Et luftvernmissil er et styrt bakke- eller sjøbasert rakettvåpen beregnet på å slå ut fly, helikoptere og kryssermissiler. Også kalt Bakke-til-luft missil / overflate-til-luft-missil, (engelsk: Surface-to-air missile eller SAM).[1]

Et amerikansk Stinger luftvernmissil

Luftvernmissilene benytter seg av søkeutstyr for å skyte ned fiendtlige mål. Det er mange sorter søkeutstyr, blant annet kan det være en infrarød søker montert i missilet som låser seg på varmekilden til målet. Eller missilet kan bruke radar, enten egen radar i missilhodet, eller en bakkeradar som sender signaler til missilet om hvor målet befinner seg, eller missilet kan være styrt av en person som peker på målet med laser.

Typer og størrelser rediger

Luftvernmissiler finnes i mange varianter og størrelser. Som oftest stasjonære, eller mobile missiler, montert på kjøretøy, eller mobile utskytere (f.eks NASAMS). Luftvernmissiler kan grovt sett deles i tre størrelser:

Liten
Bærbart luftvern: De minste luftvernmissilene kan bæres av én soldat og skytes fra skulderen. Relativt kort rekkevidde. Eksempelvis amerikanske Stinger.
Medium
Missilene må transporteres ved hjelp av kjøretøy, og kan ikke skytes ut fra håndholdte enheter. Middels rekkevidde. Eksempelvis NASAMS.
Langtrekkende
Missilene er svært store, og har spesialutviklet kjøretøy for å transportere og skytes ut. Svært lang rekkevidde, og kan brukes mot innkommende ballistiske missiler. Eksemplevis MIM-104 Patriot og S-400 (missil).

Referanser rediger

  1. ^ «"Scheufeln Taifun"». Arkivert fra originalen 10. januar 2004. Besøkt 16. juli 2006. , RAF Museum