Røssvatnet

innsjø i Hattfjelldal og Hemnes

Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse)[3] er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.

Røssvatnet
Røsvatnet, Reevhtse
Røssvatnet sett fra Hattfjelldal mot Lukttinden og Dårtinden
LandNorge
FylkeNordland
KommuneHattfjelldal, Hemnes
Areal 218,05 km²[1]
Reguleringshøyde383,15–370,7 moh. [a][1]
Magasinvolum 2 309 mill. m³[1]
Dybde240 m (maks)[b][2]
Nedbørfelt 855 km²[2]
VassdragRøssåga
TilløpHanskvasselva, Gåsvasselva, Stikkelvikelva, Laukskardelva, Raudvasselva, Tvillelva, Bjørkåselva, Krutåga, Lilleelva, Leirelva, Sørdalselva, Jierhtejohke, Storelva, Speelhtejohke, Steikvasselva, Bessedørelva
UtløpRøssåga
Posisjon
UTM-koord.33V 455712 7295303
Kart
Røssvatnet
65°46′00″N 14°01′00″Ø

Før regulering hadde Røssvatnet et volum på 12,6 km3 og det tar i gjennomsnitt 6,8 år før alt vannet er skiftet (teoretisk oppholdstid). Største dybde er 231 meter og gjennomsnittsdybde er 60 meter. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 1500 km2.[4] Røssvatnet har et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter. Røssvattnet var Norges tredje største innsjø før reguleringen men med det 10 meter høyere vannivået har den gått ihop med Tustervatnet og er nå Norges nest største innsjø.[5][6]

Røssvatnet har hatt bosetting tilbake til steinalderen, og det har blitt gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet,[5][7] som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17- og 1800-tallet. Mange av disse gårdene mistet mye dyrket land ved reguleringa i 1950-åra.

Røssvassholmen, som er Norges nest største innlandsøy, ligger i søndre del av Røssvatnet.

Røssvatnet som kraftmagasin rediger

Røssågautbyggingen var opprinnelig knyttet opp mot tre forhold. Kraft til drift av jernverket i Mo i Rana, alminnelig el-forsyning til 19 kommuner i Midt-Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er ikke elektrifisert, men i 1958 ble aluminiumsverket i Mosjøen satt i drift og ble en ny storforbruker av kraft.[8] Til Røssvatn tilføres det vann fra Bleikvatnet, som reguleres mellom 408 og 387 moh. samt flere bekkeinntak. Røssvatnet har en magasinkapasitet på 2363 millioner m³, som er tredje størst i Norge.[9]

Røssåga-kraftverkene rediger

Se også rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Høyde før regulering: 374 meter over havet
  2. ^ Dybde før regulering: 231 meter

Referanser rediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2015
  3. ^ «Røssvatnet». Faktaark. Kartverket. Besøkt 9. november 2016. 
  4. ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922. 
  5. ^ a b (no) «Røssvatnet» i Store norske leksikon
  6. ^ Røssvatnet i Store Norske Leksikon, bok 11. 2. utgave, 4. opplag
  7. ^ «Bronsealderfunn ved Tustervatnet». Ranablad.no (norsk). 8. februar 2007. Besøkt 28. mai 2023. 
  8. ^ «Røssågareguleringen — Statkraft Energi AS». 01.11.2013. Besøkt 29.10.2021. 
  9. ^ «Dei største reguleringsmagasina i Noreg». vasskrafta.no. Arkivert fra originalen 18. juli 2019. Besøkt 5. oktober 2023. 
  10. ^ «Øvre Røssåga vannkraftverk». statkraft.no. Besøkt 4. juni 2023. 
  11. ^ «Nedre Røssåga vannkraftverk». statkraft.no. Besøkt 4. juni 2023. 

Eksterne lenker rediger

 
Flyfoto av den nordlige delen av Røssvatnet