Helmut Kohl

tysk historiker og politiker

Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein, død 16. juni 2017[16] i Oggersheim ved Ludwigshafen[17]) var en tysk politiker (CDU). Han var Tysklands kansler fra 1982 til 1998 og formann for CDU fra 1973 til 1998.

Helmut Kohl
Helmut Kohl (1996).tif
FødtHelmut Josef Michael Kohl
3. apr. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
FriesenheimRediger på Wikidata
Død16. juni 2017[2][5][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Oggersheim[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Alter Friedhof SpeyerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], historiker, statsviterRediger på Wikidata
Embete Forbundskansler i Tyskland (1. oktober 1982– 26. oktober 1998), Ministerpresident i Rheinland-Pfalz (19. mai 1969– 2. desember 1976),[7] medlem av den tyske forbundsdagen (14. desember 1976– 4. november 1980),[8] medlem av landdagen i Rheinland-Pfalz (1959– 21. desember 1976), leder for Christlich Demokratischen Union (12. juni 1973– 7. november 1998), leder for CDU/CSUs fraksjon i Forbundsdagen (13. desember 1976– 4. oktober 1982), varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (24. januar 1977– 5. oktober 1977)[9]
Utdannet ved Johann Wolfgang Goethe-Universität, Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Walther Peter FuchsRediger på Wikidata
Ektefelle Maike Kohl-Richter (20082017), Hannelore Kohl (19602001)Rediger på Wikidata
Far Hans KohlRediger på Wikidata
Mor Cäcilie KohlRediger på Wikidata
Barn Walter Kohl, Peter KohlRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet Weimarrepublikken (–1933), Nazi-Tyskland (19331945), Vest-Tyskland (19451990), Tyskland (1945–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
43 oppføringer
Storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1998), Leo-Baeck-prisen (1997), Jawaharlal Nehrus pris (1990)[10], stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (1973), Karlsprisen (1988)[11], æresborger av Berlin, Baden-Württembergs fortjenstorden, Hvite ørns orden (1998), Eric M. Warburg-prisen (1996), Den hvite løves orden, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Presidentens frihetsmedalje, Europäischer Handwerkspreis (1992)[12], Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1996), Hanns Martin Schleyer-prisen (2009), Robert Schuman-medaljen (1986), Æresborger av Frankfurt am Main, Ordenen for enestående tjenester, Æresborger av Europa (1998)[13], Dronning Jelenas stororden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av Den nederlandske løves orden, storkors av Den islandske falkeorden, storkorset av Infante Dom Henriks orden[14], 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven, æresdoktor ved universitetet i Cambridge, æresdoktor ved Keio-universitetet, Pipe Smoker of the Year (1975)[15], storkors av Kristusordenen[14], honorary doctorate from the Catholic University of Lublin, æresdoktor ved Universidad CEU San Pablo, Karl-Valentin-ordenen, æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kiev, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970), stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973), stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979), Point-Alpha-Preis (2005), storkors av Æreslegionen, Osgar (2005), Osgar (2009), Franz Josef Strauss-prisen (2005)Rediger på Wikidata
Tysklands forbundskansler
19821998
RegjeringKohl I, II, III, IV, V
ForgjengerHelmut Schmidt
EtterfølgerGerhard Schröder
Signatur
Helmut Kohls signatur

Hans 16 år lange regjeringstid var den lengste for noen tysk kansler siden Otto von Bismarck. I sin regjeringstid var han arkitekten bak Tysklands gjenforening og da tidligere DDR gikk inn i forbundsrepublikken 3. oktober 1990 ble han kansler for hele Tyskland. Sammen med den franske presidenten François Mitterrand fikk han i stand Maastricht-traktaten som opprettet Den europeiske union.

Kohl og Mitterrand mottok Karlsprisen i 1988.[18] I 1998 ble Kohl, som den første siden Jean Monnet, utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene.

LivRediger

Kohl ble født i en katolsk familie i Ludwigshafen i det sydvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike, og deltok som tenåringssoldat i den sene fasen av annen verdenskrig. Han ble medlem av CDU i 1947, og studerte deretter jus og historie i Frankfurt am Main og Heidelberg. Han avsluttet studiene med å ta doktorgraden i historie. Fra 1969 til 1976 var han statsminister i delstaten Rheinland-Pfalz, og ble deretter medlem av det føderale parlamentet. Samtidig ble han leder av den konservative opposisjonen der mot den daværende SPD-regjeringen til Helmut Schmidt.

Den 1. oktober 1982 etterfulgte han Schmidt som kansler etter et såkalt konstruktivt mistillitsforslag i parlamentet. Han var den lengst regjerende kansler siden Otto von Bismarck da han ble etterfulgt av Gerhard Schröder den 27. oktober 1998, etter at SPD vant de føderale valgene. I likhet med Bismarck har også Kohl samlet Tyskland, dette skjedde etter slutten på den kalde krigen da kommunismen og Sovjetunionen brøt sammen, og DDRs territorium kunne gjenforenes med Vest-Tyskland.

Noen dager før Richard von Weizsäckers berømte tale i Forbundsdagen ved 40-årsjubileet for Tysklands kapitulasjon, beskrev Kohl 8. mai som en frigjøringsdag for det tyske folk.[19]

Helmut Kohl var leder av CDU fra 1973 til 1998.

Tidlig i sin regjeringstid ble han skyteskive for venstresidens intellektuelle. Han hadde ikke store talegaver, og behersket ikke fremmedspråk. Av venstreradikale ble han ofte referert til som «pæra» (die Birne), noe som henspilte på både kroppsform og intellekt. Rikskanslerens bolig i Berlin ble på folkemunne oppkalt etter Colosseum og Kohl - til Kohlosseum.[20][21]

Mot slutten av hans styre forekom dette imidlertid sjeldnere. I 1999 ble det avslørt at det var uregelmessigheter i CDUs finanser, og Kohl ble blandet inn i skandalen. Han trakk seg som parlamentsmedlem i 2002, men i dag er hans politiske kløkt og fortjenester anerkjent av mange.

Han var gift med Hannelore Kohl og har to sønner.

UtmerkelserRediger

 
Kohl på valgkampplakat fra 1967 da han var partiformann i Rheinland-Pfalz.

Kohl har mottatt tallrike utmerkelser.

I 1988 mottok han sammen med François Mitterrand Karlsprisen for sine fortjenester for fransk-tysk vennskap og Europas fremtid. I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia.

Kohl mottok i 1998 Den hvite ørns orden fra Polens president.[22]

11. desember 1998 ble Kohl utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene, som anerkjennelse for hans arbeid for europeisk samling. Denne utmerkelsen var tidligere bare tildelt Jean Monnet.

20. april 1999 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton.

Han mottok i 2004 Adalbertprisen fra den polske presidenten. Ved siden av Konrad Adenauer er han den eneste innehaveren av storkors i særlig utførelse av Tysklands fortjenstorden.

Helmut Kohl er også æresborger av Frankfurt am Main og Berlin, og ble i september 2005 utnevnt til æresborger av hjembyen Ludwigshafen. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker var laudator. Kohl er æresdoktor ved tallrike universiteter i inn- og utland.

I 2005 mottok Kohl også prisen Quadriga, laudator var Mikhail Gorbatsjov.

20. juni 2006 mottok Helmut Kohl den spanske Europaprisen i Yuste-klosteret ved Cáceres. Laudator Felipe González betegnet Kohl som en stor arkitekt for et forent Europa.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[23]

Fredspris-forslagRediger

I 2007 foreslo Den europeiske union i et brev til Nobelkomiteen at Helmut Kohl skal få Nobels fredspris. På en pressekonferanse i anledning av det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum fremhevet kommisjonspresident José Manuel Durão Barroso Kohls store innsats for freden i Europa. Forslaget ble også støttet av Polens første demokratiske regjeringssjef Tadeusz Mazowiecki og to tidligere polske utenriksministre, og av Østerrikes sosialdemokratiske forbundskansler Alfred Gusenbauer. Også tidligere fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov kunngjorde at han har skrevet til Nobelkomiteen og foreslått Kohl. Ifølge Gorbatsjov har Kohl «spilt en nøkkelrolle ved den fredelige løsningen» av begivenhetene knyttet til overgangen til demokrati i Øst-Europa.

Se ogsåRediger

 Der Zusammenbruch der NS-Diktatur am 8. Mai 1945 wurde für die Deutschen ein Tag der Befreiung. 
– Helmut Kohl, Bergen-Belsen, 21. april 1985[19]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118564595, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011074, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 32257[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Bild, «Altkanzler Helmut Kohl gestorben», verkets språk tysk, utgitt 16. juni 2017, besøkt 16. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 79064, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://www.helmut-kohl-kas.de/index.php?key=&menu_sel=13&menu_sel2=&menu_sel3=&menu_sel4=&msg=1177&hl=rheinland-pfalz; besøksdato: 17. mars 2021; verkets språk: tysk; redaktør: Konrad-Adenauer-Stiftung.
  8. ^ (på de) Stammdaten aller Abgeordneten des Deutschen Bundestages, Wikidata Q51850225, https://www.bundestag.de/blob/472878/c1a07a64c9ea8c687df6634f2d9d805b/mdb-stammdaten-data.zip 
  9. ^ http://www.assembly.coe.int/nw/xml/AssemblyList/MP-Details-EN.asp?MemberID=1899.
  10. ^ «Nehru Award Recipients», arkiveringsdato 2. april 2019, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Die Karlspreisträger 1988 François Mitterrand und Helmut Kohl», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Europäischer Handwerkspreis», arkiveringsdato 16. april 2017, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 2. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Vienna European Council - Presidency Conclusions», arkiveringsdato 1. februar 2017, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Pfeifenraucher des Jahres», arkiveringsdato 5. mars 2016, arkivert hos Wayback Machine, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Bild: Helmut Kohl er død». ABC Nyheter. 16. juni 2017. Besøkt 16. juni 2017. 
  17. ^ «Former German Chancellor Helmut Kohl dies, aged 87». Deutsche Welle (engelsk). 16.06.2017. Besøkt 19. juni 2017. 
  18. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  19. ^ a b Herzinger, Richard (31. januar 2015). «Richard von Weizsäcker (†94) und die NS-Vergangenheit». Die Welt. Besøkt 3. mars 2018. 
  20. ^ https://www.newsweek.com/germanys-kohlosseum-152943
  21. ^ Rikskanslerboligen i Berlin
  22. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  23. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

LitteaturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Peter Altmeier 
Statsminister i Rheinland-Pfalz
Etterfølger:
 Bernhard Vogel