Åpne hovedmenyen
Utviklingen av Tsjadsjøen fra 1973 til 2001. Sjøens vannspeil i blått
Utviklingen av Aralsjøen fra 1960 til 2014

Ørkenspredning er når et opprinnelig fruktbart område blir til ørken.

Aubreville brukte det franske ordet «désertification» som opprinnelig betydde «fraflytting fra landsbygda»[1] for å beskrive «avskoging, overbeiting, manglende regn og spredning av sand».[2]

Noen mulige årsaker til ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og klimaendring.

Ørkenspredning i det afrikanske Sahel-beltet fikk mye oppmerksomhet i 1970- og 1980-årene, og det ble satt i gang mange tiltak for å begrense spredningen. En bok fra 2016, skrevet av 20 eksperter, slår fast at ørkenspredningen i Sahel er på retur, og at spredningen man observerte skyldes klimavariasjoner. Fra 1990-årene økte nedbøren, og ørkenen trekker seg nå tilbake.[3][4]

FN arrangerte i 1977 en stor konferanse «The United Nations Conference on Desertification» som samlet mange forskere, og i 1980 annonserte FN at ørkenspredningen hadde globalt rammet rundt 35 millioner km² med land og at 35 prosent av jordens fastland var truet.[5] I 1980 definerte FN ørkenspredning som var «diminution or destruction of the biological potential of the land [which] can lead ultimately to desertlike conditions» (Nicholson 2001: 134). «FNs Convention to Combat Desertification» definerer ørkenspredning som «Desertification means land degradation in arid, semi-arid and dry sub-humid areas resulting from various factors, including climatic variations and human activities».[trenger referanse]

Innhold

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Benjaminsen 2000, Pearce 2002a
  2. ^ Pearce 2002a
  3. ^ Behnke, R. og M. Mortimore, red. (2016). The End of Desertification?: Disputing Environmental Change in the Drylands. Berlin: Springer. ISBN 978-3-642-16014-1. ISSN 2197-9596. doi:10.1007/978-3-642-16014-1. 
  4. ^ Magrath, J. (14. juli 2016). «Desertification: an ecological reality or a dangerous myth?». The Guardian. Besøkt 16. oktober 2016. 
  5. ^ Nicholson 2001

LitteraturRediger

  • Benjaminsen, T.A (2000):« Timbuktu som utkant», i Benjaminsen, T. A., Gunvor Berge & Randi Eilertsen (ill.) (2000): Timbuktu. Myter, mennesker, miljø. Oslo: Spartacus forlag.
  • Nicholson, Sharon E. (2001): «Climatic and environmental change in Africa during the last two centuries». Climate Research. 17. årgang, 15. august 2001, s. 123-144.
  • Pearce, Fred (2002): «Africans go back to the land as plants reclaim the desert». New Scientist. Årgang 175, nr. 2361, s. 4.

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.