Nordlandsbanen
Nordlandsbanen betegner fra 2008 jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell–Bodø.
| Nordlandsbanen | |||
|---|---|---|---|
 Motorvognsett type 93 på Nordlandsbanen over Saltfjellet | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | s | ||
| Utgangsstasjon | Trondheim | ||
| Endestasjon | Bodø | ||
| Antall stasjoner | 42 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1927 - 7. juni 1962 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge, CargoNet | ||
| Materielltyper | type 76, NSB type 93, Di 4, Di 8, CD 312, ME 26 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 729 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 2 km (Hell - Værnes) | ||
| Største stigning | ø 19 ‰ (Røra–Mære) maks 22 ‰ (km 337,185 ved Sefrivatnet) | ||
| Krysningsspor | 24 | ||
| Broer | 361 | ||
| Tunneler | 156 | ||
| Planoverganger | 834 | ||
Nordlandsbanen i dag
redigerBanen er 729 km lang og ikke elektrifisert, bortsett fra strekningen Trondheim–Hell som ble elektrifisert i januar 2025.[1] Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk.[2] Banen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg. Disse faktorene setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres. Derfor er nesten hver stasjon betjent.
Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med Type 76 (Trønderbanen) og Type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 – unntaksvis av type Di 8.
Utbygginger og planer på 2000-tallet
redigerGevingåsen tunnel åpnet i 2011. Det ble bygget dobbeltspor på deler av strekningen Hell–Værnes i 2015–2017, men ikke helt til Værnes holdeplass i påvente av utbygging for ERTMS.[3] Nye Hell jernbanebru over Stjørdalselva åpnet i 2016 og erstattet den gamle brua fra år 1902.[4]
Sammen med Meråkerbanen ble det planlagt å elektrifisere Trondheim–Steinkjer med byggestart i 2017,[5] helt med kontaktledning eller delvis med batteri.[6] Det ble også planlagt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.[7][8]
Langs banens nordligste del jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.[9]
Jernbaneverkets signalplan fra 2015 hadde Nordlandsbanen ført opp blant de første strekningene til å få nye signalsystemet ERTMS og med innføring i 2022/2023.[10] I Bane NORs signalplan 2020 ble det planlagt innføring av ERTMS på strekningen Grong–Bodø i 2022 og på strekningen Trondheim–Grong i 2027.[11] Som følge av den globale forsyningskrisen ble utbygging av ERTMS forsinket og i mai 2022 ble det bestemt å utsette innføringen uten at en ny dato ble satt. [12]
Utvidelse av strekningen til Tromsø
redigerUtdypende artikkel: Nord-Norgebanen
Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for Nord-Norgebanen ble lagt på is av Stortinget den 26. mai 1994. Deler av grunnen er den store kostnaden ved bygging gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.
Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).[13] Strekningen ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2018–2029. Transportplanen ble lagt frem 5. april 2017[14] og enstemmig vedtatt av Stortinget den 20. juni 2017. Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdselsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen,[15][16] og den 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.[17] Det tas sikte på at utredningen av jernbanelinjen Fauske-Narvik-Tromsø skal ut på høring 15. mai 2019.[trenger oppdatering]
Historikk
redigerHistorisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:
| Strekning | Kilometrering | Åpnet | Navn | Anmerkning |
|---|---|---|---|---|
| Trondheim–Hell | 0 - 31,5 | 1881 | del av Meråkerbanen | |
| Hell–Sunnan | 31,5 - 133,66 | 1902–1905 | Hell–Sunnanbanen | Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen[18] |
| Sunnan–Grong | 133,66 - 219,54 | 1926–1929 | del av Sunnan-Grong-Namsosbanen | Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen. |
| Grong–Gullsmedvik | 219,54 - 500,85 | 1940–1942 | Nordlandsbanen | |
| Gullsmedvik–Storforshei | 500,85 - 522,88 | (1904)1942 | Dunderlandsbanen | Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942. |
| Storforshei–Fauske | 522,88 - 674,23 | 1943–1958 | Nordlandsbanen | |
| Fauske–Bodø | 674,23 - 728,75 | 7. juni 1962 | Nordlandsbanens sidelinje til Bodø |
Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong) og 17. november 1923 (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.
2. verdenskrig
rediger
Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til Mo i Rana i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
Den 1. mai 1945, like før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da krigen sluttet, ble den 15.7 km lange strekningen mellom Grønfjelldal og Dunderland stasjon åpnet.
Slavearbeid under andre verdenskrig
rediger
I Dunderlandsdalen, over Saltfjellet og videre nordover mot Fauske satte den tyske okkupasjonsmakten, i samarbeid med NSB,[19] fra årsskiftet 1942–1943 inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra Serbia, Ukraina og Russland. Byggherre var Organisation Todts Einsatzgruppe Wiking.[20] Det ble arbeidet med minimalt med mat, under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult.
I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen.[21][22]
I 2003 satte Rana Museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.[21]
Antall døde
redigerUfullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
| Sted | Sovjetiske krigsfanger |
|---|---|
| Gullsmedvika | 476 - 591 |
| Skonseng (Lager Røssvoll) | 211 |
| Eiterå | 348 |
| Dunderland (Nylandsleiren) | 480 |
| Storvollen (Bjøllånes) | 422 - 429 |
| Hjartåsen (Raudfjellfoss) | 922 |
| Nabbvollen | 436 |
| Andfjell | 509 |
| Randalsvollen | 523 |
| Bolna | 539 |
Etter krigen
redigerDen 59.1 km lange strekningen mellom Dunderland og Lønsdal stasjon ble åpnet 10. desember 1947.[23]
Den 32.3 km lange strekningen mellom Lønsdal og Røkland stasjon åpnet 1. desember 1955.[23]
Den 39.8 km lange strekningen mellom Røkland og Fauske stasjon åpnet 1. desember 1958.[23]
Den 54.5 km lange strekningen mellom Fauske og Bodø stasjon ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav V den 7. juni 1962.[22][23]
Åpningsdatoer for delstrekningene
redigerDette er offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etter hvert ble til Nordlandsbanen.[23]
Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane (Dunderlandsbanen) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.
Ulykker
redigerUtdypende artikkel: Togulykken mellom Bjerka og Finneidfjord i 2024
Den 24. oktober 2024 sporet et nordgående tog fra Trondheim til Bodø av mellom Bjerka stasjon og Finneidfjord sør for Mo i Rana stasjon. Et steinras utløste ulykken, og svære steinblokker lå i sporet. Lokomotivføreren omkom og fire passasjerer ble lettere skadet.[25]
Linjekart
rediger(Åpningsår av stasjonene i parentes)
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstøtende strekninger
rediger- Meråkerbanen fra Hell til Storlien i Sverige.
- Namsosbanen fra Grong til Namsos, persontrafikk nedlagt 1977, godstrafikken i 1999 og banen offisielt nedlagt i 2021.[26]
- Sulitjelmabanen fra Finneid til Sulitjelma. Nedlagt 1972.
Referanser
rediger- ^ «Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen | Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 3. februar 2025.
- ^ «Saltenpendelen en braksuksess for NSB». www.an.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ Adressa.no – Bygger ett spor til Værnes (Av Ola Hegvold. Publisert 28. juli 2016, besøkt 9. januar 2023)
- ^ «Bygger for økt kapasitet og hastighet Hell-Værnes - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no/Bane Nor. Arkivert fra originalen 3. mai 2021. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ Solberg, Mari Gisvold (8. januar 2020). «Tre ganger så dyrt å kjøre på hydrogen som på batteri på Nordlandsbanen». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. november 2021.
- ^ «Planprogram dobbeltspor Trondheim S – Stjørdal - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Planprogram Stjørdal Åsen - høringsutgave» (PDF). Jernbaneverket. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Starter arbeidet med å ruste opp Saltenpendelen - Fauske kommune». www.fauske.kommune.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Nasjonal signalplan 2015» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2018. Besøkt 12. februar 2018.
- ^ «Nasjonal signalplan» (PDF). Bane Nor. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2021. Besøkt 12. november 2021.
- ^ «Global forsyningskrise gir konsekvenser for nytt signalsystem - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 2. juli 2022.
- ^ Marit Garfjeld: Regjeringen vil utrede jernbane i nord, NRK, 24. mars 2017
- ^ Camilla Wernersen, Ingvild Edvardsen: Rekordhøy bruk av penger i neste nasjonale transportplan, NRK.no, 5. april 2017
- ^ Gøran O. Pedersen: Solvik-Olsen kommer på besøk til Mo i Rana, Rana Blad, 21. januar 2018
- ^ Presseinvitasjon: Samferdselsministeren tar kontoret ut #påsporet på Nordlandsbanen (24. og 25. januar), Pressemelding, Nr: 7/2018, 22.01.2018
- ^ Michael Jensen Olafsen: Igangsetter ny jernbanetrasé fra Fauske, Rana Blad, side 9, 8. februar 2018
- ^ Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.
- ^ Bjørn Westlie, Fangene som forsvant, Oslo 2015
- ^ Andersen, Ketil Gjølme (7. september 2018). ««Teknisk æresoppdrag av høyeste orden»». Historisk tidsskrift. 03 (på norsk). 97: 206–223. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504–2944-2018-03-05 Sjekk
|doi=-verdien (hjelp). Besøkt 18. desember 2018. - ^ a b Bjørg Duve: Dagen i dag, 1. februar, akersposten.no, 1. februar 2021 kl 8:05
- ^ a b Beth Mørch Pedersen, Lars-Bjørn Martinsen: 1200 slaver døde under bygging av Nordlandsbanen, NRK, 6. juni 2012 kl 21:45
- ^ a b c d e #31 Nordlandsbanen – Mo i Rana - Bodø, jernbane.net, 1998
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904–1979: Hell-Sunnanbanens anlegg fra Levanger 1902 til Sunnan 1905. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 7.
- ^ Sunniva Grimstad Hestenes, Frank Nygård, Marie Staberg, Monica White Martinsen, Espen Alnes, Vilde Haugen, Ingrid Gulbrandsen Årdal, Sondre Skjelvik, Ismail Burak Akkan: Togavsporing i Nordland: Lokfører funnet død, nrk.no, 24. oktober 2024, oppdatert 25. oktober 2024
- ^ Samferdselsdepartementet (11. mai 2021). «Namsosbanen og strekninga Røste-Dokka på Valdresbanen tas ut av det nasjonale jernbanenettet». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2024.
Litteratur
rediger- Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.
- Oddmund Ljone (1962). Nordlandsbanen. Utgitt i anledning den offisielle åpning i Bodø 7. juni 1962. Hovedstyret for Norges statsbanen.
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 116–135. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Hell-Sunnanbanen. NSB Arkitektkontoret.
- Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. [3 bind for strekningen Steinkjer–Bodø]
- Thor Bjerke (2012). Nordlandsbanen nord for Grong. Jernbaneverket / Norsk jernbanemuseum. ISBN 9788292048177.
- Nordlandsbanen og Nord-Norges næringsveier. Bodø: Nordland fylkes jernbanekomité. 1938.
- Just Broch (1945). Ole Tobias Olsen og Nordlandsbanen. Oslo: Cappelen.
Eksterne lenker
rediger- (en) Nordlandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- Nordlandsbanen hos Bane NOR
- Nordlandsbanen med lydopptak fra Bodø i 1962 Arkivert 24. mai 2019 hos Wayback Machine.