Veterinær

En veterinær (fra latin veterinus) eller dyrlege, mer uformelt dyredoktor, er en profesjonsutøver innen veterinærmedisin som arbeider med å hjelpe dyr som har helserelaterte problemer, enten gjennom forebygging eller klinisk behandling, hindre sykdomsoverføring fra dyr til mennesker samt å drive forebyggende helsearbeide innenfor matområdet. Profesjonen er i Norge regulert i Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven), der veterinær og dyrlege er sidestilte beskyttede titler.

Historie

Claude Bourgelat (1712–1779) var i 1761 rektor ved det kongelige akademiet i Lyon i Frankrike, der han blant annet underviste i ridning, våpenbruk, matematikk og musikk. Han ble selv regnet som en av Europas beste ryttere. Bourgelat hadde i lengre tid vært interessert i hestens anatomi og sykdommer. Dette førte til at han grunnla en veterinærmedisinsk utdannelse (L'art vétérinaire, 1761) som skulle beskytte og bevare hester og annen buskap. Bourgelat klarte i februar 1762 å overbevise økonomiske myndigheter om at det var grunnlag for å opprette en veterinærmedisinsk institusjon (skole). Denne fikk til å begynne med navnet Guillotière, men den byttet navn til Den kongelige veterinærskolen i 1764. Året etter, altså i 1765, åpnet også Bourgelat en veterinærskole i Maisons-Alfort. Den eksisterer fortsatt og er derfor «verdens eldste veterinærskole». Etter åpningen av skolen i Alfort begynte det å dukke opp veterinærskoler andre steder i Europa. Denne dannelsen av egen skole for veterinærer, var med på å separere humane og veterinære helsearbeidere. Før nyere tid ble ofte både mennesker og dyr behandlet av de samme legene, nå i dag er human leger og veterinærer sin praksis separert ved tanke på autorisasjon/lov, der de ikke får jobbe utenfor sin egen art/arter.

Utdannelse

Norge

Norges kanskje mest kjente veterinær, Trude Mostue, tok sin veterinærutdannelse i England

I Norge er veterinær (Candidatus/candidata (menn/kvinner) medicinæ veterinariæ, cand.med.vet.) en beskyttet tittel som kan benyttes av kandidater som har gjennomgått og bestått veterinærstudiet ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin og innehar en offentlig autorisasjon.

I Norge kan man studere veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås eller ved Nord universitet i Bodø. Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 år (11 semestre i Norge). Ferdig utdannede kandidater får tittelen cand. med. vet.

I Norge er det mulig å spesialisere seg. Innenfor den norske veterinære foreningen kan man ta spesialistutdannelse innen visse typer dyr, som smådyr, krypdyr, fisk, produksjonsdyr og hest. I tillegg er det en stor andel veterinærer som arbeider innenfor mattrygghet, hvor det også finnes spesialiseringsmuligheter, eller innen akvakultur og fiskehelse.

Det er også mulig å spesialisere seg som enten europeisk spesialist eller nordamerikansk spesialist, som kalles diplomat innen fagområdet, f.eks. i veterinærkirurgi, anestesi, immunologi, patologi m.m.

Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus på mattrygghet og miljø^{[trenger referanse]}. I nyere tid^[når?] har det blitt en sterk fokus på fiskehelse/ akvamedisin.

Det er Mattilsynet som autoriserer veterinærer i Norge.

Litteratur

Kristin Asdal Veterinærene kapittel 25 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

Eksterne lenker

(en) Veterinarians – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av veterinær
Den norske veterinærforening
Norges veterinærhøgskole
Joint bachelor degree in animal science ved Nord universitet
Veterinærinstututtet
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)
Den Europiske veterinære spesialistforening