Wikipedia

Hattfjelldal

kommune i Nordland

Hattfjelldal, på sørsamisk Aarborte,[5] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.

Aarborten tjïelte
Hattfjelldal kommune
Mount Hatten.JPG

Våpen

Kart over Aarborten tjïelte Hattfjelldal kommune

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnhattfjelldaling
Grunnlagt1862
Adm. senterHattfjelldal
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 684,32 km²[3]
2 411,13 km²[2]
273,19 km²[2]
Befolkning1 273[4] (2022)
Bef.tetthet0,53 innb./km²
Antall husholdninger602
Kommunenr.1826
MålformNøytral
Høyeste toppKvigtinden (1699,3 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerHarald Lie (Sp) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Aarborten tjïelte Hattfjelldal kommune
Map
Hattfjelldal
65°32′51″N 14°08′04″Ø
Hattfjelldal på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 504 innbyggere per 1. januar 2022. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

GeografiRediger

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet

VerneområderRediger

GeologiRediger

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.[6]

HistorieRediger

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag.

Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal»

Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

Hattfjelldal prestegjeldRediger

Hattfjelldal prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland.

Prestegjeldet ble opprettet ved kongelig resolusjon av den 3. august 1859 og var tidligere et kapellsogn underlagt Vefsn prestegjeld.

Det nye prestegjeldet omfattet «de saa kaldte Susendalens og Rysvandsbygdens (Røsvatnet) Districter til og med Gaarden Gryteselv -».

Det har vært kapell i Hattfjelldal siden omkring 1730.

Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet.

Kirker og kapellRediger

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +7,9 361 +31 5 -2 2
Arbeiderpartiet 40,0 -1,4 313 -44 5 -1 2
Hattfjelldal Bygdeliste 7,7 -8,1 60 -76 1 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 4,3 -0,2 34 -5 -1
Venstre 1,8 +1,8 14 +14
Valgdeltakelse/Total 72,2 % 789 11 5
Ordfører: Harald Lie (Sp) Varaordfører: Wenche Daleng (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hattfjelldal kommune

KulturRediger

 
Tettstedet Hattfjelldal
Foto: Cato Edvardsen (2012)

I kommunesenteret finnes det et sørsamisk kultursenter. Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Alveborg»[7], ferdig i 1993. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».[8]

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.

FlyklubbRediger

Hattfjelldal har en aktiv flyklubb som bruker flyplassen som ble bygd under krigen.

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022. 
  5. ^ Fastsettelse av samisk navn på Hattfjelldal kommune, Nordland. Besøkt 15. juni 2019.
  6. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  7. ^ Alveborg @ kulturnett.no Arkivert 25. september 2010 hos Wayback Machine.
  8. ^ Kunster pluss industri ble maleri ifi.no 02.12.2009

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hattfjelldal&oldid=23233316»