Manfred Wörner

tysk politiker

Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.

Manfred Wörner
Manfred Woerner 1993.jpg
FødtManfred Hermann Wörner
24. september 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StuttgartRediger på Wikidata
Død13. august 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
BrusselRediger på Wikidata
Gravlagt Baden-WürttembergRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Paris, Sorbonne, Ludwig-Maximilians-Universität München, Johannes-Kepler-GymnasiumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, rettsviter, diplomatRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische Union (1956–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Junge Union (1953–), Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Baden-Württembergs fortjenstorden (1994), Eric M. Warburg-prisen (1994), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994), æresborgerskap (1994–), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991)Rediger på Wikidata
Signatur
Manfred Wörners signatur

Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988 og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.

KarriereRediger

Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.

Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wörner-manfred, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000012485, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002547, besøkt 13. april 2018
  5. ^ BMVg.de: Die Träger der Manfred-Wörner-Medaille

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Peter Carington 
NATOs generalsekretær
Etterfølger:
 Sergio Balanzino