Værøy
Koordinater: 67°40′34,4″N 12°39′42,9″Ø
| Værøy | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Nordland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | værøyværing, værøyværing | ||||
| Adm. senter | Sørland | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 18,64 km² 18,6 km² 0,04 km² | ||||
| Befolkning | 746[a] | ||||
| Kommunenr. | 1857 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Dagfinn Arntsen (KrF) (2015) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 | |||||
Værøy 67°40′23″N 12°40′9″E | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
.svg)
Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. De nærmeste nabokommunene er Moskenes i nord, på motsatt side av Moskenstraumen, og Røst, som ligger over Røsthavet i sørvest. Værøy er den nest minste og den nest ytterste av kommunene i Lofoten, med et areal på 17,5 km² og 780 innbyggere.
Gamle fortellinger omtaler den beryktede malstrømmen Moskenstraumen som går mellom Værøy og Lofotodden. «Den store Male» har gjennom tidene vært et av verdens mest beryktede havområder. Her i den store Male endte Jules Verne sin fortelling om kaptein Nemo og undervannsbåten «Nautilius». («En verdensomseiling under havet»).
Mange oldtidsfunn forteller om tidlig bosetting på Værøy. Hulemaleriene som ble oppdaget i 1994 er over 3 000 år gamle.
Innhold
Rediger
Den norrøne formen av navnet var Veðrøy. Den første delen av navnet, veðr betyr «vær» og henviser til tøffe værforhold og at øya ligger værhardt til. Den siste delen, øy, henviser til det er ei øy. Historisk har navnet blitt skrevet Værø.[1]
KommunevåpenRediger
Kommunevåpenet ble tatt i bruk 10. juli 1988 og viser en lunde på en blå bakgrunn. Lundefugl hekker i store antall i området og pleide å være av stor betydning for bygda.[2]
HistorieRediger
Værøy kommune ble opprettet 1. januar 1838 som Værøy formannskapsdistrikt. 1. juli 1928 ble den sørlige delen av kommunen, skilt ut til nye Røst kommune med 731 innbyggere.[3]
GeografiRediger
Øykommunen består av mange øyer, der de to største øyene er Værøya og Mosken. Kommunen ligger nest ytterst i Lofoten, med Norskehavet mot vest, Moskenstraumen mot nord, Vestfjorden mot øst og Røsthavet i sørvest. Værøy består av fjellene Heia og Nordlandsnupen, som er Værøys høyeste topp på 450,4 meter over havet.
KlimaRediger
Været på Værøy er alltid overraskende, der været kan skifte svært raskt. Vinterklimaet er mildt og det er få dager graderstokken kryper under null. Dette gir et perfekt klima for produksjon av tørrfisk.
DyrelivRediger
Værøy er mest kjent for fuglefjellene på yttersiden av Måstadhalvøya. Her finnes store kolonier av de fleste sjøfugler. I den såkalte «lundeura» hekker tusentalls lundefugl. I eldre tid var sjøfuglen, og spesielt lundefuglen, en viktig matressurs for øyfolket. Så viktig var fuglefangsten at man holdt egne hunder kun for fangst av lundefugl, «lundehunder». I dag er det rundt 600 lundehunder i Norge. Alle har til felles at de kan spore sine aner tilbake til den vesle veiløse grenda Måstad på Værøy.
SamfunnRediger
Religiøse forholdRediger
Værøy er et eget sokn i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Værøy gamle kirke med sin svarte løk-kuppel er også Lofotens eldste kirke, bygd rundt 1740 og flyttet til Værøy i 1799. Alabastfigurene på altertavla er fra England ca. 1430.
| Sokn | Kirke | Plassering | Byggeår |
|---|---|---|---|
| Værøy | Værøy nye kirke | Sørland | 1939 |
| Værøy gamle kirke | Nordland | 1799 |
LundehundenRediger
Lundehunden er en av Norges syv hunderaser, og den mest sjeldne. Den har en tå mer enn andre hunder, er liten og svært smidig. Den ble kun brukt til fangst av lundefugl. Ettersom fuglefangsten var helt livsnødvendig for folket i Måstad, overlevde hunderasen på Værøy.
SamferdselRediger
Værøy ha ca. 500 registrerte kjøretøy og 22 km offentlig vei. Det er i tillegg fergeforbindelsen til Bodø, Moskenes og Røst. Værøy har i tillegg en egen helikopterhavn på Sørland, med 2 daglig avganger til Bodø og som er Norges eneste regulære helikopterrute. Øya hadde tidligere egen flyplass på Værøy lufthavn, men den ble avviklet etter Værøy-ulykken i 1990, der fem mennesker mistet livet. Flyplassen ble stengt på grunn av beliggenheten og på grunn av vanskelige vindforhold.[4]
NæringslivRediger
Hele 43% av yrkesbefolkningen er sysselsatt innenfor fiskeriene. Værøy er et av landets mest produktive samfunn. Bak hver innbygger ligger en eksportverdi på ca. 600 000 kr (Oslo 10 000 kr). Klimaet på Værøy er perfekt for produksjon av tørrfisk med milde vintre og kjølige somre. Markedene for tørrfisken er først og fremst Italia. (Venezia er Værøys vennskapskommune). Sildefisket er betydelig for Værøy. Dette er en næring som i de siste årene har blomstret opp og blitt viktig for øysamfunnet. Værøy har på få år blitt en av fylkets største landingshavner for denne pelagiske fisken.
GalleriRediger
Værøy flyplass på Nordland
Hornet
Værøys høyeste punkt, Nordlandsnupen, i bakgrunnen
Nupen
Sørland
Flytebrygge som ble midlertidig brukt av fiskebåter under havneutbygginga på øya
Yttertussen
ReferanserRediger
- ^ Rygh, Oluf (1905). Norske gaardnavne: Nordlands amt (16 utg.). Kristiania, Norge: W. C. Fabritius & sønners bogtrikkeri. s. 351.
- ^ Norske Kommunevåpen (1990). «Nye kommunevåbener i Norden». Besøkt 30. november 2008.
- ^ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Accident description». Aviation-Safety.net. Besøkt 30. november 2008.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Værøy – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Værøy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Værøy kommunes nettsted
