Åpne hovedmenyen

Lockheed U-2

amerikansk rekognoseringsfly (spionfly)
Lockheed U-2
Lockheed U-2
Informasjon
RolleRekognoseringsfly
ProdusentLockheed Corporation
Designet avClarence L. Johnson
Første flyvning1. august 1955
Introdusert1957
StatusI bruk
Brukt avNASA
CIA
United States Air Force
Antall produsert86

Lockheed U-2 er et amerikansk rekognoseringsfly som ble utviklet med utgangspunkt i jagerflyet F-104 Starfighter og produsert av Lockheed Corporation. Rekognoseringsflyet fløy svært høyt, og på den tid da det ble satt i drift mente man at det ikke fantes luftforsvarssystemer som kunne nå det. Flyet ble i 1960 involvert i en internasjonal episode over sovjetisk luftrom da det ble skutt ned på vei fra Pakistan til Norge.

U-2 fløy første gang over sovjetisk luftrom 4. juli 1956. Man antok at om man fløy høyere enn 50 000 fot kunne ikke sovjetiske jagerfly nå opp til flyet og skyte det ned, og i begynnelsen var dette en riktig antakelse.

U2-affærenRediger

Utdypende artikkel: U2-affæren

Den 1. mai 1960 startet piloten Francis Gary Powers fra den amerikanske flystasjonen i Peshawar i Pakistan for å fly over sovjetisk luftrom til Bodø hovedflystasjon, og denne gangen ble flyet for første gang angrepet av sovjetiske luftvernmissiler, som lyktes å få flyet ned i nærheten av byen Sverdlovsk. En salve på hele 14 missiler ble avfyrt, en av dem traff og skjøt ned et sovjetisk jagerfly, men ingen av dem traff selve U-2 flyet. Trykkbølgen fra eksplosjonene da missilene eksploderte lyktes imidlertid med å gi flyet svært alvorlige skader, og flyet begynte umiddelbart å gå i oppløsning. Den amerikanske regjeringen forsøkte i begynnelsen å bortforklare dette med at det var et værobservasjonsfly som hadde fløyet feil. Flygeren Gary Powers valgte imidlertid å fortelle sannheten om oppdraget, noe som førte til at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble betydelig forverret.

SpesifikasjonerRediger

Dimensjoner U-2A/C/G U-2R/TR-1/U-2S/ER-2
Vingespenn 24,38 m 32,00 m
Lengde 15,24 m 19,20 m
Høyde   4,57 m   4,88 m
Vingeareal 55,74 m² 92,90 m²
Nettovekt 6 463,7 kg 7 257,5 kg
Ytelser
Topphastighet 659 km/t
Maksimal lastet vekt 10 954 kg 18 144 kg
Rekkevidde 4 630 km 11 279 km
Annet
Motor 1 × Pratt & Whitney J57-P-37 turbojetmotor (46,72 KN)

1 × Pratt & Whitney J57-P-31 turbojetmotor (51,17 KN)

1 × Pratt & Whitney J75-P-13B turbojetmotor (75,62 kN)

1 × General Electric F118-101 turbojetmotor (81,43 kN) (U-2S)

Eksterne lenkerRediger