Åpne hovedmenyen

Lulesamisk

samisk språk
«Lulesamisk» kan også referere til lulesamer.
Lulesamisk
Julevsámegiella
Brukt iSverige Sverige
Norge Norge
Antall brukere650[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Lulesamisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iTysfjord i Ofoten, Nordland
Språkkoder
ISO 639-2smj
ISO 639-3smj

Portal: Språk
Lulesamisk er nr. 4 på dette kartet.

Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk.

I 1990 ble det anslått at totalt 2 000 lulesamer (1 500 i Sverige og 500 i Norge) snakket språket.[1] I 2009 var tallet «under 1 000»[2] og i 2015 «omkring 650».[3]

Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk, og i Nordland i Norge, særlig i Tysfjord,[4] Hamarøy og Sørfold. Den seneste rettskrivingen for lulesamisk er fra 1984.

Lulesamisk grammatikk ble nedskrevet allerede tidlig på 1800-tallet av prosten Lars Levi Læstadius. Drag skole i Tysfjord har undervist i språket siden 1985 og Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy har siden 2008 hatt et treårig undervisningstilbud i språket som blir gjennomført på Drag.[5][6][7]

I 2008 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk, mens 36 hadde det som andrespråk.[8] I skoleåret 2012/2013 hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk.[9]

Det er verdt å merke seg at de sørlige dialektene i det nordsamiske språkområdet, og da særlig den markasamiske dialekten, bærer sterkt preg av at den ligger på grensen til det lulesamiske språkområdet.[10]

Lulesamisk har minst 14 kasus, deriblant nominativ, vokativ, attributiv-genitiv, ablativ, akkusativ, lokativ, allativ, prolativ og partitiv.[3]

Susanna Angéus-Kuoljok var den første som tok doktorgrad i lulesamisk. Hennes avhandling Nominalavledningar på ahka i lulesamiskan kom i 1979.

BibliografiRediger

Ordbøker og grammatikk
  • Harald Grundström: Lulelapsk ordbok (Lulelappisches Wörterbuch). Waverly Press, Baltimore 1954
  • Nils-Eric Spiik: Lulesamisk grammatik. Sameskolstyrelsen, Luleå 1989
  • Nils-Eric Spiik: Lulesamisk ordbok: svensk–samisk. Sameskolstyrelsen, Jokkmokk 1994
Skjønnlitteratur
  • Anta Pirak: Jåhtte sáme viessom 1933, sist utgitt i 2000, oversatt til svensk med titelen En nomad och hans liv.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Tall fra 2015
  2. ^ Norwegian Ministry of Labour and Social Inclusion (2009). «Action Plan for Sami Languages» (PDF). Besøkt 7. september 2019. 
  3. ^ a b «Fant hemmelighetene i lulesamenes språk». forskning.no (norsk). 6. desember 2015. Besøkt 7. september 2019. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 14. oktober 2009. 
  5. ^ Kitty Skapalen: Nå blir det lulesamiske læremidler[død lenke], Lokalavisa NordSalten (Bájkkeavijssa NuorttaSállto), lokalavis for Steigen, Tysfjord og Hamarøy, 30. mars 2009
  6. ^ Knut Hamsun videregående skole Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 14. janur 2017.
  7. ^ Utdanningsnytt.no. Artikkel publisert 18. januar 2008: Lulesamisk media og kommunikasjon. Besøkt 14. januar 2017.
  8. ^ Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen hos Statistisk sentralbyrå
  9. ^ Utdanningsdirektoratet. Samisk opplæring (dokument). Side 4 - Samisk språk i videregående opplæring. Besøkt 14. januar 2017.
  10. ^ St.meld. nr. 28 (2007-2008): [1] Arkivert 6. august 2011 hos Wayback Machine., "2.6 Markasamer i Troms og Nordland", 2.-3. linje
  • Wp/smj Wikipedia på lulesamisk på Wikimedia Incubator

Eksterne lenkerRediger