringen oppløste sikkerhetspolitiet, og erklærte at de aktet å trekke seg fra Warszawapakten og tillate frie valg. Mot slutten av oktober hadde kampene i landet nærmest gitt seg, og en normaltilstand var i ferd med å komme tilbake.

Etter først å ha annonsert en vilje til å forhandle om en tilbaketrekning av sovjetiske styrker, endret Politbyrået sin mening og sendte store styrker til Ungarn. 4. november invaderte Sovjetunionen Budapest og Ungarn, under kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden tok slutt 10. november, etterfulgt av massearrestasjoner. Anslagsvis 200 000 ungarere flyktet fra landet, blant disse kom omkring 1200 til Norge.[3] Innen januar 1957 var all offentlig opposisjon effektivt knust. Sovjetunionens handlinger fikk mange vestlige marxister til å ta avstand fra regimet, samtidig som kommunismen ble styrket i Øst-Europa, ettersom hendelsene i Ungarn styrket en oppfatning om at de kommunistiske styreformene var kommet for å bli.

Krans ved minnemarkering, 50 år etter oppstanden

Offentlig diskusjon om oppstanden i 1956 ble undertrykket i Ungarn i over 30 år, men siden 1980-tallet har emnet vært intenst studert og debattert. I dag er 23. oktober nasjonaldag i Ungarn.


Referanser rediger

  1. ^ Györkei J., Kirov A., Horvath M.: Soviet Military Intervention in Hungary, 1956. Central European University Press. 1999. ISBN 963-9116-36-X
  2. ^ UN General Assembly Special Committee on the Problem of Hungary (1957) Chapter V footnote 8
  3. ^ Hvor flyktet Ungarerne? (ungarsk)