Bærbart luftvern
Bærbart luftvern (engelsk: man-portable air-defense system, MANPADS) er et lett luftvernmissil til bruk i små militære avdelinger. Det kan benyttes til å skyte ned lavtflygende fly og helikopter.
Missilet ble utviklet på 1940-tallet og har fått oppmerksomhet de siste 30 årene frem til 2017 fordi en rekke kommersielle fly er blitt skutt ned med disse missilene
25 land, inkludert Sverige, UK, USA og Russland produserer slike missiler.[1][2] Besittelse, eksport, kjøp og salg av slike våpen er strengt kontrollert fordi de utgjør en fare for sivil luftfart.[3][4]
Missilene er omtrent 1,5-1,8 meter lange og veier atten kilo. De kan avfyres på 10 kilometers hold og rekkevidden[klargjør] er seks kilometer med maksimal høyde 5 000 meter. Fly i 6 000 meters høyde er relativt trygge for missilene, bortsett fra HAST-92 Stinger (1996 versjon), som har en rekkevidde på 7 600 meter.[5]
Bilder
rediger-
SA-18 (Igla) missilet med avfyringsrør og gripehåndtak, samt SA-16 (Igla-1)-missil og avfyringsrør (nederst) -
En tysk Fliegerfaust -
En HAST-43C Redeye-missil etter avfyring, før rakettmotoren starter -
JASDF soldat som sikter med en type 91 -
En Startrek avfyrt fra M1097 AN/TWQ-1 Avenger luftvernplattform -
Latvisk Robot 70
.jpg)
Referanser
rediger- ^ CRS RL31741 page 1
- ^ Wade Bose, "Wassenaar Agreement Agrees on MANPADS Export Criteria", Arms Control Today, January/February 2001, s. 1., sitert i CRS RL31741
- ^ «MANPADS Proliferation - FAS». Arkivert fra originalen 31. august 2006. Besøkt 1. mai 2021.
- ^ The proliferation of MANPADS - Jane's
- ^ M92
Eksterne lenker
rediger- (en) Man-portable air-defense systems – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
