Håndball

ballidrett / lagidrett

Håndball er en lagidrett, populær i Nord- og Øst-Europa. Håndball spilles i dag stort sett innendørs. Sporten handler om at man skal spille mot et motstanders lag. Et av laga begynner med ballen. Målet med spillet er å skåre så mange mål som mulig. Det laget som begynner med ballen går i angrep som det kalles. Det andre laget går da i forsvar. Forsvaret står i en halv sirkel som dekket målet som er 6 meter bak forsvaret. Forsvaret skal stå spredt i den halvsirkelen. Angrepet står foran forsvaret. De står også spredt i en halvsirkel. Angrepet skal sentre ballen og prøve og skåre, men forsvaret skal forsvare målet. Når angrepet har prøvd eller har skåret så bytter de side, og de som var angrepet skal bli forsvar og de som var forsvar skal bli angrepsspillere. Plassene som i håndball kalles: Midt som er i midten av halvsirkelen. Helt på kanten på hver sin side er kanten, det kan også kalles ving. Imellom midt og kant er bekken. Det er også to av bekk. Den plassen som bare finnes i angrep er strek. Det står i blant forsvart og kan få ballen og skyte i mål. Siste spiller på banen er keeper som står i mål.

Fra en håndballkamp
Håndballbanen

Historie rediger

Håndball er en sport som opprinnelig kommer fra sent på 1800-tallet i Danmark. Holger Nielsen beskrev reglene for første gang i 1906.[1]

Spillets gang rediger

Håndball blir spilt på en bane med på størrelsen 40 × 20 meter. Man får poeng ved at ballen havner i motstanderens mål. Den som har flest mål etter to omganger vinner, hvert årstall/kull har forskjellig tid, noen har 10 minutter mens andre har 30 minutter. Det finnes også omganger som varer i 40 minutter. Foran målet er det et felt formet som en halvsirkel med en radius på seks meter. Dette kalles målfeltet. Det er også en stiplet halvsirkel ni meter fra målet. Bare den forsvarende målvakta har lov til å være inne i målfeltet, selv om en hvilken som helst spiller kan prøve å ta ballen i lufta innenfor målfeltet. Skulle en forsvarende spiller prøve å stoppe en angriper ved å være innafor målfeltet, kan det bli 7m-kast (straffekast) til det angripende laget. Man får ikke lov til å sparke ballen eller røre den med foten, man kan kun bruke hendene.

Spilleren som har ballen, - kan gå tre skritt før vedkommende må kaste den fra seg, - eller stusse den (sende ballen ned i gulvet, - hvoretter den kommer opp igjen, - og spilleren griper/fanger den igjen).[2]

Disse tre skrittene gjelder også for målvakta hvis vedkommende er utenfor målfeltet, innenfor målfeltet kan målvaktene ta så mange skritt de vil.[3]

Posisjoner rediger

Hvert lag har inntil 14 spillere, men kun syv spillere, seks utespillere og en målvakt, kan være samtidig på banen. For unge spiller man 5 på banen og en målvakt.[4]

Målvakten er den eneste som har anledning til å berøre ballen med foten, men bare innenfor eget målfelt. Forlater målvakten sitt eget målfelt er man å regne som en utespiller.[5]

Man forventer at de fleste spillere bidrar både i angrep og forsvar, men på høyeste nivå forekommer det ofte bytter mellom spillets to faser for å få inn spesialister. I håndball er det ingen begrensning på hvor ofte man kan bytte inn og ut spillere.

I angrep rediger

 
Rødt lag angriper mot et blått lag som er stilt opp i 5–1-forsvar

Utespillerne blir vanligvis gruppert etter posisjonene i angrep mot et etablert forsvar.

  • Backrekka (9-meter): Tre spillere: venstreback, playmaker/midtback, høyreback. Disse spillerne har ofte i oppdrag å ta vare på ballen og sette opp et skudd mot mål.
  • Kantspillere: Venstrekant, høyrekant. Blir ofte satt opp én mot én mot målvakt, men da fra spiss vinkel, og bør helst ha gode skrudde skudd eller andre triks.
  • Strekspiller: Spiller midt i motstandernes forsvarslinje, rett foran mål. Strekspilleren har ofte i oppdrag å legge til rette (sperre) for en forsvarsspiller slik at en bakspiller kan få en enklere avslutning.

I forsvar rediger

Forsvarsspillet i håndball dreier seg om å ikke åpne opp rom for et skudd og ikke miste kontakten med sine naboer i forsvaret, i tillegg til å gå inn i duell eller nærkamp med angrepsspillere som er i ferd med å skyte. To hovedgrener av forsvarstaktikker er offensivt (utgruppert) forsvar og nedgruppert forsvar.[6] Et offensivt forsvar betyr at én eller flere spillere sendes ut fra forsvarsrekka for å forstyrre backrekka, eventuelt framprovosere en feilpasning (teknisk feil). Nedgruppert forsvar kalles også 6–0-forsvar. Posisjoner her er, fra venstre til høyre side, venstre ener (V1), venstre toer (V2), venstre treer (V3) høyre treer (H3), høyre toer (H2) og høyre ener (H1).[7]

Ball rediger

Ballen er mindre enn en fotball, slik at det skal være mulig å holde den med ei hånd (selv om det er lovlig å holde den med to hender). Det er ulik størrelse på ballene som blir brukt på forskjellige alderstrinn.[8] Det er tillatt å forbedre ballgrepet ved å benytte klister i håndflatene, men det har på 2010-tallet kommet nye regler som betyr at man ikke får bruke klister før man spiller på et 16-årslag. Sporten stiller store krav til utøverne taktisk og teknisk, og en håndballspiller må være sterk, hurtig og utholdende.

Internasjonale ballstørrelser er[9]

Størrelse Omkrets (i cm) Vekt (i g)
3 58–60 425–475
2 54–56 325–375
1 50–52 290–330

Ballstørrelser i Skandinavia rediger

Aldersklasser NORGE SVERIGE DANMARK
Senior-18-20 K 2 K 2 K 2 K
Jenter 16 2 K 1 K 2 K
Jenter 15 2 K 1 K K
Jenter 14 1 0 1,5 K
Jenter 13 1 0
Jenter 12 0 0 0
Jenter 11- 0
Senior-18-20 M 3 K 3 K 3 K
Gutter 16 2 K 2 K 3 K
Gutter 15 2 K 2 K K
Gutter 14 1 1 2 K
Gutter 13 1 1
Gutter 12 0 0 1
Gutter 11- 0


  • K = Klister

Regler rediger

Det er lov å gå tre skritt med ballen uten å stusse (sprette) den i gulvet. På det tredje skrittet må ballen enten sentres til en medspiller, eller skytes mot mål. Banen er avgrenset med streker som angir ni-meter (frikast), seks-meter (målvaktsområdet) foruten spilleområdet. Samtlige utespillere på laget kan delta i både forsvar og angrep, men på toppnivå har det blitt stadig vanligere å bytte enkelte spillere for hver fase.

Noen regelbrudd

  • Skritt - Når en spiller tar mer enn tre skritt med ballen.
  • Tramp - Når en angripende spiller tråkker innenfor målvaktsområdet stoppes angrepet, og ballen gis til forsvarende lag. Om forsvarende lag benytter straffefeltet gis angripende lag straffekast.
  • Advarsel (gult kort) - Gis for regelbrudd som ikke kvalifiserer til to minutters utvisning. Kan gis sammen med både fri- og straffekast.
  • Fot - Når ballen treffer en spillers fot. Dette gir motstanderlaget frikast fra der forseelsen skjedde, alternativt fra ni meter.
  • Dobbel stuss - Når ballfører stusser ballen 1 gang i bakken, deretter stopper og stusser igjen. Dette gir ballen over til forsvarende lag ved et frikast.
  • Feilbytte: De spillerne som inngår i et bytte, skal alltid forlate eller entre spillebanen over eget lags innbyttelinje. Feil innbytte skal straffes med 2-minutters utvisning.
  • Feilkast (innkast): Kasteren skal stå med én fot på sidelinjen og forbli i korrekt posisjon til ballen har forlatt hånden.

I håndball benyttes også regelen om passivt spill, i regelverket definert som at det ballbesittende lag ikke gjør et forsøk på å angripe eller skyte mot mål. Dommerne kan gi det angripende laget forvarsel, og dermed mulighet til å skyte mål, før de blåser av spillet. Men kan også blåse av spillet direkte ved en passiv handling fra angripende lag.

Straff rediger

  • Gult kort: En spiller kan få ett gult kort, ett lag kan få tre gule kort før det gis to-minutter.[10]
  • To-minutter: Straff ved alvorligere regelbrudd. Spilleren må sitte på benken i to minutter, og laget har en spiller mindre i samme periode.
  • Rødt kort: Hvis en spiller har fått tre to-minuttere. Man kan også få direkte rødt kort. En spiller som har fått rødt kort, må sette seg på tribunen. Ved rødt kort må laget spille med én spiller mindre i to minutter. Når denne perioden er over, kan laget sette inn en ny spiller som erstatning for den som fikk rødt kort. Spilleren som ble tildelt rødt kort må forlate banens umiddelbare nærhet, og kan ikke lenger delta i kampen. Også trenere og lagledere kan få rødt kort. Det er dommeren som tar avgjørelsene.

Profiler rediger

Norges kvinnelandslag, populært kalt «Håndballjentene», er blant landets mest populære idrettsprofiler.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Pedersen, Aksel (1948). Håndball. Oslo: Tiden. s. 5. 
  2. ^ https://www.handball.no/regioner/nhf-sentralt/praktisk-info/lover-og-regler/spilleregler-handball1/#Regel_7-_Spill_av_ballen,_passivt_spill
  3. ^ «Spilleregler Håndball». www.handball.no (norsk). Besøkt 23. september 2017. 
  4. ^ «Spilleregler Håndball». www.handball.no (norsk). Besøkt 23. september 2017. 
  5. ^ «Spilleregler». handball.no - Norges Håndballforbund (norsk). Besøkt 4. juli 2021. 
  6. ^ «5-1 forsvar - basis». www.dgi.dk (dansk). Besøkt 4. juli 2021. 
  7. ^ «NHFs «Forsvarsskolen»». Norges Håndballforbund. Besøkt 4. juli 2021. 
  8. ^ «Spilleregler Håndball». www.handball.no (norsk). Besøkt 23. september 2017. 
  9. ^ Erhard Wunderlich (utg.): Handball. Die Welt eines faszinierenden Sports. Copress Verlag, München 2006, ISBN 978-3-7679-0955-7.
  10. ^ https://www.handball.no/regioner/region-sor/praktisk-info/lover-og-regler/spilleregler-handball/#Regel_16_-_Bestrafninger