Nordland

fylke i Norge
(Omdirigert fra Nordland fylkeskommune)

Koordinater: 67°N 14°Ø

Nordland
Nordlánnda
Nordlaante
Nordlánda
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadBodø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

38 154,6 km²[2]
35 759,83 km²[3]
2 394,79 km²[3]
Befolkning241 235[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerKari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) (2020)
FylkesrådslederTomas Norvoll (Ap) (2013)
RegjeringspartierAp, Sp, KrF, og SV
FylkesmannTom Cato Karlsen[1]

Nordland
66°50′00″N 14°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Nordland (lulesamisk: Nordlánnda; sørsamisk: Nordlaante; nordsamisk: Nordlánda) er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms og Finnmark i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. På 1920-tallet ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at noen deling ble gjennomført.

Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005
Avstander fra en rasteplass i Sørfold

Fylkesmannen i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.

Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.

GeografiRediger

Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.

Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.

Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.

Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.

Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.

Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1915 m). Stetinden i Tysfjord har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.

Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.

KlimaRediger

Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 °C vinterstid, 25 °C over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5.6 °C som årsmiddeltemperatur i syd til 4.0 °C i nord.

Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 °C. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 °C. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.

På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom -9 °C og -12 °C. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 °C og 2,7 °C. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 °C og 13,8 °C, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.

Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.[4]

Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1200 og 2260 mm for store deler av fylket.[5] Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.[6][7]

Klimadata for Majavatn stasjon III-Grane (1967-1997) 339 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -4.7 -3.6 -0.6 3.3 8.9 14.6 16.6 15.2 10.1 5.0 -0.5 -3.1 5,10
Døgnmiddeltemp. °C -8.3 -7.7 -4.6 -0.6 4.7 10.0 12.1 11.2 6.9 2.9 -3.3 -6.9 1,37
Normal min. temp. °C -13.3 -12.2 -9.0 -4.9 0.0 5.1 7.7 6.9 3.5 -0.3 -7.1 -10.9 -2,88
Nedbør (mm) 122 93 94 65 49 63 88 92 143 145 111 135


Klimadata for Susendal-Bjormo i Hattfjelldal (1975-1998) 265 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C -9.2 -7.5 -4.0 0.7 6.5 11.1 12.9 11.5 6.9 2.6 -4.1 -7.4 1,67
Nedbør (mm) 97 74 70 43 38 46 70 72 107 114 91 108


Klimadata for Nerdal-Rana (1966-1989) 31 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -2.7 -1.8 1.6 5.3 11.6 15.9 17.7 16.4 11.3 6.1 1.2 -1.1 6,79
Døgnmiddeltemp. °C -5.1 -4.4 -1.7 2.1 7.1 11.3 13.0 12.5 8.4 4.3 -1.0 -3.6 3,58
Normal min. temp. °C -8.1 -7.1 -4.4 -0.9 3.5 7.8 10.3 9.3 5.7 1.9 -3.5 -6.4 0,68
Nedbør (mm) 146 117 112 74 64 70 97 110 155 186 136 163


Klimadata for Bjørnfjell-Narvik (1922-nåtid) 512 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C -12.0 -10.7 -8.5 -4.0 1.8 7.0 10.5 9.2 4.2 -0.8 -6.0 -9.4 -1,56
Nedbør (mm) 82 66 52 48 45 70 87 99 98 116 85 92


Klimadata for Glomfjord-Meløy (1916-nåtid) 39 moh, Norway
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1.3 1.5 3.1 5.8 10.9 14.3 16.1 15.6 11.9 8.2 4.1 2.1 7,91
Døgnmiddeltemp. °C -1.3 -1.1 0.3 2.9 7.5 10.7 12.5 12.2 8.9 5.8 1.7 -0.4 4,98
Normal min. temp. °C -3.9 -3.6 -2.4 0.2 4.5 7.7 9.9 9.6 6.4 3.5 -0.6 -2.8 2,38
Nedbør (mm) 194 163 148 117 90 99 143 153 237 283 212 230


MidnattsolRediger

Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.

SamferdselRediger

FlyplasserRediger

I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.

Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.

TogRediger

SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.

BussRediger

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket.[8] Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene. Viktige regionruter er: Mosjøen-Sandnessjøen, Brønnøysund-Mosjøen, Halsa-Glomfjord-Ørnes-Bodø, Bodø-Fauske-Narvik-Sortland, Å-Leknes-Svolvær-Narvik.

BåtRediger

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø-Ørnes-Sandnessjøen og Bodø-Svolvær.

Administrativ inndelingRediger

RegionerRediger

Største tettstederRediger

Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes): [9]

Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.

KommunerRediger

Nordland er inndelt i 41 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1804   Bodø Bodø 52 357 1 392,51 Nøytral Salten
1806   Narvik Narvik 21 845 3 432,17 Bokmål Ofoten
1811   Bindal Terråk 1 426 1 264,63 Bokmål Helgeland
1812   Sømna Vik 1 975 194,21 Bokmål Helgeland
1813   Brønnøy Brønnøysund 7 917 1 041,11 Nøytral Helgeland
1815   Vega Gladstad 1 200 163,31 Bokmål Helgeland
1816   Vevelstad Vevelstad 462 538,81 Bokmål Helgeland
1818   Herøy Silvalen 1 777 64,58 Bokmål Helgeland
1820   Alstahaug Sandnessjøen 7 447 187,22 Nøytral Helgeland
1822   Leirfjord Leland 2 294 465,29 Nøytral Helgeland
1824   Vefsn Mosjøen 13 278 1 928,76 Nøytral Helgeland
1825   Grane Trofors 1 482 2 009,95 Nøytral Helgeland
1826   Hattfjelldal Hattfjelldal 1 297 2 684,28 Nøytral Helgeland
1827   Dønna Solfjellsjøen 1 371 194,14 Bokmål Helgeland
1828   Nesna Nesna 1 761 183,13 Bokmål Helgeland
1832   Hemnes Korgen 4 454 1 588,52 Nøytral Helgeland
1833   Rana Mo i Rana 26 184 4 460,65 Nøytral Helgeland
1834   Lurøy Onøy 1 890 264,52 Bokmål Helgeland
1835   Træna Husøy 435 16,31 Bokmål Helgeland
1836   Rødøy Vågaholmen 1 213 711,30 Nøytral Helgeland
1837   Meløy Ørnes 6 288 873,96 Bokmål Helgeland
1838   Gildeskål Inndyr 1 950 661,97 Nøytral Salten
1839   Beiarn Moldjord 1 017 1 221,95 Bokmål Salten
1840   Saltdal Rognan 4 671 2 215,38 Bokmål Salten
1841   Fauske Fauske 9 739 1 210,33 Bokmål Salten
1845   Sørfold Straumen 1 926 1 636,01 Bokmål Salten
1848   Steigen Leinesfjord 2 608 1 006,79 Bokmål Salten
1851   Lødingen Lødingen 2 034 524,53 Bokmål Ofoten
1853   Evenes Bogen 1 348 252,30 Bokmål Ofoten
1856   Røst Røstlandet 498 10,43 Bokmål Lofoten
1857   Værøy Sørland 728 18,44 Bokmål Lofoten
1859   Flakstad Ramberg 1 272 178,09 Nøytral Lofoten
1860   Vestvågøy Leknes 11 433 423,30 Nøytral Lofoten
1865   Vågan Svolvær 9 608 477,68 Nøytral Lofoten
1866   Hadsel Stokmarknes 8 061 566,40 Bokmål Vesterålen
1867    Straume 2 569 247,04 Nøytral Vesterålen
1868   Øksnes Myre 4 410 319,17 Nøytral Vesterålen
1870   Sortland Sortland 10 566 722,42 Nøytral Vesterålen
1871   Andøy Andenes 4 663 655,60 Nøytral Vesterålen
1874   Moskenes Reine 1 015 118,62 Nøytral Lofoten
1875   Hamarøy Oppeid 2 766 2 020,45 Nøytral Salten
18   Nordland Bodø 241 235 38 461,61 Nøytral Nord-Norge

PolitikkRediger

Fylkestinget 2019-2023Rediger

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).

Fylkestinget 2015-2019Rediger

Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.

 
Fylkestinget
Parti: Representanter:[10]
Arbeiderpartiet 17
Høyre 9
Senterpartiet 5
Fremskrittspartiet 5
Sosialistisk Venstreparti 2
Rødt 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 2
Miljøpartiet De Grønne 1

Fylkesrådet 2015–Rediger

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.

Medlemmer av fylkesrådet (fra oktober 2017):[11]

StortingsrepresentanterRediger

Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknad
74 Eirik Sivertsen 1971 Bodø Ap 3. Kommunal- og forvaltningskomiteen Fraksjonsleder
75 Margunn Ebbesen 1962 Brønnøy H 2. Næringskomiteen
76 Willfred Nordlund 1988 Sortland Sp 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
77 Kjell-Børge Freiberg 1971 Hadsel Frp 1. Statsråd. Vara møter
78 Åsunn Lyngedal 1968 Narvik Ap 1. Finanskomiteen
79 Jonny Finstad 1966 Vestvågøy H 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen
80 Siv Mossleth 1967 Saltdal Sp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen
81 Hanne Dyveke Søttar 1965 Vefsn Frp 1. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
82 Mona Fagerås 1972 Vestvågøy SV 1. Utdannings- og forskningskomiteen
Dagfinn Olsen 1966 Lødingen Frp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen Vara for statsråd Freiberg

Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 2 1 1 1 2 2 1 2 1 1 0 1
Arbeiderpartiet 5 6 5 6 5 5 5 3 4 4 4 2
Senterpartiet 2 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1 2
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Kristelig Folkeparti 2 2 1 1 1 1 2 1 1 0 0 0
Høyre 1 2 4 3 2 1 1 2 1 1 2 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 2 2 3 2 2
Kystpartiet 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0
Nordland 12 12 12 12 12 12 12 12 10 10 9 9

Se ogsåRediger

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:[12][13]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 35,8 14,1 49,9 7 12,8 4,8 15,3 32,9 4 11,0 4,1 15,1 1
1977 46,4 5,4 51,8 7 12,1 3,8 9,9 25,8 3 18,7 1,6 20,3 2
1981 41,0 8,0 49,0 6 8,1 4,3 7,1 19,5 2 27,4 2,6 30,0 4
1985 45,8 12,1 57,9 7 6,2 2,6 6,1 14,9 2 24,4 1,7 26,1 3
1989 38,9 14,9 53,8 7 6,6 2,7 6,3 15,6 2 18,7 9,9 28,6 3
1993 36,7 12,3 49,0 7 6,0 3,9 23,9 33,8 4 11,2 3,8 15,0 1
1997 36,2 7,3 43,5 6 13,1 3,6 10,9 27,6 3 9,2 11,4 20,6 2
2001 24,2 14,1 38,3 5 11,1 2,2 8,8 22,1 2 13,1 13,3 26,4 4
2005 36,3 11,2 47,5 5 4,5 3,3 9,1 16,9 2 8,4 22,6 31,0 3
2009 39,3 7,7 47,0 5 3,7 2,3 8,3 14,3 1 11,5 24,3 35,8 4
2013 35,1 5,2 40,3 4 3,7 3,7 6,9 14,3 1 21,2 18,8 40,0 4
2017 26,0 7,0 33,0 3 2,4 2,6 18,6 23,6 2 20,2 16,5 36,7 4

KulturRediger

I perioden 199398 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museetAlstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.

FylkesvåpenRediger

Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.

Internasjonalt samarbeidRediger

Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:

Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland - Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.

Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
  • Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
  • Meteorologisk institutt.
  • Nordland fylkeskommune
I serien Nordlands historie

ReferanserRediger

  1. ^ «Tom Cato Karlsen blir ny fylkesmann i Nordland». 26.10.2018. Besøkt 20. juni 2019. 
  2. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Permafrost Norwegian mainland». 
  5. ^ a b c d e f «Meteorologisk institutt». Arkivert fra originalen 19. november 2016. 
  6. ^ «Arealtall for boreal regnskog i Norge». Arkivert fra originalen 29. november 2016. 
  7. ^ «Kystregnskogen». Arkivert fra originalen . Besøkt 29. november 2016. 
  8. ^ https://177nordland.no/
  9. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Befolkning og areal i tettsteder». Besøkt 19. desember 2017. 
  10. ^ Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2015 i Nordland
  11. ^ «Fylkesrådet - Nordland fylkeskommune». www.nfk.no. Besøkt 15. juni 2020. 
  12. ^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 15. juni 2020. 
  13. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 15. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger