Bodøs byvåpen
Bodøs byvåpen er Bodø kommunes offisielle kjennetegn. Byvåpenet er en gull sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. I stedet for gull kan brukes fargen gult. Byvåpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattssol.[1]
Bodø kommunes byvåpen kan heraldisk gjengis på flere måter. Utformingen ble sist moderinfisert januar 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet forsatt er det samme som fra 1959.[1]
Historikk rediger
Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889, og Stadsingeniør Vetlesen tegnet bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.[1]
En smal sølvstreng deler det i to felter, det øvre minst. Øvre felt rødt med en gull sol, sinoberrødt. Solskiven er uten ansikt og har 32 rette stråler, annen hver kort, annen hver lang, altså en eksemplarisk heraldisk sol. Nedre felt er derimot et rent naturbilde uten tendens til noen slags heraldisk form: prøysisk blå himmel sjattert til hvitt, er perspektivisk og naturlig, med gyllen fjellkjede fra skjoldkant til skjoldkant, tre nes eller øyer som løper inn fra skjoldkanten, malt med gullbronse og litt sepiabrune skygger; en båt speiler seg gyllen og brun i sjøen, mens seilet delvis dekker fjellet. Skroget er gull med litt brun skygging, men seil, vimpel og tauverk er sølv. To menn med gull klær og topplue. Den ene styrer ror og seil. Skjoldet har gull bord med 22 brunhvite nagler.
Førstearkivar Hallvard Trætteberg
Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt, slik en sol ofte blir gjengitt i våpenskjold.[1]. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt kommunevåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.
Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret ville ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv, etter de heraldiske regler som nå blir anvendt.[1]
Bruksregler rediger
Byvåpenet ble misbrukt i flere tilfeller på slutten av 1960-tallet, og da vedtok formannskapet januar 1974 disse kriteriene for bruk av byvåpenet:[1]
- Stats og kommunens enerett til emblemer er lovfestet i straffelovens § 328 punkt 4.
- Byvåpenet kan brukes på trykksaker, i stempler og segl av samtlige kommunale institusjoner og etater. Om anvendelser av byflagget henvises til lov nr. 2 av 29. juni 1933 om flagging fra kommunens offentlige bygninger.
- Bodø byvåpen tillates ikke brukt på bygninger, skip, båter, biler, sykler og lignende eller på brevpapir, kort, konvolutter eller andre gjenstander på en måte som kan gi et feilaktig inntrykk av at eieren eller brukeren innehar offentlig stilling eller tjeneste.
- Det er ikke lovlig adgang for firmaer, korporasjoner, foreninger eller lag til å bruke byvåpenet som emblem, heller ikke i noen form for skilting, annonsering eller reklame for bestemte varer eller næringsdrivende.
- Byvåpenet kan, -etter særskilt tillatelse av formannskapet i hvert enkelt tilfelle - brukes som dekorasjon på gullsmedgjenstander som skjeer, gafler eller ting som er bestemt for bruk som souvernirs i hjemme, likeledes på broderier, vimpler, banner og lignende
- Er tillatelse gitt som nevnt i punkt 5 er det en prinsipiell betingelse at byvåpenet gjengis i korrekt form, i riktig proporsjoner og riktige farger. Prøve eller forslag bør i slike tilfeller vanligvis vedligge søknaden.
- Tildeling av byvåpen i form av jakkemerke, flagg eller skjold til personer, foreninger, skip eller andre, kan skje etter nærmere bestemmelse av ordfører i samråd med finansrådmannen.
- Dispensasjon fra ovenstående regler kan bare gis av formannskapet.
Rettsbeskyttelse rediger
Byvåpenet har som offentlig våpen rettsbeskyttelse både i nåværende lov om straff § 165 bokstav b og varemerkeloven § 15 bokstav c, samt er underlagt loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger.
Litteratur rediger
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 (med tilleggshefte Oslo 1988), side 194
- Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», The Coat of Arms (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, London 1988
- Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998
- Hans Cappelen: "Kommuneflaggloven endret i 2014", Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
- Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d e f «Bodø kommunes byvåpen». Bodø kommune. Arkivert fra originalen 18. mars 2012. Besøkt 17. november 2012.