Wolfgang Ketterle

Wolfgang Ketterle
Ketterle.jpg
Født21. oktober 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Heidelberg, Tyskland
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Ludwig-Maximilians-Universität München, Technische Universität MünchenRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Herbert WaltherRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tysk
Medlem av
6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, National Academy of Sciences (2002–), Heidelberger Akademie der Wissenschaften (2001–), American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, American Physical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Baden-Württembergs fortjenstorden, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001), Nobelprisen i fysikk (2001)[4][5], Benjamin Franklin-medaljen (2000), Fritz London minnepris (1999), Dannie Heineman Prize (1999), Wolfgang Paul Lecture (2009), I. I. Rabi Prize (1997), Fellow of the American Physical SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Heidelberg
Massachusetts Institute of Technology
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
Martin Zwierlein
Kjent forBose-Einstein-kondensasjoner

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
2001

Wolfgang Ketterle (født 21. oktober 1957 i Heidelberg) er en tysk fysiker.

Ketterle ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2001, sammen med amerikanerne Carl Wieman og Eric Allin Cornell, for oppnåelsen av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer og for tidlige fundamentale studier av egenskapene til kondensater.

I 1924 gjorde den indiske fysikeren Bose viktige teoretiske beregninger på lyspartikler. Han sendte resultatene til Einstein, som utvidet teorien til en viss type atomer. Einstein forutså at dersom man kjøler ned en gass av slike atomer ved svært lave temperaturer, ville alle atomene plutselig samles i lavest mulig energitilstand. Prosessen ligner den når væskedråper dannes fra en gass, og kalles derfor kondensasjon (Bose-Einstein-kondensasjon).

Først i 1995 lyktes Cornell og hans medarbeidere å oppnå denne ekstreme materietilstanden. Cornell og Wiemann fikk deretter frem et rent kondensat på rundt 2 000 rubidiumatomer ved 20–nK (nanokelvin), dvs 0,000 000 02 grader over det absolutte nullpunkt.

Uavhengig av Cornell og Wiemans arbeid, gjorde Ketterle tilsvarende eksperimenter på natriumatomer. Kondensatet som han lykkes i å fremstille inneholdt mer atomer og kunne derfor brukes til å undersøke fenomenet nærmere. Ved hjelp av to separate kondensatorer, som fikk ekspandere inn i hverandre, kunne man få frem svært tydelige interferensmønster. Dette eksperimentet viste altså at kondensaten inneholdt helt koordinerte atomer.

Ketterle tok doktorgrad i fysikk i 1986, ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Max-Planck-Institut for kvanteoptikk i Garching. Han er nå professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Wolfgang Ketterle, biography/Wolfgang-Ketterle
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Wolfgang Ketterle, ketterle-wolfgang
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Wolfgang Ketterle, 00000023931
  4. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  5. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/2001/

Eksterne lenkerRediger