Gerhard Schröder

tysk forbundskansler (SPD)
For CDU-politikeren, se Gerhard Schröder (CDU)

Gerhard Fritz Kurt Schröder (født 7. april 1944 i Mossenberg i fristaten (og det tidligere fyrstedømmet) Lippe (nå i Nordrhein-Westfalen)) var Tysklands kansler fra 1998 til 2005, som leder for en koalisjonsregjering mellom det sosialdemokratiske partiet, SPD, og De grønne. Som kansler var han også formann for G8 i 1998. Han var dessuten formann for SPD fra 1999 til 2004. Før han ble kansler var han ministerpresident i Niedersachsen fra 1990 til 1998.

Gerhard Schröder
Gerhard Schröder 20160112 03 (cropped).jpg
Schröder i januar 2016
FødtGerhard Fritz Kurt Schröder
7. apr. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Mossenberg-Wöhren, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Utdannet ved Georg-August-Universität GöttingenRediger på Wikidata
Ektefelle Doris Schröder-Köpf (19972018)[6], Hiltrud Schwetje (19841997), Anne Taschenmacher (19721984), Eva Schubach (19681972), Kim So-yeon (2018–)[7]Rediger på Wikidata
Far Fritz SchröderRediger på Wikidata
Mor Erika VosselerRediger på Wikidata
Søsken Lothar VosselerRediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Den trilaterale kommisjon, Det russiske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser
22 oppføringer
Deutscher Medienpreis, Quadriga, Dronning Jelenas stororden, æresborger av Hanover (–2022)[8], storkors av Stjerneordenen, 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, æresdoktor ved Statsuniversitetet i St. Petersburg (2003), honorary doctor of the Tongji University (2002), æresdoktor ved Marmarauniversitetet (2005), honorary doctor of the University of Göttingen (2005), Hvite ørns orden (2002), ridder av Isabella den katolskes orden, delstaten Niedersachsens medalje, Den hvite løves orden (2017), storkors av Solordenen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999), honorary doctor of the Tongji University (2002)[9], honorary citizen of Cheb, Den gylne ørns orden, Det gylne skinns orden, Den nasjonale fortjenstorden, Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (20052022)[10]Rediger på Wikidata
Nettstedgerhard-schroeder.de/en/ Rediger på Wikidata
Tysklands forbundskansler
19982005
RegjeringSchröder I, Schröder II
ForgjengerHelmut Kohl
EtterfølgerAngela Merkel
Signatur
Gerhard Schröders signatur

Schröder vokste opp i knappe kår i etterkrigstidens Vest-Tyskland. Han er utdannet jurist, og var i mange år en fremstående advokat, før han ble politiker. Han ble medlem av SPD i 1963 og var leder for partiets ungdomsorganisasjon, Jusos, fra 1978 til 1980.

Politisk karriereRediger

27. oktober 1998, etter å ha vært ministerpresident i Niedersachsen siden 1990, ble han innsatt som tysk kansler. Schröder var den første sosialdemokratiske kansleren siden 1982 og man så på ham som begynnelsen på en ny tid.[trenger referanse] I forbindelse med «Agenda 2010», den økonomiske sparepakken, måtte han slite for å beholde velgerne sine.[trenger referanse] Den ble innført for å få fart på den tyske økonomien. Stor oppmerksomhet ble også rettet mot hans person da det ble klart at Schröder og finansminister Oskar Lafontaine ikke var samstemt og Lafontaine gikk av.

Schröder ble gjenvalgt ved de ordinære føderale valgene den 22. september 2002, takket være det gode valget hans regjeringspartner De grønne gjorde.

Schröder har også vært partiformann for SPD. Han etterfulgte Oskar Lafontaine som formann i mars 1999, og gikk av i 2004.

Forbundsdagsvalget 2005Rediger

Etter det negative resultatet av delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen, der sosialdemokratene hadde regjert uavbrutt i nesten fire tiår, meddelte Schröder den 22. mai 2005 at han ønsket å få istand et nyvalg høsten 2005, til tross for at parlamentet ikke har mulighet til å oppløse seg selv. Etter voteringer og overprøving i domstolen ble nyvalget satt til 18. september 2005.

I Forbundsdagsvalget 2005 fikk han sterk konkurranse om kanslervervet fra Angela Merkel. Valgresultatet viste at SPD og De grønne tapte sitt flertall i forbundsdagen, samtidig som de borgerlige ikke heller hadde flertall. De etterfølgende dagene var preget av et politisk vakuum. Etter sonderinger mellom SPD og CDU ble disse enige om å danne en storkoalisjon, hvorpå Schröder meddelte at han trakk seg tilbake fra tysk politikk.

Kontakt med RusslandRediger

Gerhard Schröder har et nært forhold til Russlands president Vladimir Putin.[11] Etter at Schröder gikk av som forbundskansler har han hatt flere viktige verv knyttet til russiske energiselskaper, og i februar 2022 krevet han at Ukraina måtte slutte med sin sabelrasling overfor Russland.[12]

FamilielivRediger

Schröder har vært gift fem ganger:

  • Soyeon Kim, 2018–
  • Doris Köpf, 1997-2018[13]
  • Hiltrud Hampel, 1984–1997
  • Anne Taschenmacher, 1972–1984
  • Eva Schubach, 1968–1972

Doris Köpf hadde en datter med inn i ekteskapet fra et tidligere forhold. Sommeren 2004 adopterte ekteparet Schröder en tre år gammel russisk jente fra et barnehjem i St. Petersburg. Schröder har selv ingen biologiske barn.

UtmerkelserRediger

Schröder mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.[14]

Schröder ble æresmedlem i det tyske fotballforbundet, men mistet dette æresmedlemskapet grunnet sitt verv i det russiske oljeselskapet Rosneft og sin nære kontakt med Russlands president Vladimir Putin under Russlands invasjon av Ukraina 2022. [15] [16]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gerhard Schroder, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Schroder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gerhard Fritz Kurt Schröder, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015360, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FactGrid-ID Q245300, besøkt 26. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ nummer i rekken 5, www.zeit.de, besøkt 18. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Schröder gibt Ehrenbürgerwürde von Hannover zurück», besøkt 15. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «AWO erkennt Gerhard Schröder den Heinrich-Albertz-Friedenspreis ab», besøkt 5. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Putin and Schröder: A special German-Russian friendship», Deutsche Welle, 8. august 2022
  12. ^ Andreas Kluth (6. april 2022). «Germany’s President Embodies the Past Sins of its Russia Policy». Bloomberg. Besøkt 6. april 2022. «Schroeder, you may recall, became best buds with Putin and — surprisingly soon after leaving the chancellery — the Kremlin’s most prominent energy lobbyist. He chairs the shareholder committee of Nord Stream, a gas pipeline connecting Russia and Germany under the Baltic Sea, as well as the board of Rosneft PJSC, a state-owned oil giant. He’s also due to join the board of Gazprom PJSC, which controls Nord Stream. As recently as February, Schroeder demanded that Kyiv — not Moscow — stop its “saber-rattling,” which is all you need to know.» 
  13. ^ «Die Trennung der Schröders ist endgültig». HAZ – Hannoversche Allgemeine (tysk). Besøkt 5. oktober 2018. 
  14. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  15. ^ "Putin-venn mister æresmedlemsskap", Dagbladet, 11. mars 2022
  16. ^ "Ehrenmitgliedschaft: DFB stellt Gerhard Schröder Ultimatum", ran.de, 1. mars 2022

Eksterne lenkerRediger