UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie

UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie omfatter de kvinnene UNESCO presenterer og omtaler i sitt prosjekt «Women in African History» (Kvinner i afrikansk historie), som ble lansert i 2013.[1] I dette prosjektet setter organisasjonen søkelys på afrikanske kvinner og kvinner av afrikansk herkomst. UNESCO understreker at listen de har satt opp ikke er uttømmende, og at den bare representerer en liten del av dét afrikanske kvinner, kjente og ukjente, har bidratt med i historien til sine egne land, Afrika og menneskeheten.[2]

Afrika-kart med symbol for likestilling, et av UNESCOs primære mål. Fra UNESCO-prosjektet «Women in African History»

UNESCO bestreber seg på å fremme likestilling og styrke kvinners innflytelse i de landene der denne er lav, ved å integrere likestilling i alle sine program og prosjekter. Utdannelse er et av verktøyene for å formidle den vesentlige verdien av likestilling: Muligheten for innflytelse for å styrke kvinners grunnleggende menneskerettigheter og synliggjøre deres sentrale rolle i alle samfunn. I denne forbindelsen er historien vesentlig, fordi den kan gi en forståelse av kvinners sosiale, politiske og økonomiske liv i tidligere samfunn. Kvinnene som presenteres i «Women in African History» har utmerket seg på ulike felt, som politikk, diplomati, motstand mot kolonisering, forsvar for kvinners rettigheter og miljøvern.[2]

Noen av kvinnene på listen levde fortsatt i det 20. og 21. århundre. Deres liv og virke er skriftlig dokumentert flere steder. Historien om tidligere tiders kvinner og deres bragder ble i århundrer brakt videre gjennom muntlig overlevering, slik den afrikanske tradisjonen har vært.[3] UNESCO viser i sine biografier til hvordan disse kvinnene har vært omtalt og ansett ifølge tradisjonen.[4]

Kvinner i afrikansk historieRediger

 
Sojourner Truth (ca. 1870)
 
Dahomey-amasonene med kongen i sentrum (ca. 1890)
 
Hoda Shaarawi (ca. 1900)
 
Monument over kvinnemarsjen til Grand-Bassam i 1949
Navn Levetid[5] Nasjonalitet

dagens navn / historisk navn

Biografiske opplysninger[6]
Aïcha al-Manubyyia 1199 ca.–1267 Tunisia / Manouba En av de mest berømte kvinner i tunisisk historie; kjent for sine gode gjerninger; fordi hun praktiserte sufisme og etterhvert ble regnet som en sufi-helgen.

Hun studerte islamsk jus og oppnådde høyeste status i den sufistiske shadhiliordenen. Dette innebar at hun hadde ansvar for, og studerte sammen med, menn. Dette og dét at hun nektet å gifte seg, gjorde også at hun ble kjent og omtalt.

Alda do Espírito Santo 1926–2010 São Tomé og Príncipe Første kvinnelige afrikanske forfatter som skrev på portugisisk.

Hun har blant annet skrevet teksten til Sao Tomé og Principes nasjonalsang. Hun er også kjent for sin innsats i Sao Tomé og Principes frigjøringskamp.

Amasonene i Dahomey 1700-tallet–1800-tallet Benin / Dahomey Elitetropper av kvinnelige soldater.

Del av militærstyrken i kongedømmet Dahomey. Kvinnene ble ofte rekruttert som tenåringer og bodde i det kongelige slott, isolert fra samfunnet. Oppgavene deres var å trene på våpenbruk, krige og beskytte kongen.[7]

Anyentyuwe 1858 ca.–1904 Gabon Feminist, lærer og kateket. Viktig informant for dr. Robert H. Nassau i hans arbeid med boken Fetichism in West Africa.[8] Familien bodde i Libreville, og hun gikk på den amerikansk-drevne protestantiske misjonsskolen i Baraka, der hun senere var lærer i noen år, til hun meldte fra om at hun var blitt voldtatt av to av misjonærene. Hun ble ikke trodd, og ble oppsagt. Senere var hun barnepike for dr. R.H. Nassaus barn og hjalp ham med hans forskning.
Aoua Kéita 1912–1980 Mali Prisbelønt uavhengighetsaktivist, forfatter og jordmor.

Hun var medlem av African Democratic Rally (RDA) og ble i 1959 innvalgt i Malis parlament. Hun var den første kvinnen i fransktalende Afrika som ble innvalgt i sitt lands nasjonalforsamling.[9]

Bertina Lopes 1924–2012 Mosambik Verdenskjent maler og billedhugger.

Hennes far var portugisisk, og hun studerte kunst i Lisboa. Hun bodde i Italia fra 1962 til hun døde. Arbeidene hennes, først figurative, senere abstrakte, var påvirket av de mosambikiske poetene José Craveirinha og Noémia de Sousa.[10]

Bibi Titi Mohamed 1926–2000 Tanzania Første kvinnelige medlem i Tanganyika African National Union (TANU), et uavhengig parti ledet av Julius Nyerere.

Hun var både sanger og musiker og var med på å rekruttere mer enn 6000 kvinnelige medlemmer til TANU. Hun var en tid (1962–1967) president for Tanzanias nasjonale organisasjon for kvinnegrupper, før hun falt i unåde etter å ha kritisert en av Nyereres politiske avgjørelser.

Danielle de St. Jorre 1943–1994 Seychellene Pioner når det gjaldt å bevare og utvikle språket seychellisk kreol.

Lærer, lingvist, politiker, utenriksminister (1989–1997).

Dihya 600-tallet Algerie/berberriket Numidia Antas å ha vært dronning, religiøs og militær leder av djéroua, en mektig berberstamme av jødisk opprinnelse.

Hun skal ha ledet et opprør mot utvidelsen av det arabiske keiserdømme i Numidia, i dagens Algerie.

Dimi Mint Abba 1958–2011 Mauritania Mauritansk sanger som representerte sitt land i flere internasjonale festivaler.

Musikere hørte til i den laveste kasten, iggawin. Hun vokste også opp i denne kasten.

Hun vant priser som musiker og utøver.

Dona Beatriz Kimpa Vita Nsimba 1684–1706 Kongoriket Profet og grunnlegger av antonianisme, en kristen bevegelse basert på tilbedelse av St. Antonius fra Padova.

Hun hevdet å ha sett St. Antonius i skikkelse av en svart afrikaner. Hun forkynte en kristendom som var fiendtlig mot europeiske misjonærer og blandet med kongolesisk tradisjon. Hun ble dømt som kjetter og brent på bål i 1706.[11]

Dronning Nanny 1686 ca.–1740 ca. Jamaica Kriger, maronleder og åndelig veileder.

Hun ble født i Ghana og sendt som slave til Jamaica, der hun ble leder for maronene, rømte slaver. Hun antas å ha ledet angrep mot britiske tropper og for å ha befridd hundrevis av slaver. Hun er også kjent som en mektig utøver av obeah, en åndelig og helbredende praksis.

Dronning Ngalifourou 1864–1956 Republikken Kongo Kjent for sine mystiske krefter og politiske innflytelse.

I 1892 ble hun dronning over folkegruppen téké i Mbé (en by 150 km fra Brazzaville), da hennes mann, kong Iloo I døde. Hun hadde et omfattende samarbeid med franskmennene. Ngalifourou ble utnevnt til ridder av Æreslegionen for å ha oppfordret sine undersåtter til å kjempe på franskmennenes side under andre verdenskrig.

Embet Ilen 1801 ca.–1851 Eritrea En mektig kvinne i Marab Mallash-regionen, mellom Eritrea og Etiopia.

Hun ble giftet bort til Ayte Seolomon, som regjerte over regionen. Hun gikk inn i politikken for å hevne sin manns militære nederlag, og ledet selv mennene i kamp. Etter å ha inngått en allianse med monarken i Tigray, fikk hun tittelen guvernøren av Asmara-regionen. I 1840-årene gikk hun av som politiker for å bli nonne.

Fatima Soudi bint Abderremane 1837 ca.

–1878

Mohéli i Komorene Dronning fra hun var fem år til hun døde.

Etterkommer etter den kongelige Merinafamilien fra Madagaskar. I 1830 ble øya Mohéli i øyriket Komorene overtatt av utvandrere fra Madagaskar. Fatimas far ble konge på den selvstyrte øya. Da Fatima var bare fem år etterfulgte hun sin far på tronen. I 1886 ble øya fransk protektorat. Fatima brøt etterhvert all forbindelse med de franske myndighetene og giftet seg med sin fetter, sultanen av Zanzibar. I 1867 abdiserte hun, til fordel for sin sønn. Han ble myrdet i 1869, og Fatima ble plassert på tronen igjen av franskmennene i 1871.

Funmilayo Ransome-Kuti 1900–1978 Nigeria Ledende aktivist i de nigerianske kvinnenes kamper mot de britiske myndighetene.

Hun var en av de første jentene som fikk gå på Abeokuta Grammar School. Hun studerte en tid i England, men returnerte til Nigeria etter tre år. De første 45 årene av hennes liv var Nigeria britisk protektorat. Hun grunnla Abeokuta Women’s Union, med et medlemskap anslått til å ha nådd 20 000 kvinner. Organisasjonen kjempet for å beskytte og fremme kvinners rettigheter.[12]

Gisèle Rabesahala 1929–2011 Madagaskar En pioner i gassisk politikk.

Hun var den første gassiske kvinne som først ble valgt til kommunestyremedlem, deretter partileder og til sist fikk en ministerposisjon i den gassiske regjeringen (1977). Hun kjempet for rettferdighet, for Madagaskars frihet og menneskerettigheter.[13]

Hoda Shaarawi 1879–1947 Egypt Pioner i kvinnebevegelsen i det pre-revolusjonære Egypt.

Hun deltok aktivt i den nasjonale kampen mot den britiske okkupasjonen og mot delingen av Palestina. I 1923 året grunnla hun den egyptiske kvinneunionen, og i 1944 stiftet – og ledet – hun den arabiske kvinneligaen. Hun holdt foredrag om kvinner og likestilling både i den arabiske verden og i Europa.

Jeanne-Marie Ruth-Rolland 1937–1995 Den sentralafrikanske republikk /Ubangi-Shari Betraktet som den første kvinnelige afrikanske presidentkandidat (1993).

Hun arbeidet som veileder for det franske utdanningssystemet i kolonien Ubangi-Shari. Hun ble sosionom i 1964 og statsråd i 1979. Hun var også president for Det sentralafrikanske Røde Kors, der hun viet mye tid til gatebarn. Hun var svært kritisk til president Kolingba, som hadde tatt makten i landet ved et militærkupp i 1981, og hun ble fengslet flere ganger mellom 1986 og 1991.

Joséphine Bakhita 1869 ca.–1947 Sudan Fra slave til helgen.

Hun var født inn i en velstående muslimsk familie. Hun ble tatt av slavehandlere da hun var ni år. I 1883 ble hun kjøpt av den italienske konsulen i Khartoum. Han tok henne med til Italia året etter. I 1889 ble hun frigitt, og bestemte seg for å bli nonne. Hennes navn som nonne ble søster Joséphine. Kanonisert av Den katolske kirke i 2000.

Kahina, se Dihya
Kvinnemarsjen til Grand-Bassam 1949

desember

Elfenbenskysten Et symbol på kvinners oppvåkning i kampen mot kolonimaktene.

I desember 1949 gikk nærmere 2000 kvinner fra den daværende hovedstaden Abidjan til Grand-Bassam, en by omtrent 43 km lengre øst. Rundt 2000 kvinner deltok. Målet var fengselet i Grand-Bassam, der de skulle prøve å frigitt lederne i det politiske partiet PCDI-RDA. De politiske aktivistene var fengslet av de franske kolonimyndighetene uten lov og dom. Kvinnene oppnådde ikke det de kom for, men hendelsen påvirket den franske avgjørelsen om å gi landet uavhengighet, noe det riktignok ikke fikk før elleve år senere.

Labotsibeni Mdluli 1859 ca.–1925
Eswatini / Swaziland Regjerende dronning (1899–1921) i Swaziland.

Hun vokste opp ved det kongelige hoff, med dronningmoren som veileder. I 1874 giftet hun seg med kong Mbandzeni. Ifølge swazi-samfunnets regler hadde hun da avgjørende myndighet, og denne brukte hun til å forsvare landets rettigheter og territorier mot invasjon fra boere og briter. Hun innførte et skolesystem som sørget for at gutter og jenter lærte kolonimaktenes språk.

Luísa Mahin 1800-tallet Brasil Afro-brasiliansk frihetsforkjemper.

Hun var en naturlig leder og ble involvert, på slavenes side, i kamper og slaveopprør i den brasilianske provinsen Bahia. Hun var gateselger av yrke, og brukte virksomheten sin som knutepunkt for distribusjon av meldinger og brosjyrer i motstandskampen.

Mana Sitti Habib Jamaladdin 1810 ca.–1919[14]


Somalia / Barawa Muslimsk poet og lærd.

Hun ble født inn i en ashraf-familie (etterkommere etter Muhammeds datter Fatima). Hun ble bortført som barn og holdt som slave på Zanzibar i flere år. Etter å ha kommet seg ut av slaveriet og returnert til Barawa, ofret hun seg for studier av Koranen. Hun skrev dikt på det lokale språket, og bidro dermed til gjenoppliving av Qadriyya-sufismen, som ble møtt med inngripen fra kolonimaktene og islamsk reformisme.

Mariama Bâ 1929–1981 Senegal Forfatter og feminist.

Hun var en pioner både når det gjaldt litteratur og kvinnebevegelsen. Hennes mål var å utdanne, kjempe og skrive for å øke kvinners bevissthet og fremme deres rettigheter. Hun tilhørte første generasjon senegalesiske kvinner som gikk på fransk skole i mellomkrigstiden. I sin første roman fordømte hun polygami og konfronterte problemet med kastesystemet. Boken fikk betydning både i og utenfor Senegal og hun ble nærmest et symbol for kvinnekampen.[15]

Miriam Makeba 1932–2008 Sør-Afrika Verdenskjent både som sanger og apartheid-motstander.

Hun sang oftest på xhosa. Hun fikk en Grammy Award for et album hun spilte inn med Harry Belafonte. Hun bodde en tid i USA, og senere i Ghana. Hun mistet sitt sør-afrikanske pass på grunn av kritikken av apartheidsystemet.[16]

Nehanda Nyakasikana 1863–1898


Zimbabwe / Mashonaland Nøkkelperson i den første frihetskrigen (First Chimurenga) mot britiske kolonister i 1896–1897.

Hun var en sviriko, et åndemedium som skal ha vært inkarnasjonen av orakelånden Nehanda. Hun ble tatt til fange av britene etter frihetskrigen og hengt i 1898.

Njinga Mbandi 1581–1663 Angola / Ndongo og Matamba Dronning av Ndongo og Matamba, deler av dagens Angola.

Hun påvirket Angolas historie på 1600-tallet. Hun var en dyktig diplomat og forhandler og en enestående taktiker. Hun sto urokkelig imot de portugisiske kolonimyndighetenes planer og krav til sin død.[17]

Ntebogang Ratshosa 1882–1979 Botswana Regent for BaNgwaketse, en av de åtte etniske gruppene i Botswana, i fire år.

Som regent skapte hun stabilitet i et kongedømme som hadde lidd under å ha tre ulike konger i løpet av sju år. Hun var første kvinne i Native Advisory Council i Botswana. Hun var medlem av Syvendedags Adventskirken, og med støtte fra kirken gjennomførte hun flere prosjekter, som akvadukter og sykehus.

Radha Poonoosamy 1924–2008 Sør-Afrika Politisk aktivist og feminist.

Hun ble født i Durban i en indisk familie. Som student sloss hun mot apartheid og ble medlem av styret i African National Congress (ANC). Fra 1952 bodde hun og mannen på Mauritius. I 1975 ble hun landets første kvinnelige minister. Samme år ble hun innvalgt i parlamentet, og fikk vedtatt lover som forbød kjønnsdiskriminering.

Richardene Kloppers 1926–2014 Namibia Første fargede barneskolelærer i Namibia.

Hun var født inn i en arbeiderklassefamilie og fikk sin første skolegang ved den romersk-katolske misjonsskolen i Tseiblaagte. Hun fikk lærerutdannelse i Sør-Afrika, og da hun vendte tilbake til Namibia, startet hun en flerkulturell skole i et svart nabolag i hovedstaden Windhoek. Skolen ble erklært ulovlig av apartheidadministrasjonen.

Rose Lokissim 1955–1986 Tsjad En av de første kvinnelige elitesoldatene i Tsjad.

Hun var sterk motstander av president Hissène Habrés diktatur. Fra 1982 var hun med i kampene for å styrte ham. Hun ble fengslet i 1984 og torturert i åtte måneder. Mens hun satt fengslet, fikk hun smuglet ut en oversikt over fanger og politiets mishandling av dem. Dokumentet ble oppdaget av myndighetene, og hun ble henrettet på grunn av det, den 15. mai 1986.

Rose Ziba Chibambo 1928–2016 Malawi / Nyasaland, britisk protektorat Fremtredende, militant politiker mens landet ennå var britisk protektorat, og like etter frigjøringen.

På 1950-tallet opprettet hun Nyasaland Women's League med det formål å bedre kvinners kår og øke deres bevissthet om politiske spørsmål. Hun ble arrestert for sine aktiviteter i 1959 og satt fengslet i ett år. Da Malawi ble uavhengig i 1964, ble hun innvalgt i parlamentet og utnevnt til statssekretær. Etter en intern krise i Hastings Bandas regjering ble hun avskjediget og tvunget i eksil. Hun og mannen flyktet til Zambia, der de bodde i tretti år.

Sarraounia Mangou 1800-tallet, siste del Niger / kongeriket Azna (sørvest i Niger) Dronningen av Lougou, hovedstaden i Azna-riket (i dag sørvest i Niger) på slutten av 1800-tallet.

«Sarraounia» betyr dronning på hausa-språket og er den arvelige tittelen som ble gitt til en politisk og religiøs leder (animisme). Sarraounia Mangou er anerkjent innen muntlig tradisjon for å ha motstått både forsøk fra fulaniene i Sokoto-keiserdømmet (i dag Nord-Nigeria) på å islamisere folket hennes – og de franske militære fremrykninger i 1899. Historien om hennes liv er popularisert både i en roman og en film, basert på boken.

Sayyida Al-Hurra 1485 ca.–1552 ca. Marokko Guvernør av byen Tétouan 1515–1542, senere sjørøverdronning.

Født i Granada i en muslimsk aristokratisk familie. I 1492 rømte de til Marokko etter at Spania tok tilbake Granada i Guerra de Granada (Granada-krigen). Som voksen ble hun guvernør i byen Tétouan (nordvest i nåværende Marokko) etter at hennes mann, prins Ali al-Mandri, døde. Senere giftet hun seg med kongen av Marokko, men beholdt sin makt. Hun kom i kontakt med den tyrkiske korsaren Barbarossa, samlet en flåte og begynte med kaperfart i Middelhavet.[18]

Sojourner Truth 1797 ca.–1883


New York /

Swartekill i staten N.Y.

Født som slave, men rømte i 1826, og ble en aktiv slavemotstander og aktivist for den afroamerikanske kampen for borgerrettigheter.

Hun var ikke tilknyttet en bestemt sekt eller gruppering, så hun fungerte som talsperson for kvinners rettigheter, avskaffing av slaveriet og religionsfrihet. Hun visste å spre sitt budskap gjennom trykk og fotografier, og ble en av de mest kjente talerne og foredragsholderne i USA på 1800-tallet.[19]

Solitude 1780 ca.–1802


Guadeloupe «La Mulâtresse Solitude» (mulattkvinnen Solitude) er en historisk kvinne, men det finnes mange legender om henne, og hun er blitt et symbol for alle karibiske kvinner som har kjempet for likhet og mot slaveri.

I mai 1802 gjeninnførte Napoléon Bonaparte slaveriet i Guadeloupe. Solitude, som var gravid, deltok i kampene som da utspilte seg. Hun ble arrestert, fengslet og torturert, men fordi hun var gravid, ble hun ikke hengt før i november samme år, dagen etter at barnet var født.[20]

Taytu Betul 1851 ca.–1918


Etiopia Mektig keiserinne i det etiopiske keiserdømme 1889–1913.

Hun var en kløktig diplomat og var viktig i arbeidet med å forhindre Italias planer om å kolonisere Etiopia. Senere ledet hun og mannen, keiser Menelik II, en enorm hær i kamp i slaget ved Adwa, og vant en av de viktigste seire i afrikansk historie mot europeisk kolonialistisk aggresjon. Hun avgjorde lokaliseringen av Addis Abeba, Etiopias hovedstad, som ble grunnlagt av hennes mann.[21]

Wangari Maathai 1940–2011 Kenya Miljøvernforkjemper og politiker. Mottok Nobels fredspris i 2004.

Hun grunnla den banebrytende bevegelsen Green Belt Movement in 1977. Bevegelsen oppfordrer folk, særlig kvinner, til å plante trær for å bekjempe miljøforringelse. Hennes helhetlige tilnærming førte til at hun koblet miljøansvar med politisk styring, menneskerettigheter og fred.[22]

Yennenga 1300-/1400-tallet(?) Burkina Faso /

Gambaga

En legendarisk skikkelse i Vest-Afrika, innbegrepet av den kvinnelige kriger, en fri og uavhengig sjel.

Faren, kongen av Gambaga, mente hun var eslet til kriger, men Yennega rømte og slo seg sammen med en enslig jeger. De fikk sønnen Ouedraogo, grunnleggeren av Moose-høvdingenes dynasti.[23]

Referanser og noterRediger

  1. ^ Communication & Information Sector (12. november 2013). «UNESCO Launches “Women in African History: An E-Learning Tool” to tell the story of women at the forefront of development | United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization». www.unesco.org. Besøkt 19. mai 2020. 
  2. ^ a b «Spotlight on Women | Women». en.unesco.org. Besøkt 30. mars 2020. 
  3. ^ Bâ, Amadou Hampâté (1979). «Tongues that span the centuries : the faithful guardians of Africa's oral tradition». unesdoc.unesco.org. Besøkt 16. april 2020. 
  4. ^ Eksempler i listen: Dihya, Sarraounia Mangou, Yennega
  5. ^ Der årstallet er usikkert, er «ca.» tilføyd etter årstallet, for mulig sortering på år
  6. ^ Kilde for de biografiske opplysningene i kommentarfeltet er UNESCOs nettsted https://en.unesco.org/womeninafrica/, der ikke annet er angitt.
  7. ^ «The women soldiers of Dahomey biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 31. mars 2020. 
  8. ^ Nassau, Robert H. (1904). «Fetichism in West Africa Index». www.sacred-texts.com. Besøkt 14. april 2020.  Fulltekstversjon av R.H. Nassaus bok
  9. ^ «Aoua Keita biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 13. april 2020. 
  10. ^ «:: Archivio Bertina Lopes ::». www.archiviobertinalopes.net. Besøkt 1. april 2020. 
  11. ^ Bortolot, Alexander Ives (oktober 2003). «Women Leaders in African History: Dona Beatriz, Kongo Prophet». Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art. Besøkt 15. april 2020. 
  12. ^ «Funmilayo Ransome-Kuti biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 13. april 2020. 
  13. ^ «Gisèle Rabesahala biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 1. april 2020. 
  14. ^ I én kilde, Mohamed Kassim (2001) “Dhikr will Echo from All Corners:” Dada Masiti and the Transmission of Islamic Knowledge, er levetiden hennes angitt til 1804–1921
  15. ^ «Mariama Ba biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 13. april 2020. 
  16. ^ «Miriam Makeba biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 
  17. ^ «Njinga Mbandi biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 13. april 2020. 
  18. ^ «Extraordinary Muslim women (Part 2)». web.archive.org. 18. juli 2011. Besøkt 14. april 2020. 
  19. ^ «Sojourner Truth biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 
  20. ^ «The Mulatto Solitude biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 
  21. ^ «Taytu Betul biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 
  22. ^ «Wangari Maathai biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 
  23. ^ «Yennega biography | Women». en.unesco.org. Besøkt 14. april 2020. 

Eksterne lenkerRediger