Åpne hovedmenyen

Nordlandsbanen

norske jernbanestrekninger
Nordlandsbanen
Saltfjellet.jpg
«NSB Motorvognsett type 93» på Nordlandsbanen over Saltfjellet
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonTrondheim
EndestasjonBodø
Antall stasjoner42
Drift
Åpnet1927 - 7. juni 1962
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet, Cargolink
MaterielltyperNSB type 93, Di 4, Di 8, CD 312, ME 26
Teknisk
Lengde729 km
Største stigningø 19 ‰ (Røra–Mære)
maks 22 ‰ (km 337,185 ved Sefrivatnet)
Krysningsspor24
Broer361
Tunneler156
Planoverganger834

Nordlandsbanen

Nordlandsbanen betegner fra 2008 jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell - Bodø.

Innhold

Nordlandsbanen i dagRediger

Banen er 729 km lang og er ikke elektrifisert. Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk.[1] Banen er enkeltsporet i hele sin lengde og ikke elektrifisert. Nord for Mosjøen er det heller ikke moderne signalanlegg, noe som setter begrensninger på antall tog som kan kjøres.

Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med motorvogner av typene NSB type 92 (Trønderbanen) og NSB type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 - unntaksvis av type Di 8.

PlanerRediger

Det bygges dobbeltspor på strekninga HellVærnes. Ny bru over Stjørdalselva åpnet i 2016. Det nye sporet er planlagt tatt i bruk i 2017.[2]

Sammen med Meråkerbanen er det planlagt å elektrifisere Trondheim - Steinkjer med byggestart i 2017.[3] Det planlegges i tillegg dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.[4][5]

Langs banens nordligste del, Saltenbanen, jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.[6]

Nordlandsbanen er blant de første strekningene som får det nye signalsystemet ERTMS og dette skal stå klart i 2022/23.[7]

Utvidelse av strekningen til TromsøRediger

Utdypende artikkel: Nord-Norgebanen

Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for Nord-Norgebanen ble lagt på is av Stortinget den 26. mai 1994. Deler av grunnen er den store kostnaden ved bygging gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.

Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).[8] Strekningen ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2018-2029. Transportplanen ble lagt frem 5. april 2017[9] og enstemmig vedtatt av Stortinget den 20. juni 2017. Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdsdelsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen,[10][11] og den 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.[12] Det tas sikte på at utredningen av jernbanelinjen Fauske-Narvik-Tromsø skal ut på høring 15. mai 2019.

HistorikkRediger

Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:

Strekning Kilometrering Åpnet Navn Anmerkning
Trondheim - Hell 0 - 31,5 1881 del av Meråkerbanen
Hell - Sunnan 31,5 - 133,66 1902-1905 Hell-Sunnanbanen Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen[13]
Sunnan - Grong 133,66 - 219,54 1926-1929 del av Sunnan-Grong-Namsosbanen Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen.
Grong - Gullsmedvik 219,54 - 500,85 1940-1942 Nordlandsbanen
Gullsmedvik - Storforshei 500,85 - 522,88 (1904)1942 Dunderlandsbanen Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942.
Storforshei - Fauske 522,88 - 674,23 1943-1958 Nordlandsbanen
Fauske - Bodø 674,23 - 728,75 7. juni 1962 Nordlandsbanens sidelinje til Bodø

Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong) og 17. november 1923 (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.

2. verdenskrigRediger

 
De første tyske bergjegerne har kommet til Brekkvasselv jernbanestasjon tidlig i mai 1940 der skinnegangen var sprengt.

Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til Mo i Rana ett år senere, i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.

I Dunderlandsdalen, over Saltfjellet og videre nordover mot Fauske satte tyskerne, i samarbeid med NSB,[14] fra årsskiftet 1942-1943 inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra Serbia, Ukraina og Russland. Byggherre var Organisation Todts Einsatzgruppe Wiking.[15] Det ble arbeidet med minimalt mat under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult. Rett før freden i 1945 ble streknngen Grønnfjelldal-Dunderland (15,7 km) åpnet.

Åpningsdatoer for delstrekningeneRediger

Offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etterhvert ble til Nordlandsbanen.

 
Godstog på Saltfjellet (Lønsdal-Bolna).
 
Nordlandsbanen som krysser Ranelva ved Storvoll, Rana
Fra Til Lengde Åpnet Anmerkning
Trondheim Hell 31,5 km 17. oktober 1881 [16] Meråkerbanen
Hell Stjørdal 3,0 km 1. oktober 1902 [16] Hell–Sunnanbanen
Stjørdal Levanger 49,4 km 29. oktober 1902 [16]
Levanger Verdal 12,4 km 1. november 1904 [16]
Verdal Sunnan 40,4 km 14. november 1905 [16]
Sunnan Snåsa 45,1 km 30. oktober 1926 [16] Sunnan–Grongbanen
Snåsa Grong 38,0 km 30. november 1929 [16]
Grong Namsos 186,5 km 1. juli 1934 [16] Namsosbanen
Grong Mosjøen 186,5 km 5. juli 1940 [16]
Mosjøen Elsfjord 41,6 km 15. mai 1941 [16]
Elsfjord Finneidfjord 21,1 km 20. februar 1942 [16]
Finneidfjord Mo i Rana 9,3 km 15. mars 1942 [16]
Mo i Rana Storforshei 2,9 km 15. mai 1942 [16]
Storforshei Grønfjelldal 4,3 km 12. april 1943 [16]
Grønfjelldal Dunderland 15,7 km 1. mai 1945 [16]
Dunderland Lønsdal 59,1 km 10. desember 1947 [16]
Lønsdal Røkland 32,3 km 1. desember 1955 [16]
Røkland Fauske 39,8 km 1. desember 1958 [16]
Fauske Bodø 54,5 km 7. juni 1962 [16]

Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane (Dunderlandsbanen) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.

Strekningen mellom Fauske og Bodø ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav 7. juni 1962.

Slavearbeid under andre verdenskrigRediger

 
Minnestein i Storvoll over sovjetiske krigsfanger som bygde Nordlandsbanen, avduket i juni 1945.
 
Minneplate satt opp av Rana museum i 2003.

I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de omkring 5 000 sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen. I 2003 satte Rana museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
Sted Sovjetiske krigsfanger
Gullsmedvika 476 - 591
Skonseng (Lager Røssvoll) 211
Eiterå 348
Dunderland (Nylandsleiren) 480
Storvollen (Bjøllånes) 422 - 429
Hjartåsen (Raudfjellfoss) 922
Nabbvollen 436
Andfjell 509
Randalsvollen 523
Bolna 539

LinjekartRediger

(Åpningsår av stasjonene i parentes)

Tegnforklaring
Vis N Nordland, T Trøndelag
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
  728,75 km Bodø (1961) 2,9 moh.
    Bodøterminalen
    
  
  
    sidespor til Dreyfushammaren
  Fv834 Kirkeveien
  Trollåsen (ca. 350 m)
  720,72 km Mørkved (1987)
  Breidvadelva
  719,38 km Støver (1962)
  Olderhaugen (ca. 300 m)
  Vikfjellet (ca. 900 m)
  Åsen (ca. 350 m)
  710,75 km Tverrlandet (1961)
  Tuva (ca. 550 m)
   
  704,00 km Oteråga (1962)
   
  Blåbergan (ca. 600 m)
  Bjørnvika (ca. 150 m)
  Dinesodden (ca. 100 m)
  Laukåsstraumen
  Fv530
  685,62 km Valnesfjord (2001) 10,9 moh.
  Svarthammeren (ca. 2 075 m)
  Kleivtoppen (ca. 300 m)
  industrispor
   
  Polarbanen påbegynt under krigen, fjernet
  674,23 km Fauske (1958) 34,0 moh.
  Finneid (ca. 550 m)
  Sulitjelmabanen (nedlagt)
  Finneid (1956)
  Finneidstraumen
  Straumnakken (411 m)
  Høggrytja (ca. 550 m)
  Tuva (ca. 1 400 m)
  Langrudodden (ca. 1 300 m)
  Jubbeneset (ca. 300 m)
  Skruhammaren (1 121 m)
  660,12 km Setså (1958)
   
  Nonshøgda (1 057 m)
  Stamnes (ca. 350 m)
   
  Kjenesnakken (ca. 800 m)
  Botnelva (ca. 40 m)
  Fv517
  Saltnes (ca. 500 m)
  Saltelva (168 m)
  647,76 km Rognan (1958) 12,4 moh.
  sidespor
  Fv515
  812
  Fv516
  633,88 km Røkland (1955) 24,4 moh.
  Fv516
  627,00 km Rusåga (1955)
  Russåneslia (ca. 300 m)
  621,45 km Trettnes (1955)
  Varghola (ca. 300 m)
  610,80 km Kjemåga (1955)
  endepunkt 1947-1955
  602,15 km Lønsdal (1947) 511,8 moh.
   
  592,42 km Semska (1947)
    Nordlandsbanens høyeste punkt 680 moh.
  Nordlandsbanens høyeste punkt 680 moh.
  581,46 km Stødi (1947)
  579,30 km Polarsirkelen Sommersesongene 1993-2004
  571,09 km Bolna (1947)
  Raudberget (333 m)
  561,83 km Krokstrand (1947-1989)
  Raufjellfossen bru (180 m)
  Raufjellfossen bru (180 m)
    Saltfjellveien
  Hjartåsen (328 m)
  552,17 km Hjartåsen (1947)
  543,05 km Dunderland (1945) 127,2 moh.
  (ca. 300 m)
    Ørtfjellmoen tappestasjon
   
      Saltfjellveien
    Ørtfjell bru (1983, 260 m)
    Ørtfjell bru (1983, 260 m)
    Brannflata malmstasjon
    535,49 km Ørtfjell (1945-1959)
  535,49 km Ørtfjell (1945-1959)
    534,63 km Ørtfjell (1983)
  Stupforsen (ca. 400 m)
  527,35 km Grønfjelldal (1942-1974)
  Fv357 Grønfjelldalsveien
  Storforsen (ca. 350 m)
  Dunderlandsbanen start
  sidespor til Storforsen
  522,88 km Storforshei (1942)
  Illhollia (ca. 1 700 m)
  512,65 km Skonseng (1942)
  Fv356 Langfjellveien
  gammel linje
  Meforsura (ca. 600 m)
  gammel linje
  506,51 km Mjølalia (1942)
  Tverråga (ca. 60 m)
  Tverrånes Dunderlandsbanen slutt
    Selforsveien (ca. 15 m)
  12 Nesnaveien
    Koksverksgata
  500,85 km Gullsmedvik (1942)
  sidespor til Rana Gruber
  sidespor til Mellomvika
  Mo i Rana godsterminal
  497,83 km Mo i Rana (1942) 3,5 moh.
  sidespor til Mo industripark
  Bjørnvik (269 m)
  Nerdal (283 m)
  485,77 km Dalselv (1942)
  Dalselva (41 m)
  Granåsen (ca. 500 m)
  (ca. 350 m)
  473,05 km Finneidfjord (1942)
  Storbjerka bru
  468,68 km Bjerka (1942) 15,6 moh.
  Røssåga bru (124 m)
  464,85 km Røsså (1942)
  Mulklubben (ca. 450 m)
  Matesfjellet (ca. 700 m)
  458,82 km Selhornvik (1942)
  Hattneset (ca. 1 600 m)
  Furuhatten (ca. 700 m)
  Bordvedneset (ca. 450 m)
  Seljelia (ca. 350 m)
  Gammallia (ca. 400 m)
  Fv240
  447,61 km Elsfjord (1941)
  Falkmoen (ca. 750 m)
  Fv241
  Fv241
  440,77 km Drevvatn (1941) 92,9 moh.
  Haugen (ca. 300 m)
  432,03 km Toven (1941)
 
  425,21 km Drevja (1941)
  423,31 km Forsmo (1946)
  Fv242
  Tømmerremma (ca. 550 m)
  industrispor til Arbor Mosjøen, nedlagt tregipsplatefabrikk
  419,49 km Holandsvika (1941)
  78
  414,62 km Søfting (1941-1989)
  Fusta bru (41 m)
  Åsmulen (ca. 1 050 m)
  Fv146
    Mosjøen havn
  406,01 km Mosjøen (1940) 6,8 moh.
  Skjervo (ca. 30 m)
  Fv244 Mathias Bruns gate
  Vefsna
  393,78 km Kvalfors (1940)
  Klubbåsen (ca. 300 m)
  388,93 km Eiterstraum (2005)
  Eiteråga
  Høgåsen (ca. 500 m)
  378,63 km Laksfors (1940)
  Trolldalen viadukt (175 m)
  Falkflåget (ca. 200 m)
  367,24 km Trofors (1940) 81,1 moh.
  (ca. 700 m)
  Langvassåsen (ca. 450 m)
  354,49 km Svenningdal (1940) 133,5 moh.
  Svenningdalselva
  76
  Engåsen (ca. 300 m)
  339,37 km Holmvassås (1940)
  339,18 km Holmvassås blokkpost
    (ca. 10 m)
  331,69 km Sefrivatn (1940)
  331,56 km sidespor til Sefrivatn pukkverk
  Sefrivatn (232 m)
   
  321,74 km Majavatn (1940) 319,9 moh.
    (ca. 10 m)
    (ca. 10 m)
   
  Nordland
Trøndelag
  313,04 km Smalåsen (1940)
  Namsen (ca. 60 m)
  305,82 km Mellingen blokkpost
  302,57 km Bjørnstad (1940)
  Sandåa
  Fv7028
  290,25 km Namsskogan (1940) 215,9 moh.
   
  
   288,04 km Øvre Namdal Skogindustri
  
  (ca. 190 m)
  Brannan (ca. 550 m)
  773
  Brekkvasselva (ca. 100 m)
  Brekkvasselva (ca. 100 m)
  277,27 km Brekkvasselv (1940)
  273,87 km Lindmoen blokkpost
  266,05 km Flåtådal (1940)
   
  Namsen (ca. 100 m)
  (ca. 140 m)
  Lindseta (ca. 100 m)
  254,64 km Lassemoen (1940) 136,1 moh.
  Folmerelva (ca. 90 m)
  243,68 km Aunfoss (1940)
  235,79 km Harran (1940) 100,2 moh.
  232,56 km Bjørbekk (170 m)
  (ca. 190 m)
  Urstad (1 077 m)
  775
  228,66 km Gartland (1940)
  (ca. 70 m)
  (ca. 50 m)
  223,28 km Bunes II (139 m)
  222,94 km Bunes I (68 m)
  222,86 km Fosslandselva (80 m)
   
  222,70 km Namsen (206 m)
  222,70 km Namsen (206 m)
  Medjå (ca. 2 600 m)
  Fv7030
  endepunkt 1929-1940
  219,54 km Grong (1929) 50,9 moh.
    sidelinje Namsosbanen (trafikk nedlagt)
  Fv7030
  Fv7030
  212,72 km Formofoss (1929)
  Sanddøla
  74
  3 mindre tunneler
  Melaseter tunnel (ca. 350 m)
  (ca. 70 m)
  205,45 km Lurudal blokkpost
  7 mindre tunneler
  199,06 km Lurudal (1929)
  Plutten (41 m)
  194,66 km Myrset (1929)
  190,72 km Agle (1929)
  Bomo (ca. 150 m)
  Bergsåsen (ca. 450 m)
  763
  181,64 km Snåsa (1926) 70,6 moh.
  763
  Fv7004
  Svarva (268 m)
  Grana bru (114 m)
  763
  Jørstad industri
  173,57 km Jørstad (1926) 52,0 moh.
  Jørstadelva bru (30 m)
  170,07 km Starrgrasmyra (1984)
  162,87 km Strindmoen (1941-195?)
  160,40 km Heggesbekk (1932-1972)
  154,10 km Valøy (1926-1989)
  Tiltnes (1936-1987)
  144,50 km Stod (1926-1996)
  Sunnan II (66 m)
  Sunnan I (87 m)
  Sundet bru (48 m)
  Fv6976 Sunnanveien
  endepunkt 1905-1926
  136,66 km Sunnan (1905)
  Fv6976 Sunnanveien
  133,17 km Fossemvatnet (1909-1972)
  763 Byaveien
  130,34 km Byafossen (1905)
  763 Kongens gate
  sidespor til Nordsidleiret (nedlagt)
  763 Bogaveien
  Steinkjerelva bru (96 m)
  125,50 km Steinkjer (1905) 3,6 moh.
  762
  sidespor til Sørsidleiret havneområde
  Figgaelva bru (46 m)
  761 Sandvollanveien
  118,76 km Vist (1905-1990)
  115,03 km Mære (1917-2001)
  Fv6954 Mæresveien
  114,84 km Mære krysningspor
  Fv6948 Lorvikveien
  112,93 km Sparbu (1905)
  Fv6948 Lorvikveien
  Vollan ( -1990)
  Fv6932 Grandmarka
  Lunnan (385 m)
   
  105,47 km Røra (1905)
  Koabjørgen (103 m)
  Bjørga
  Fleskhus
  Fv6916 Sjøbygdveien
  Fv6912 Tronesveien
  Fv6916 Haakon Den VII allé
  96,23 km Verdal (1904) 6,6 moh.
  757 Stiklestad allé
  Verdalselva bru (210 m)
  72 Kjærenget
  94,44 km Verdal industrispor, til havneområde
  72 Jamtlandsveien
  93,70 km Bergsgrav (1938)
  Fv6882 Rindsemveien
  sidespor til Rinnleiret militærleir
  91,63 km Rinnan (1904)
  Fv6886
   
  88,63 km Østborg blokkpost
  Fv6888
  85,18 km HiNT, Røstad (2001)
  774
  84,54 km Elberg (1968)
  Fv6878 Okkenhaugveien
  Levangerelva bru (27 m)
  sidespor til Havnevegen
  83,90 km Levanger (1902) 3,3 moh.
  Fv6876
  83,30 km Levanger sykehus (1995-2010)
  Fv6874
   
  Fv6872
  Eggen (1938)
  Fv6866
  76,01 km Skogn (1902)
  754]
    Fiborgtangen industrispor
  Fv6858
  69,65 km Ronglan (1902)
  Fv6856
  64,83 km Hammerberg (1939)
  Fv6854
  Fossingan
  Fv6852
  61,40 km Åsen (1902)
   
   
  57,43 km Vudu (1950)
  56,06 km Vudu blokkpost
  50,55 km Langstein (1902)
  Fv6816
   
  Sve
  45,86 km Hammer blokkpost
  Fv6814
  Fv6814
  44,94 km Alstad (1902-1993)
  Fv6814
  Alstad (-1972)
  Fv6810
  Fv6812
  41,90 km Skatval
  Vold
   
  Fv6806 Vassbygdvegen
  Fv6806 Innherredsvegen
  34,67 km Stjørdal (1902) 6,6 moh.
  sidespor til industriområde
   
  sidespor til Værnes flyplass
  Værnes landebane (155 m)
  Værnes rullebane (ca. 45 m)
    32,7 km Værnes (1994) 5,0 moh.
   
  Sandferhus ( -1989)
  Stjørdalselva bru (149 m)
    Meråkerbanen fra Storlien
  31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
  se Meråkerbanen
  0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
  Dovrebanen til Støren

Tilstøtende strekningerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Saltenpendelen en braksuksess for NSB». www.an.no. Besøkt 28. november 2015. 
  2. ^ «Bygger for økt kapasitet og hastighet Hell-Værnes - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  3. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ «Planprogram dobbeltspor Trondheim S – Stjørdal - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ «Planprogram Stjørdal Åsen - høringsutgave» (PDF). Jernbaneverket. Besøkt 28. november 2015. 
  6. ^ «Starter arbeidet med å ruste opp Saltenpendelen - Fauske kommune». www.fauske.kommune.no. Besøkt 28. november 2015. 
  7. ^ Nasjonal signalplan 2015
  8. ^ Marit Garfjeld: Regjeringen vil utrede jernbane i nord, NRK, 24. mars 2017
  9. ^ Camilla Wernersen, Ingvild Edvardsen: Rekordhøy bruk av penger i neste nasjonale transportplan, NRK.no, 5. april 2017
  10. ^ Gøran O. Pedersen: Solvik-Olsen kommer på besøk til Mo i Rana, Rana Blad, 21. januar 2018
  11. ^ Presseinvitasjon: Samferdselsministeren tar kontoret ut #påsporet på Nordlandsbanen (24. og 25. januar), Pressemelding, Nr: 7/2018, 22.01.2018
  12. ^ Michael Jensen Olafsen: Igangsetter ny jernbanetrasé fra Fauske, Rana Blad, side 9, 8. februar 2018
  13. ^ Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.
  14. ^ Bjørn Westlie, Fangene som forsvant, Oslo 2015
  15. ^ Andersen, Ketil Gjølme (7. september 2018). ««Teknisk æresoppdrag av høyeste orden»». Historisk tidsskrift. 03 (norsk). 97: 206–223. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-03-05. Besøkt 18. desember 2018. 
  16. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904-1979: Hell-Sunnanbanens anlegg fra Levanger 1902 til Sunnan 1905. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 7. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger