Røssvatnet
Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse)[3] er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.
| Røssvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Røsvatnet, Reevhtse | |||
 Røssvatnet sett fra Hattfjelldal mot Lukttinden og Dårtinden | |||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Hattfjelldal, Hemnes | ||
| Vassdrag | Røssåga | ||
| Areal | 218,05 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 383,15–370,7 moh. [a][1] | ||
| Magasinvolum | 2 309 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 240 m (maks)[b][2] | ||
| Nedbørfelt | 855 km²[2] | ||
| Tilløp | Hanskvasselva, Gåsvasselva, Stikkelvikelva, Laukskardelva, Raudvasselva, Tvillelva, Bjørkåselva, Krutåga, Lilleelva, Leirelva, Sørdalselva, Jierhtejohke, Storelva, Speelhtejohke, Steikvasselva, Bessedørelva | ||
| Utløp | Røssåga | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 33V 455712 7295303 | ||
 Røssvatnet 65°46′00″N 14°01′00″Ø | |||
Før regulering hadde Røssvatnet et volum på 12,6 km3 og det tar i gjennomsnitt 6,8 år før alt vannet er skiftet (teoretisk oppholdstid). Største dybde er 231 meter og gjennomsnittsdybde er 60 meter. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 1500 km2.[4] Røssvatnet har et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter og er dermed Norges tredje største.
Røssvatnet har hatt bosetting tilbake til steinalderen, og det har blitt gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet,[trenger referanse] som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17- og 1800-tallet. Mange av disse gårdene mistet mye dyrket land ved reguleringa i 1950-åra.
Røssvassholmen, som er Norges nest største innlandsøy, ligger i søndre del av Røssvatnet.
Røssvatnet som kraftmagasinRediger
Røssågautbyggingen var opprinnelig knyttet opp mot tre forhold. Kraft til drift av jernverket i Mo i Rana, alminnelig el-forsyning til 19 kommuner i Midt Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er ikke elektrifisert, men i 1958 ble aluminiumsverket i Mosjøen satt i drift og ble en ny storforbruker av kraft.[5] Til Røssvatn tilføres det vann fra Bleikvatnet, som reguleres mellom 408 og 387 moh. samt flere bekkeinntak.
Røssåga-kraftverkeneRediger
- Øvre Røssåga kraftverk, 901 GWh
- Nedre Røssåga kraftverk, 2150 GWh.
Se ogsåRediger
FotnoterRediger
ReferanserRediger
- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2015
- ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ «Røssågareguleringen — Statkraft Energi AS». 01.11.2013. Besøkt 29.10.2021.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Røssvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Arkeologisk artikkel: Historien om en knakkeplass fra yngre steinalder som havnet under vann
