Bodø

kommune i Nordland i Norge

Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda; nordsamisk: Budejju) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere og er administrasjonssenter i fylket.

Bodø
Bådåddjo
Bodø 2006.jpg

Våpen

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
InnbyggernavnBodøværing
Grunnlagt1816 (Julian)
Adm. senterBodø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 395,27 km²[3]
1 310,97 km²[2]
84,3 km²[2]
Befolkning51558[4] (2018)
Bef.tetthet39,33 innb./km²
Antall husholdninger24 008
Høyde over havet12 meter
Kommunenr.1804
MålformNøytral
Høyeste toppLurfjelltind (1284 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerIda Maria Pinnerød (Ap) (2015–)
VaraordførerOla Smeplass (Sp) (2019–)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bodø Bådåddjo

Bodø
67°17′00″N 14°23′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike tettstedet i landsdelen. Tettstedet Bodø har 42 102 innbyggere per 1. januar 2020[5]. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2021,[6] og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.

Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.

Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.[7] Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816.[8] Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.[9] Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.

I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum har rundt 250 registrerte medlemsbedrifter.[10] Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.[11][12]

Navn og etymologiRediger

 
Vatnvatnet er Bodøs tredje største innsjø og er skapt av isbreer. Typisk nordlandsk terreng er skogkledde daler som ender opp i fjorder eller innsjøer. Terrenget rundt består av åser med berggrunn.

Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger om lag tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i Bodøsjøen bydel. Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»). Bodø er en fordanskning av den formen. En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus. Oversettelsen blir da den bebygde halvøya.[13]

Naturgitte forholdRediger

GeografiRediger

Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.

 
Saltstraumen. Børvasstindan i bakgrunnen

Som resten av Nordland, dominerer fjorder og fjell kommunen, med flate og dyrkbare flater langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra siste istid. I nord avgrenses Bodø av Sørfolda, mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også Misværfjorden og Misværdalen, som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles Bodøhalvøya i to av Vatnvatnet, noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra Hopen ved Tverlandet og nordover til Sørfjorden. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger Heggmovatnet. Det største er Gjømmervatnet, sør i kommunen, mens det bynære Soløyvatnet er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner Bodømarka, som kan avgrenses mot Rønvik bydel i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er sør i kommunen. Et kjent motiv er Saltstraumen bru med Børvasstindan i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av havørn.

GeologiRediger

 
Gneis er en vanlig bergart i Bodø

Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av metamorfe og magmatiske bergarter, mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av Bodøhalvøya, samt Landegode, Helligvær og de andre øyene i Vestfjorden.[14] Her finner vi i stedet grunnfjell påvirket av den kaledonske fjellkjede,[14] som en gang var en fjellkjede som oppsto ved fjellkjedefolding da Europa og Nord-Amerika kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden.[15] Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer norskekysten mellom Sogn og Fjordane i sør og Troms i nord.[14]

Mer detaljert består byen og Bodømarka i all hovedsak av glimmerskifer av kalk, mens vi lenger øst på halvøya finner sandstein, ryolitt og gneis, der vi også finner sistnevnte øst på Tverlandshalvøya[16] Vestre Tverlandet, Saltstraumen og området sør for dette er preget av et større antall bergarter, der det er størst forekomst av gneis, granitt og kalkspat.[16] Også Skjerstad kommunedel har et mangfoldig geologisk underlag, slik som er vanlig i nordlandsk innlandsterreng, og har bergartene gneis, sedimentære bergarter, kalkspat, granitt og kvartsdioritt.[16] Nord i kommunen er kvartsitt og kalkglimmerskifer vanligst, mens Landegode og Helligvær består av ulike innslag av gneis, mens Bliksvær består av granitt.[16]

KlimaRediger

 
Midnattssola lyser fra bak Landegode, som kan ses mellom 30. mai og 12. juli. Legg merke til den lyse himmelfargen bak skyene.

Bodø har et subarktisk maritimt klima, og ligger rett nord for grensen til temperert klima. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i Nord-Europa og på sørsiden av Alaska. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av havstrømmer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av Golfstrømmen.

Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. Januar er den måneden med mest kuling og storm, mens juli måned er i motsatt ende av skalaen.

Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. september.

Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom atmosfæren. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.[17]


Klimadata for Bodø (Bodø lufthavn)[a]
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0.7 -0.1 1.5 5.3 9.3 12.7 15.6 14.9 11.6 7.3 4.0 1.7 7,04
Døgnmiddeltemp. °C -2.2 -2.0 -0.6 2.5 7.2 10.4 12.5 12.3 9.0 5.3 1.2 -1.2 4,53
Normal min. temp. °C -2.4 -3.1 -1.8 2.0 5.6 9.0 11.7 11.2 8.2 4.4 1.3 -1.3 3,73
Nedbør (mm) 86 64 68 52 46 54 92 88 123 147 100 100

SamfunnRediger

DemografiRediger

 
Tettstedet Bodø og tettstedet Løpsmarka.

Bodø kommune hadde 52 560 innbyggere per 1. januar 2021,[18] og et areal på 1 393 km², hvorav 83 km² er ferskvann.[19] Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland.[19] Tettstedet Bodø har 42 102 innbyggere pr. 2020[5] og er det største i Nord-Norge. Trondheim er det nærmeste tettstedet med flere innbyggere. Tettstedet Bodøs areal er på 14,17 km², som gir en befolkningstetthet på 2 944,25 innbyggere per kvadratkilometer. Blant Norges 50 største tettsteder er Bodø det femte tettest befolkede tettstedet, etter Oslo, Tromsdalen, Trondheim og Tromsø.[20]

Av en befolkning på 52 560 innbyggere,[21] bor 43 773 av innbyggerne i tettsteder, mens 4 533 bor i det som kalles spredtbygde strøk.[22] Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 88 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det to andre tettsteder i kommunen. Disse er Løding og Løpsmarka med henholdsvis 3 171 og 2 286 innbyggere pr. 1. januar 2020[5]. Det tidligere administrasjonssenteret i Skjerstad kommune, Misvær, var fram til 2012 også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012).

SentrumsonerRediger

De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, bykjernen, Flatvoll, Stormyra, nord på Alstad og Mørkved bydelssenter, utgjør tilsammen 0,81 km²,[23] og har et innbyggertall på 2 084 personer,[23] som gir en befolkningstetthet på 2 573 innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner.[24] Der er snittet, per 2003, 3 548 innbyggere per kvadratkilometer,[24] noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert 1 091 bedrifter, med tilsammen 7 049 sysselsatte.[23]

PendlingRediger

 
Lokaltog fra Bodø, her fra Rognan stasjon

Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra Fauske kommune. Videre følger Gildeskål, Meløy og Saltdal kommuner.

Bydeler og bylandskapRediger

Utdypende artikler: Bydeler i Bodø og Indre og ytre by i Bodø

Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.

Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.

ArkitekturRediger

Utdypende artikkel: Arkitektur i Bodø

 
Bygget til tidligere Saltens Dampskibsselskab sentralt i Bodø.

Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen.

 
Karakteristisk blokkbebyggelse i Østbyen bydel

I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.

Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.

Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.

Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.

UtdanningRediger

 
Nord universitet

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.

I årene som kom ble skolen stadig utvidet. Høgskolesenteret i Nordland ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til Høgskolen i Bodø i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til Universitetet i Nordland (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet, med hovedsete i Bodø.

Studietilbudet i Bodø ble utvidet i august 1997. Da åpnet Politihøgskolen i Bodø, som har avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8 km utenfor Bodø sentrum.

Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Resten av utdannelsen i byen er drevet av enten kommune, fylke eller stat. I bydelen Bodøsjøen ligger Alberthaugen ungdomsskole for vanskeligstilt ungdom.

I 2012 var det tilsammen 6 011 elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.

De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er Bodø og Bodin videregående skole.

MassemediaRediger

 
AN-bygget, som rommer blant annet Avisa Nordland og Radio 3 Bodø

Bodøs største er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.

Andre aviser er månedsmagasinet Bodø Nu, som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. Nor´sia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvika, under forskjellige navn.

NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum[25]. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag[26] og radiosendinger flere ganger om dagen[27].

Radio 3 Bodø er en lokalradio, og har har studio i AN-bygget. Også Radio NRJ har sendinger i Bodø.

Offentlige etater og institusjonerRediger

 
Luftfartstilsynets hovedkvarter i Bodø.

Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for Bodø politidistrikt (før 2002), og deretter for Salten politidistrikt (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for Nordland politidistrikt.[11] Også Salten tingrett er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for Hålogaland lagmannsrett, med hovedsete i Tromsø.[28] Det interkommunale selskapet Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner,[29] og med 24 brannstasjoner.[30] Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. Avfalls- og renovasjonsselskapet har sine fire administrasjoner lokalisert på Vikan, 16 kilometer øst for Bodø sentrum.

Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø Fylkeshuset og Fylkesmannen i Nordland. Bodø domkirke har administrasjonen i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke. Bispedømmet ble opprettet i 1952, og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent.[31] Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.[32]

HelsevesenRediger

 
Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det somatiske sykehuset, som går under navnet Nordlandssykehuset, i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, Rønvik sykehus, ligger ved Langåsen i Rønvik bydel, rundt tre kilometer øst for sentrum.

Helse Nord RHF er Nord-Norge og Svalbards regionale helseforetak, og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt Sykehusapotek Nord. Bodø huser også Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS,[33] bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i Jakhelln brygge.

Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i Bodø Spektrum to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Værøy og Røst.

Kirker og religiøse forholdRediger

Bodø domprosti er delt inn i åtte sogn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Innstranden, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sogn. Hovedkirka for Bodø domprosti er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for sognet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.

I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.

Metodistkirken ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.

Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.

ForsvaretRediger

 
F-16 ved Bodø hovedflystasjon

Bodø har en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt til Luftforsvaret. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som Luftfartstilsynet, som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon. Her finnes også 132 Luftving med 331 og 332 skvadroner, samt luftvernbataljon. Stasjonsgruppe Banak ved Lakselv lufthavn, Banak tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte, både militært og sivilt, og hvert år er det 350 som gjennomfører førstegangstjeneste. Avinor har sin kontrollsentral for Midt- og Nord-Norge lokalisert ved den sivile lufthavnen, som også styrer transatlantiske og transpolare luftfartsbevegelse. Forsvarets operative hovedkvarter er å finne i kommunen, som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner.[34] I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret.[35] Bodin leir er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.

Ved Bodø videregående skole finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet.[36] Utdanningen finner sted ved luftforsvarsmuseet, som forøvrig også fins i byen,[37] der de disponerer en hangar og flere verksteder.[36]

SamferdselRediger

VeinettRediger

 
Olav V gate går gjennom industriområdet sør i Østbyen bydel

Bodøs hovedinnfartsåre er riksvei 80, som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av Bodøs bydeler. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til Røst, Værøy og Moskenes, som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til Mørkved, for så og fortsette som tofeltsvei til den møter E6 og Fauske i østenden. Olav V gate mellom Bodø lufthavn og Bodøelvkrysset bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er fylkesvei 834, Nordstrandveien, som passerer Løpsmark, Skivika og Rønvik bydeler, og møter Rv80 ved Stadiontunet. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til Kjerringøy. Ved Tverlandet går Fylkesvei 17, Kystriksveien av, og går parallelt med E6 sør til Trøndelag, Fv17 langs kysten og E6 langs Nordlandsbanen i Nordlands innland.

Andre viktige hovedveier er Hålogalandsgata, som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til Aspmyra, for så å gå nordvestover til det vestlige sentrum. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går Fridtjof Nansens vei sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er Bodøsjøveien i Alstad og Bodøsjøen bydeler, Hunstadveien i Hunstad bydel og Mørkvedveien i Mørkved bydel.

Ellers i kommunen går fylkesvei 812 fra Fv17 ved Saltstraumen, og langs Misværfjorden og gjennom Misværdalen, og over til Saltdal, hvor den møter E6. Fylkesvei 813 tar av Fv812, og går som eneste bilvei inn til Beiarn, mens fylkesvei 554 tar av Fv812 og går til Skjerstad og Breivik. Fylkesvei 571 går fra Kjerringøy til Tårnvika, Soløyvannsveien gjør som navnet tilsier, og går rundt Soløyvatnet, der deler av strekningen er Fv576, mens fylkesvei 580 går fra Fv17 og vestover langs Straumøya, til dens endepunkt på Seines. Herfra går det kommunal vei videre de 5,5 kilometerne til Hella.

KollektivtransportRediger

Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av bybuss, som dekker det meste av byen og forstedene Løpsmarka og Løding.

JernbaneforbindelserRediger

Utdypende artikkel: Bodø stasjon

Bodø stasjon er endestasjon for Nordlandsbanen og ble åpnet av Kong Olav V den 7. juni 1962.[38] Fra Bodø går det et dag- og et nattog til Trondheim, regiontog til Mosjøen fire ganger om dagen og lokaltog til Rognan.

I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen Mørkved holdeplass i Mørkved bydel, og siden august 2015 Tverlandet holdeplass i Løding.[39] Mørkved holdeplass ligger rett sør for universitetsområdet, cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanetasjon.

FlyforbindelserRediger

Utdypende artikkel: Bodø lufthavn

 
Widerøe Dash 8 til landing ved Bodø lufthavn

Bodø lufthavn ligger på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya, og den sivile delen åpnet i 1952.[40] Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum. Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser. Fra Bodø har SAS ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø, Norwegian flyr til Oslo, Tromsø og Trondheim,[41] Widerøe flyr til Andenes, Bergen, Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Røst, Sandefjord, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær.[42] Lufttransport har helikopterrute til Værøy.[43]

HavnetrafikkRediger

Utdypende artikkel: Bodø havn

Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til Bliksvær, Givær, Landegode, Helligvær, Steigen, Gildeskål, Svolvær og Sandnessjøen. Hurtigruta ankommer Bodø to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip. Fergeforbindelsene fra Bodøterminalen går som riksvei 80, og har destinasjonene Røst, Værøy og Moskenes. Ellers er det fergeforbindelse over Mistfjorden mellom Festvåg og Misten, på fylkesvei 834 mot Kjerringøy som fra 2012 er betjent av en ferge med kapasitet på 50 personbiler.

PolitikkRediger

Utdypende artikkel: Politikk i Bodø

KommunepolitikkRediger

 
Bodø Rådhus

Bodø bystyre og den kommunale administrasjonen holder til i Bodø rådhus. Servicetorgene i Bodø er bindeleddet mellom innbyggerne og kommunen, og har lokaler i Postgården i sentrum, Herredshuset i Rønvik bydel og kommunehuset i Misvær, i Skjerstad kommunedel.[44]

Bodø kommune bruker formannskapsmodellen hvor elleve av de totalt 39 medlemmene sitter i formannskapet. Fire av opposisjonsmedlemmene sitter i kontrollutvalget. De to bystyrekomiteene har tretten medlemmer hver, og er komité for levekår og komité for plan, næring og miljø. Bodø kommune er i tillegg delt inn i de fire kommunedelene Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad, som alle har egne lokale folkevalgte styrer. Ellers er det en rekke andre kommunale råd og utvalg i Bodø som forliksråd klagenemnd og kommunale foretak som Bodø Spektrum og Bodø havn.

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Bystyret i Bodø består av 39 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 40 921 stemmeberettigede. Frammøte var 25 525 (62,4 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.[45]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 27,3 −2,8 6922 +61 11 -1 3
Høyre 25.7 -8,1 6513 -1172 10 -3 2
Fremskrittspartiet 11,3 +1,9 2868 +714 4 1
Senterpartiet 9,9 +6,7 2517 +1772 4 +3 2
Rødt 8,0 -2,4 2014 -342 3 +2 1
Miljøpartiet De Grønne 6,0 +3,1 1512 +864 2 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 5,0 +1,2 1258 +392 2
Venstre 4,3 +1,1 1083 +338 2 +1 1
Kristelig Folkeparti 2,0 −0,6 497 -88 1
Partiet De Kristne 0,3 -0,1 79 -19
Liberalistene 0,2 +0,2 46 +46
Valgdeltakelse/Total 62,4 % 25 525 39 11
Ordfører: Ida Maria Pinnerød (Ap) Varaordfører: Ola Smeplass (Sp)

Bodø bystyre 2015-2019Rediger

Utdypende artikkel: Bodø bystyre 2015–2019

 
Sektordiagram over valgresultatet for Bodø kommune

Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2015 ble Høyre, som fra før av hadde byens ordfører i Ole Henrik Hjartøy, største parti med 13 mandater. Hovedutfordrer Arbeiderpartiet fikk tolv seter i det nye bystyret. Dermed ble det de mindre sentrumspartier som kunne velge politisk side for byen de neste fire årene. Etter én uke ble det klart at også MDG støtter Aps Ida Maria Pinnerød som ordfører, med Synne Bjørbæk fra Rødt som varaordfører. Flertallskoalisjonen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Senterpartiet og MDG fikk 20 bystyreseter, mot Høyre, FrP, Venstre og KrF sine 19.

Fra 2019 fortsatte Ida Pinnerød som ordfører, med et flertall bestående av Ap, SV, Sp, Miljøpartiet De Grønne Bodø (MDG) og Bodø Kristelig folkeparti (KrF).[46] Disse partiene har seks medlemmer i formannskapet på elleve; her er Ap, Sp og MDG representert, SV og KrF har vararepresentater.[47]

Fylkestingsvalget 2015Rediger

Utdypende artikkel: Fylkestingsvalget 2015 i Bodø

Stortingsvalget 2013Rediger

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Bodø

NæringslivRediger

 
Et av DNBs kontorer i Bodø

Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodø bys utvikling, og det var nettopp sildefisket på slutten av 1800-tallet som fikk befolkningsveksten til å eksplodere, kun tiår etter at Finansdepartementet ville trekke tilbake bystatusen.[48] Fiskeriindustrien blomstret, og fra å være en småby med 200 innbyggere var Bodø blitt en by med rundt 5 000 innbyggere, på under 50 år.

Etter krigen ble Bodøs næringslivstilstand snudd mer eller mindre på hodet. Først kom Bodø hovedflystasjon, som per dags dato har over 800 tilsatte, og den private næringsvirksomheten har blitt forflyttet mer til servicenæringene. Bodø har en rekke arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på grunn av sin rolle som regionsenter for Salten, fylkeshovedstad i Nordland som Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland samt innen høyere utdanning som Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Det er også stor sysselsetning blant de kommunale arbeidsplassene, slik som eksempelvis hos de 24 grunnskolene i kommunen. Helsevesenet har størst økning. Mellom 2009 og 2012 ble det registrert rundt 800 flere sysselsatte innenfor helsesektoren.

Bodø huser flere nasjonale og internasjonale bedrifter, som Rapp Marine Group, et maskineri- og utstyrselskap med datterselskaper i 21 land, og med hovedkvarter på Burøya nord i byen. Flyselskapet Widerøe holder til på Langstranda,[49], og avviklingsselskapet Stadssalg med hovedkontor i Bodø har virkeområde over hele landet. Selskapet med størst driftsinntekter i Nord-Norge er det regionale helseforetaket Helse Nord, som er størst i landsdelen og som er lokalisert i Bodø sentrum. Videre følger helseforetaket Nordlandssykehuset, som er underlagt Helse Nord. Det største private selskapet er flyselskapet Widerøe og dagligvareregionen Coop Nordland.[50]

 
Kjøpesenteret City NordStormyra

Varehandelen er spredt i flere deler, der det er spesielt bykjernen og avlastningssentrumet på Stormyra som skiller seg ut som de to store handelssentra. I sentrum finnes byens over en kilometer lange hovedgate, Storgata, som nesten utelukkende består av varehandel og forretninger. Ellers er det sentrumspreg over de fleste kvartalene mellom Bankgata i øst, Rensåsgata i sør og Hålogalandsgata i vest, samt moloområdene vest for dette igjen. De siste årene har Stormyra sørøst for sentrum tatt en stor del av handelsmarkedet i Bodø med kjøpesentret City Nord.[51] På Stormyra finnes også de større kjøpesentrene Trekanten og [[Bodø storsenter. I tillegg er det også etablert et handelssentrum i bydelene Mørkved og Hunstad.[52].

 
Energihuset, Bodøs største privateide kontorbygg

Næringsvirksomheten er hovedsakelig spredt rundt om i Bodøs indre by, som i tillegg til bysentrumet inkluderer bydelene Østbyen, Vestbyen og Rønvik. Det største sammenhengende næringsområdet finnes på Rønvikleira og Burøya, begge i Rønvik bydel. Her finnes blant annet jernbanestasjonen med tilhørende godsterminal. Plasskrevende varehandel, slik som eksempelvis Biltema og Bygger'n, er lokalisert på Rønvikleira. Det finnes også større kontorbygg, slik som Nord-Norges-administrasjonen til Statens vegvesen og Energihuset, der sistnevnte er fylkets største privateide kontorbygg, med 550 sysselsatte.[53] Ellers finnes det flere små og mellomstore industriområder i kommunen, slik som Langstranda, sør i Østbyen, sørvest på Alstad og i Vikan.

De siste årene har Bodø hatt økning i turistnæringa, selv om Bodø fortsatt i stor grad er inngangsportal til resten av Nordland, og spesielt til Lofoten.[54] Antall cruiseanløp i 2012 var 107 cruiseanløp i Lofoten, mens det var 6 i Bodø.[55]

Bodø har en del kjente turistattraksjoner, som Saltstraumen og Kjerringøy. Førstnevnte er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er også kjent for fiske og havørnsafari,[56][57] Kjerringøy er en halvøy med rundt 400 innbyggere nord i kommunen, og er kjent for «bobilturisme» i sommersesongen.[58] Stedet er også kjent for Kjerringøy handelssted, som er 15 godt bevarte bygninger fra et av landsdelens rikeste handelssteder på 1800-tallet.

HistorieRediger

 
Hundholmen, datidens navn på Bodø
 
N. S. Krums kart over Bodø fra 1893

Utdypende artikkel: Bodøs historie

Fra forhistorisk tid til det attende århundreRediger

Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i Saltstraumen gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden.[48] Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra steinalderen.[48][59] En spesielt kjent helleristning ved Vågan er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel og anslås å være Norges eldste instrument.[59]

Bodøregionen var et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by, ble i 1663 det første poststedet i Nord-Norge.[60] Til tidlig på 1700-tallet fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var prestene poståpnere i cirka hundre år.[60]

Handelsbyen Bodø blir tilRediger

 
Bodø ved overgangen til by. Nyholmen i forgrunnen.
 

Du kan stå midt i byen uten å ane det. Her springer høns og sauer mellom bena dine, her er ingen butikker eller andre ting som du finner i andre byer…

— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall [9]
 

Bodø lå under Danmark ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom Bergen, som hadde hatt et handelsmonopol på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var Vågan, Brønnøy og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum.[61] Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i 1813. Begrunnensen var at stedet lå mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere tilgang på trevirke her enn i Vågan. Jens Rathke er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.[62]

Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige utsatte bygrunleggelsen. I 1814 tok biskop Mathias Bonsach Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene».[63] Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.[9]

 
Sildefiske i Bodø rundt 1870

Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i 1855.[64] Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i 1864, da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt.[64] I 1870-årene var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på 1880-tallet var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag 6 000 innbyggere i Bodø.[64] Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.

På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap.[9] Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.[65] Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.

I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

Andre verdenskrigRediger

 
Et utbombet Bodø sentrum, to år etter angrepet.

Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I mai 1940 ble Bodø utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber. I alt omkom 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka 6 300 innbyggere ble mer enn 3 700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og sykehuset ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av nazistenes innblanding. Byreguleringen ble ikke vedtatt før i 1943. Nasjonalhjelpen fikk samme år tilbud fra Svenska Røde Korset om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold. Dårlig vær og mangel på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave sto for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.

Gjenreisning og etterkrigstidRediger

Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 sto byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet, ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

Byplanen for Bodø ble tegnet av den kjente arkitekten Sverre Pedersen (professor ved NTH i Trondheim). Han var opptatt av klassiske former, å danne rom i byen og siktlinjer. De to anerkjente arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad tegnet blant annet Bodø domkirke. Gjenreisningen har gitt Bodø sentrum en særpreget, nøktern og funksjonell stil som er tidstypisk for tidlig etterkrigstid. En perle i dette arkitektoniske uttrykket, er rådhusplassen i Bodø som er omkranset av fire offentlige bygg (rådhuset, kirken, postbygget og musikktribune). Bodø sentrum et klassisk eksempel på tidlig etterkrigstids funksjonelle stil, på samme måte som Ålesund er et tilsvarende gjennomført eksempel på jugendstil.

I perioden 1945–65 opplevde Bodø en betydelig vekst fra 5415 innbyggere til 14 054 innbyggere. Denne veksten har vært karakteristisk for byen i hele etterkrigsperioden og pågår fortsatt. Den sterkeste veksten i etterkrigstiden var på 1950-tallet, Bodøs befolkning økte i denne perioden med over 40 %. På begynnelsen av 1960-tallet gikk Bodø forbi Narvik i innbyggertall og ble Nord-Norges nest største by.

1950- og 60-tallet gav Bodø et kraftig oppsving i kommunikasjoner. Før krigen var Hurtigruten og i noen grad riksveien over Saltfjellet de eneste effektive transportveier til og fra Bodø. Etter krigen ble transportveiene utvidet. Fra 1947 fikk Bodø ei fast sjøflyhavn. Høsten 1950 startet arbeidet med å bygge en militærflyplass i Bodø. Den 12. mai 1952 åpnet den første sivile flyruten mellom Bodø og Oslo. Kommunikasjonene ble ytterligere forbedret i 1961 da Nordlandsbanen omsider ble ferdigstilt på strekningen mellom Bodø og Trondheim.

Den kalde krigen 1950–90Rediger

I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–1955 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.

Fra 1958 helt fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygget ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96 Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., og sto ferdig desember 1960.

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i U2-affæren, da et amerikansk U-2 spionfly på tokt fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960. Daværende leder av Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov, ble sint over da han fikk vite at U2 flyet hadde landet i Bodø og truet med å bombe Bodø og utslette byen.[66]

KommunesammenslåingerRediger

Bodø omfatter idag de tidligere kommunene Kjerringøy, Bodin og Skjerstad. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen Nordfold-Kjerringøy den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i Sørfold kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.

Den 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø. Den tidligere kommynen fikk et servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær.

Bodø i vekstRediger

Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet. I 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Nord universitet som har over 6000 studenter.

KulturRediger

Utdypende artikkel: Kultur i Bodø

 
Bodøs gamle byvåpen som var i bruk fra 1889 til 1959

ByvåpenetRediger

Utdypende artikkel: Bodøs byvåpen

Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattssol.[67]

Bodø kommunes byvåpen ble sist modernisert i 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet fortsatt er det samme som fra 1959.[67]

Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889 tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.[67]

Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.[67]. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.

Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.[67]

TusenårsstedRediger

 
Kanoner ved Nyholmen skandse.

Bodøs tusenårssted er Nyholmen skandse, som ligger ytterst på Burøya i bydelen Rønvik. Skansen består av tre anlegg, selve skansen (1810-1835), Nyholmen fyr (1873-1907) og Kystverkets bygninger (1875-).

Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under Napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i Hammerfest. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte, men sikkert, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.[68]

Nyholmen fyr er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet Bodø fyr. Fyret ble nedlagt i 1907 etter endringer i Bodø havn, og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i 1999 og ble overrakt til Fortidsminneforeningen i Nordland i 1987, som foreningens eneste eiendom i Nordland.[69]

Språk og dialektRediger

Utdypende artikkel: Bodødialekt. Se også: Saltendialekt

 
Per Sundnes, mangeårig MGP-general og et kjent TV-fjes med bodødialekten

Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle saltenmålet, også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av bokmål.

Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine apokope former og palatalisererte uttale, er blitt mer og mer borte med tiden, og den tjukke l-en er blitt utskiftet med mer standard østnorsk uttalelse, der også.[70] Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet.[70] For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.[70] Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.

Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av bokmål og nynorsk, for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.

Den lokale dialekten skiller mellom hannkjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ei i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten lik, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den guttn», «flere gutta» og «alle guttan», mens det er «ei jente», «den jenta», «flere jenta» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».

Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spilla æ», «igår spilla æ» og «æ har spilt». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.

BibliotekRediger

Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble til fra innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek. Dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere hadde vært lærer. Biblioteket drift ble opprettholdt ved stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet inn til museet i 1903 og fikk først kommunal støtte i 1904.

I 1945 ble nazipropaganda fjernet og beslaglagt litteratur returnert. I 1967 flytter biblioteket til Rådhuset, og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling ble åpnet i 1972. I 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB. Fire år senere ble katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging, og i 2011 startet byggingen av Stormen, hvor det nye biblioteket og litteraturhuset nå ligger.[71]

Museer og kunstgallerierRediger

Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er Norsk Luftfartsmuseum. Vitensenteret består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart.[72] Museet er lokalisert på Stormyra, der blant annet også Bodø krigshistoriske museum holder til.[73] Nordlandsmuseet har utstillinger om kystkultur, samisk kultur, vikingkultur og en utstilling om Bodøs byhistorie.[74]

Saltstraumen Museum, som ligger ved tidevannsstrømmen Saltstraumen har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill.[75] Området rundt Saltstraumen har de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres tilbake til eldre steinalder.

Kjerringøy handelssted er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil. Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet.[76] Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i Nordland, takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne. Stedet er også kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.[77][78]

Galleri Bodøgaard er Bodøs mest kjente galleri, med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.[79]

KulturminnerRediger

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Bodø

I Bodø er det registrert 665 kulturminner. Enkelte er datert tilbake til eldre steinalder.[80] Mange av disse er automatisk fredet da de er fra tiden før reformasjonen. Andre er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.

Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.

Av andre eldre bygg i kommunen er Bodø prestegård (reist i 1510) som er Norges eldste trebygning nord for Trondheim og Kjerringøy handelssted. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som sto tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer Nordlandsmuseet og Bodø tollkammer. Av nyere bygg som står på Riksantikvarens lister er de mest kjente stasjonsbygningen i Bodø, Bodø domkirke og Bodin kirkested, som har historie tilbake til henholdsvis 1961, 1956 og 1240. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved Nyholmen og Landegode, en villa på Reinsletta og Bodø hovedflystasjon.

Musikk og musikkfestivalerRediger

 
Timbuktu under Parken

Bodø Kulturhus KF er et kommunalt foretak som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt 70 000 besøkende fordelt på over 250 arrangementer.[81] I tillegg til egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus Nordnorsk Opera og Bodø Sinfonietta og Nordnorsk Symfoniorkester som alle er en del av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.

Av musikkinstitusjoner kan Hovedscenen Sinus og Kulturhuset Gimle nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, X Rockeklubb, Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet Feedback.

Bodø har også en rekke musikkfestivaler som går av stabelen hvert år. Nordland Musikkfestuke arrangeres hver sommer og er sammen med Parkenfestivalen de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,[82]. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet Keiservarden og Nyholmen.[83][84] Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst eller vinter, mens Nødutgangfestivalen arrangeres hver sommer.[85] Bodø Internasjonale Orgelfestival er holdes hver vår,[86] og som ble arrangert for første gang i 2002.[87]

SportRediger

 
Bodø/Glimt spiller på Aspmyra

Utdypende artikkel: Sport i Bodø

Bodøs mest kjente idrettsklubb er Fotballklubben Bodø/Glimt, som i flere år har vært i 1. divisjon. Også Bodøs damefotball har markert seg nasjonalt, der IK Grand Bodø har spilt 11 sesonger i Toppserien. Innen håndball er Bodø Håndballklubbs herrelag i øverste divisjon.[88] Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinner[89]

Blant aldersbestemte klasser har ungdommer markert seg innen blant annet klatring, orientering, judo og cheerleading, der samtlige har representanter som har vunnet NM-gull innen sine grener.[90][91][92] Det er også betydelig aktivitet innen langrenn, sykling og turn, med henholdsvis tre, én og to aktive klubber. Det internasjonale sykkelrittet Arctic Race of Norway 2013, som da ble arrangert for første gang, hadde åpningsetappe i Bodø.[93] ble arrangert i Bodø i 2013, mens Norgesmesterskapet på ski 2012 del 2 ble arrangert i nabobyen Fauske, der Bodø kommune samarbeidet med Fauske kommune om arrangementet.

Bodøs største idrettsanleggRediger

Bodø Spektrum er Bodøs største innendørs idrettsanlegg. Hallen har et areal på 12 600 m² og benyttes av om lag 250 000 i året. Bodøhallen i Spektrum er hjemmebanen til Bodø Håndballklubb, og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.[94][95]

Aspmyra stadion er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til FK Bodø/Glimt. Fotballstadionet ble bygd i 1964 og ble ombygd i 2001 for å møte UEFAs krav for Europacupspill. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget som drives av Bodø/Glimt.[96]

Mørkvedlia Idrettspark ligger i Mørkvedlia i Mørkved bydel. Første del sto ferdig i 1991. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen Mørkvedbadet og treningsstudioet Stamina HOT. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene Hunstad, Mørkved og Støver, samt studenter ved Bodin vgs og Universitetet i Nordland.

Kjente personer fra BodøRediger

 
Halvdan Sivertsen, byens kulturelle ansikt

Utdypende artikkel: Kjente personer fra Bodø

Bodø har med sine vel 50 000 innbyggere en rekke kjente kulturpersonligheter. Visesangeren Halvdan Sivertsen blir gjerne sett på som den typiske bodøværing,og har lenge vært kultur-Bodøs ansikt.[97] Den andre kjente visesangeren fra byen er Terje Nilsen. Yngre musikere har også markert seg, som brødreparet Magnus og Erik Eliassen, som utgjør duoen Sirkus Eliassen. Under Spellemannprisen 2012 fikk de prisen for årets hit, etter at «Æ vil bare dans» var 28 uker på VG-lista.[98] Bodø er også kjent for jazz og har vært oppvekststed for brødene Tore og Roger Johansen.

TV-underholdning er også en bransje flere bodøværinger har markert seg i, blant annet den tidligere Melodi Grand Prix-generalen Per Sundnes. Maria Bodøgaard har også markert seg. Innen kunsten er det mange Bodøkunstnere som har brukt den lokale naturen som inspirasjon, som eksempelvis Oscar Bodøgaard.

Bodø er også hjemby for forfattere som Endre Lund Eriksen som byens bestselgende forfatter. Lund Eriksen er spesielt kjent for sin ungdomsbokserie om Pitbullterje. Tor Eystein Øverås, Ragnfrid Trohaug, Pål Johan Karlsen og Gerd Dahlbergs verker er også utbredt. Johan Arnt Strøms bøker for yngre ungdommer har handlingene sine i Bodø, hjembyen hans.

Vennskapsbyer og internasjonale forbindelserRediger

 
Jönköping i Sverige er en av Bodøs fire vennskapsbyer

Vennskapsbyordningen er et prosjekt for å knytte internasjonale bånd mellom byer med noenlunde lik befolkning, næringsliv og historie. Bodø har fire vennskapsbyer. Disse er Jönköping i Sverige, Svendborg i Danmark, Kuopio i Finland og Vyborg i Russland.[99]

Bodø kommune har hatt Vyborgi Russland som vennskapsby siden 1990. Dette er en del av Nordland fylkeskommunes samarbeidsavtale med Leningrad fylke fra 1987. Avtalen med Vyborg legger stor vekt på næringssamarbeid. Det er i alt syv kommuner i Nordland som har vennskapskommune i Leningrad fylke.[100]

Bodø deltok også i prosjektet Nordic-Russian Green Growth Arena (NARFU) 2011-2013 hvor deltakerne formidlet erfaringer knyttet til bærekraftig og miljøvennlig utvikling i nordområdene med et spesielt engasjement for å bedre klimaforurensningene i det nordvestlige Russland.[101] Bodø har også, på grunn av Bodø hovedflystasjon, hatt kontakt med flystasjonen North Weald i Epping Forest, siden deler norsk luftforsvar var stasjonert her under andre verdenskrig.

Internasjonal uke i Bodø er ei uke med ulike tiltak for å formidle om internasjonale utfordringer. Ukas mål er blant annet å gi økt kunnskap og forståelse for FNs bærekraftsmål og øke intrnasjonal forståelse gjenom kulturell mangfold.[102]

Se ogsåRediger

MerknaderRediger

Type numrering
  1. ^ Værstasjonen som ligger nærmest punktet Bodø er Bodø lufthavn, som ligger 1,9 kilometer sørvest. Målingene startet i januar 1961, men har ikke hatt værobservasjoner i enkelte perioder.

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde#relatert-tabell-1.
  5. ^ a b c «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  6. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». Statistisk sentralbyrå. 23. februar 2021. Besøkt 23. februar 2021. 
  7. ^ «Framtidig bruk av Rønvikjordene» (PDF). Landbruks- og matdepartementet. 
  8. ^ «Bodøs historie». Bodø kommune. Arkivert fra originalen 9. juli 2013. Besøkt 14. august 2013. 
  9. ^ a b c d «1800-tallet». Bodø kommune, Historien om Bodø. Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 14. august 2013. 
  10. ^ «Om Bodø Næringsforum». Bodø Næringsforum. Besøkt 14. august 2013. 
  11. ^ a b «Nordland politidistrikt». Nordland politidistrikt. Besøkt 17. juli 2017. 
  12. ^ «Hovedsiden». Salten Brann IKS. Besøkt 14. august 2013. 
  13. ^ «Reiseinfo Bodø». Hurtigruten. Arkivert fra originalen 2. juli 2013. Besøkt 14. august 2013. 
  14. ^ a b c «Forenklet berggrunnskart over Norge». Norges geologiske undersøkelse. Besøkt 6. november 2013. 
  15. ^ «Kaledonske fjellkjede». Store norske leksikon. Besøkt 6. november 2013. 
  16. ^ a b c d «Berggrunnkart over Norge». Norges geologiske undersøkelse. Besøkt 6. november 2013. 
  17. ^ «Derfor er det ikke mørketid i Bodø». yr.no. Besøkt 22. oktober 2013. 
  18. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». Statistisk sentralbyrå. 23. februar 2021. Besøkt 23. februar 2021. 
  19. ^ a b «Statistisk årbok 2013, Tabell 57: Folkemengd og areal, etter kommune». Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Folketall i tettsteder 01.01.2019». Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». Statistisk sentralbyrå. 23. februar 2021. Besøkt 23. februar 2021. 
  22. ^ «Tabell: 04861: Areal og befolkning i tettsteder (K)». Statistisk sentralbyrå.  Velg både «Bosatte -Enhet: personer» øverst og velg «1804 Bodø» i listen over kommuner, og «2012» i listen over årstall for statistikk. Da vil det totale antallet bosatt i tettsteder i Bodø kommune være 43 773.
  23. ^ a b c «Tabell: 09281: Sentrumssoner (K)». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 17. oktober 2013.  Velg samtlige felt i øverste boks, og velg så «1804 Bodø» i listen over kommuner
  24. ^ a b «Flere bor i sentrum». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 17. oktober 2013. 
  25. ^ NRK (24. august 2018). «NRK Nordland inn i Bodø 360». NRK. Besøkt 2. oktober 2019. 
  26. ^ «Distriktsnyhetene i Nordland». NRK Nordland. Besøkt 17. november 2012. 
  27. ^ NRK (10. september 2018). «Snakk med oss». NRK. Besøkt 2. oktober 2019. 
  28. ^ «Om Hålogaland lagmannsrett». domstol.no. Besøkt 12. september 2013. 
  29. ^ «Organisasjon». Salten Brann IKS. Besøkt 12. september 2013. 
  30. ^ «Brannstasjonene». Salten Brann IKS. Besøkt 12. september 2013. 
  31. ^ «Kontakt». Luftfartstilsynet. Besøkt 12. september 2013. 
  32. ^ Lysvold, Susanne Skjåstad (2. oktober 2019). «Han er sjef for 4500 ansatte, men har ikke eget kontor». NRK. Besøkt 2. oktober 2019. 
  33. ^ «Historie og om oss». Luftambulansetjenesten. Besøkt 20. august 2013. 
  34. ^ «Forsvarets operative hovedkvarter» (Nynorsk). Forsvaret. Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 1. november 2013. 
  35. ^ «Null kampfly i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 1. november 2013. 
  36. ^ a b «Bodø VGS». Flylinja. Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 1. november 2013. 
  37. ^ «Norsk luftfartsmuseum». Besøkt 1. november 2013. 
  38. ^ «Nordlandsbanen 50 år». Jernbaneverket. Besøkt 18. november 2012. 
  39. ^ «Tverlandet holdeplass». Jernbaneverket. Besøkt 11. desember 2015. 
  40. ^ «Historien». Den forsvunne bygda. 
  41. ^ «Interaktivt rutekart». Norwegian Air Shuttle. Arkivert fra originalen 5. april 2012. Besøkt 18. november 2012. 
  42. ^ «Rutekart». Widerøe. Besøkt 18. november 2012. 
  43. ^ «Bodø - Værøy». Lufttransport. Besøkt 8. januar 2014. 
  44. ^ «Servicetorget». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  45. ^ NRK - valgresulatet 2019
  46. ^ Lysvold, Susanne Skjåstad (19. september 2019). «Disse skal styre Bodø de fire neste årene». NRK. Besøkt 13. november 2020. 
  47. ^ «Innsyn - Utvalg». innsyn.bodo.kommune.no. Besøkt 13. november 2020. 
  48. ^ a b c «Historie». Bodø i vinden. Arkivert fra originalen 18. februar 2013. Besøkt 19. november 2012. 
  49. ^ «Kontakt oss - Chat, e-post, SMS eller kundesenter». Widerøe. Besøkt 21. august 2013. 
  50. ^ «Rangeringsliste for Nordland». Norges Største Bedrifter. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 16. desember 2013. 
  51. ^ «Velger City Nord før sentrum». Avisa Nordland. Besøkt 17. desember 2013. 
  52. ^ «Byen tåler tre sentrum». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  53. ^ «Dette bygget skal huse 550 ansatte». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  54. ^ «-Bodø fortjener å være mer enn en portal til Lofoten.». Avisa Nordland. Besøkt 2. januar 2014. 
  55. ^ «107 cruiseanløp i Lofoten - 6 i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 2. januar 2014. 
  56. ^ «Saltstraumen - Norge må oppleves». VisitNorway. Besøkt 2. januar 2014. 
  57. ^ «Havørnklubben Bodø - Norge må oppleves». VisitNorway. Besøkt 2. januar 2014. 
  58. ^ «Eventyrlige Kjerringøy». nordnorge.com. Besøkt 7. januar 2013. 
  59. ^ a b «Historie». Destinasjon Saltstraumen. Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 19. november 2012. 
  60. ^ a b E.B.Eriksen: Nordnorske posthistoriske blad (side 38), Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945
  61. ^ «Forsidesamtale: Bodø kommune». Lokalhistoriewiki. Besøkt 26. oktober 2013. 
  62. ^ Bodøsagen, 10
  63. ^ «Mathias Krogh». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. oktober 2013. 
  64. ^ a b c «Utviklingen i folketallet 1801 - 2000». Bodø kommune, Historien om Bodø. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 20. november 2012. 
  65. ^ «Historie». Bodø Havn KF. Besøkt 27. oktober 2013. 
  66. ^ Kari Skeie (30. april 2010). «– Vi var livredde for atomangrep». NRK. Besøkt 2. mai 2011. 
  67. ^ a b c d e «Bodø kommunes byvåpen». Bodø kommune. Arkivert fra originalen 18. mars 2012. Besøkt 17. november 2012. 
  68. ^ «Nyholms Skandse». Nyhoms Skandses Compagni. Besøkt 14. januar 2013. 
  69. ^ «Nyholmen fyr». Fortidsminneforeningen. Besøkt 14. januar 2013. [død lenke]
  70. ^ a b c «Bodødialekten». Bodø i vinden. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. 
  71. ^ «Om oss». Bodø bibliotek. Arkivert fra originalen 2. november 2013. Besøkt 11. november 2013. 
  72. ^ «Norsk Luftfartsmuseum». Besøkt 17. november 2012. 
  73. ^ «Bodø krigshistoriske museum». Besøkt 25. oktober 2013. 
  74. ^ «Nordlandsmuseet». Besøkt 17. november 2012. 
  75. ^ «Saltstraumen Museum». Besøkt 17. november 2012. 
  76. ^ Kjærringøy handelssted - kjerringothandelssted.no
  77. ^ «Telegrafisten». Norsk Skoleforum. Arkivert fra originalen 25. april 2013. Besøkt 17. november 2012. 
  78. ^ «Filmlocation». Kjerringøy.info. Arkivert fra originalen 17. oktober 2012. Besøkt 17. november 2012. 
  79. ^ Bodøgaard - kunst og kultur - bodogaard.no
  80. ^ «Søk:Bodø kommune - eldre steinalder». Kulturminnesøk. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 25. oktober 2013. 
  81. ^ «Om Bodø Kulturhus». Bodø Kulturhus KF. Besøkt 25. oktober 2013. 
  82. ^ «Offisiell nettside». Parkenfestivalen. Besøkt 14. januar 2013. 
  83. ^ «Bremnes spiller på Keiservarden». NRK Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  84. ^ «Rocke-kanoner på Nyholms Skandse». NRK Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  85. ^ «Offisiell nettside». Klubb Nødutgang. Besøkt 14. januar 2013. 
  86. ^ «Offisiell nettside». Bodø Internasjonale Orgelfestival. Besøkt 14. januar 2013. 
  87. ^ «Klart for orgelfestival». Avisa Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  88. ^ «Resultatservice Postenligaen menn». Norges Håndballforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  89. ^ «IK Junkeren». Norges Håndballforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  90. ^ {{Kilde www |tittel=Tørnqvist Halden, Heimdal og Irgens kjappest blant gutta på Hovedløpet |utgiver=Norges Orienteringsforbund
  91. ^ «Nybakte Norgesmestre». Avisa Nordland. Besøkt 29. oktober 2013. 
  92. ^ «Norgesmestre!». Avisa Nordland. Besøkt 29. oktober 2013. 
  93. ^ {{Kilde www |tittel=2013 Route- Sporting aspects, stage cities |utgiver=Arctic Race of Norway |språk=en |url=http://www.letour.com/arctic-race-of-norway/2013/us/overall-route.html |besøksdato=29. oktober 2013 NM i buldring
  94. ^ «Bodøhallen». Bodø Spektrum. Besøkt 3. desember 2012. 
  95. ^ «Tap for BHK». Avisa Nordland. Besøkt 3. desember 2012. 
  96. ^ «Bodø/Glimt og Aspmyra Stadion». Norwegian Football and Footballgrounds. Besøkt 3. desember 2012. [død lenke]
  97. ^ «Sytete, patriotisk og storkjefta». Avisa Nordland. Besøkt 7. november 2013. 
  98. ^ «De har laget årets hit». NRK P3. Besøkt 7. november 2013. 
  99. ^ Bodø kommune - vennskapsbyer - bodo.kommune.no
  100. ^ Bodø kummune - vennskapsbyer - bodo.kommune.no
  101. ^ Nordi-Russian Green Growth Arena - arena.leontief-centre.ru
  102. ^ Internasjonal uke i Bodø - bodo.kommune.no

KilderRediger

  • Yngvar Nielsen, Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker (1897)
  • Eirin Holberg og Alan Hutchinson, Lenge før byen, Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
  • Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966
  • Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4,
  • Nordlandsmuseet, Byen Vårres
  • Turid Følling Eilertsen, Bodin kirke 750 år, ISBN 82-90412-82-7
  • Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet

Eksterne lenkerRediger

Wikinytt har nyheter relatert til Bodø.