Nordlandsbanen

jernbanestrekning mellom Trondheim og Bodø

Nordlandsbanen betegner fra 2008 jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell–Bodø.

Nordlandsbanen
«NSB Motorvognsett type 93» på Nordlandsbanen over Saltfjellet
Info
TypeJernbane
Systems
UtgangsstasjonTrondheim
EndestasjonBodø
Antall stasjoner42
Drift
Åpnet1927 - 7. juni 1962
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge, CargoNet
MaterielltyperNSB type 93, Di 4, Di 8, CD 312, ME 26
Teknisk
Lengde729 km
Største stigningø 19 ‰ (Røra–Mære)
maks 22 ‰ (km 337,185 ved Sefrivatnet)
Krysningsspor24
Broer361
Tunneler156
Planoverganger834

Kart
Nordlandsbanen
Nordlandsbanens dagtog mellom Finneidfjord og Mo i Rana.
Tog 471 Trondheim-Bodø sør for Mo i Rana.
Godstogkryssing ved Åsen stasjon.
To godstog møtes ved Åsen stasjon.
Dagtoget Bodø-Trondheim ved Nevernes i Dunderlandsdalen.

Nordlandsbanen i dag rediger

Banen er 729 km lang og er ikke elektrifisert. Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk.[1] Banen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg. Disse faktorene setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres, særlig. Derfor er nesten hver stasjon betjent.

Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med Type 76 (Trønderbanen) og Type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 - unntaksvis av type Di 8.

Utbygginger og planer på 2000-tallet rediger

Gevingåsen tunnel åpnet i 2011. Det ble bygget dobbeltspor på deler av strekningen HellVærnes i 2015–2017, men ikke helt til Værnes holdeplass i påvente av utbygging for ERTMS.[2] Nye Hell jernbanebru over Stjørdalselva åpnet i 2016 og erstattet den gamle brua fra år 1902.[3]

Sammen med Meråkerbanen ble det planlagt å elektrifisere Trondheim–Steinkjer med byggestart i 2017,[4] helt med kontaktledning eller delvis med batteri.[5] Det ble også planlagt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.[6][7]

Langs banens nordligste del jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.[8]

Jernbaneverkets signalplan fra 2015 hadde Nordlandsbanen ført opp blant de første strekningene til å få nye signalsystemet ERTMS og med innføring i 2022/2023.[9] I Bane NORs signalplan 2020 ble det planlagt innføring av ERTMS på strekningen Grong–Bodø i 2022 og på strekningen Trondheim–Grong i 2027.[10] Som følge av den globale forsyningskrisen ble utbygging av ERTMS forsinket og i mai 2022 ble det bestemt å utsette innføringen uten at en ny dato ble satt. [11]

Utvidelse av strekningen til Tromsø rediger

Utdypende artikkel: Nord-Norgebanen

Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for Nord-Norgebanen ble lagt på is av Stortinget den 26. mai 1994. Deler av grunnen er den store kostnaden ved bygging gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.

Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).[12] Strekningen ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2018–2029. Transportplanen ble lagt frem 5. april 2017[13] og enstemmig vedtatt av Stortinget den 20. juni 2017. Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdselsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen,[14][15] og den 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.[16] Det tas sikte på at utredningen av jernbanelinjen Fauske-Narvik-Tromsø skal ut på høring 15. mai 2019.[trenger oppdatering]

Historikk rediger

Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:

Strekning Kilometrering Åpnet Navn Anmerkning
Trondheim–Hell 0 - 31,5 1881 del av Meråkerbanen
Hell–Sunnan 31,5 - 133,66 1902–1905 Hell–Sunnanbanen Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen[17]
Sunnan–Grong 133,66 - 219,54 1926–1929 del av Sunnan-Grong-Namsosbanen Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen.
Grong–Gullsmedvik 219,54 - 500,85 1940–1942 Nordlandsbanen
Gullsmedvik–Storforshei 500,85 - 522,88 (1904)1942 Dunderlandsbanen Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942.
Storforshei–Fauske 522,88 - 674,23 1943–1958 Nordlandsbanen
Fauske–Bodø 674,23 - 728,75 7. juni 1962 Nordlandsbanens sidelinje til Bodø

Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong) og 17. november 1923 (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.

2. verdenskrig rediger

 
De første tyske bergjegerne har kommet til Brekkvasselv jernbanestasjon tidlig i mai 1940 der skinnegangen var sprengt.

Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til Mo i Rana ett år senere, i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.

I Dunderlandsdalen, over Saltfjellet og videre nordover mot Fauske satte tyskerne, i samarbeid med NSB,[18] fra årsskiftet 1942–1943 inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra Serbia, Ukraina og Russland. Byggherre var Organisation Todts Einsatzgruppe Wiking.[19] Det ble arbeidet med minimalt med mat, under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult.

Rett før freden i 1945 ble streknngen Grønnfjelldal-Dunderland (15,7 km) åpnet.

Åpningsdatoer for delstrekningene rediger

Offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etter hvert ble til Nordlandsbanen.

 
Godstog på Saltfjellet (Lønsdal-Bolna).
 
Nordlandsbanen som krysser Ranelva ved Storvoll, Rana
Fra Til Lengde Åpnet Anmerkning
Trondheim Hell 31,5 km 17. oktober 1881 [20] Meråkerbanen
Hell Stjørdal 3,0 km 1. oktober 1902 [20] Hell–Sunnanbanen
Stjørdal Levanger 49,4 km 29. oktober 1902 [20]
Levanger Verdal 12,4 km 1. november 1904 [20]
Verdal Sunnan 40,4 km 14. november 1905 [20]
Sunnan Snåsa 45,1 km 30. oktober 1926 [20] Sunnan–Grongbanen
Snåsa Grong 38,0 km 30. november 1929 [20]
Grong Namsos 51,6 km 1. juli 1934 [20] Namsosbanen
Grong Mosjøen 186,5 km 5. juli 1940 [20] Nordlandsbanen
Mosjøen Elsfjord 41,6 km 15. mai 1941 [20]
Elsfjord Finneidfjord 21,1 km 20. februar 1942 [20]
Finneidfjord Mo i Rana 9,3 km 15. mars 1942 [20]
Mo i Rana Storforshei 2,9 km 15. mai 1942 [20] Dunderlandsbanen
Storforshei Grønfjelldal 4,3 km 12. april 1943 [20]
Grønfjelldal Dunderland 15,7 km 1. mai 1945 [20]
Dunderland Lønsdal 59,1 km 10. desember 1947 [20] Nordlandsbanen
Lønsdal Røkland 32,3 km 1. desember 1955 [20]
Røkland Fauske 39,8 km 1. desember 1958 [20]
Fauske Bodø 54,5 km 7. juni 1962 [20] Nordlandsbanens sidelinje til Bodø

Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane (Dunderlandsbanen) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.

Strekningen mellom Fauske og Bodø ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav 7. juni 1962.

Slavearbeid under andre verdenskrig rediger

 
Minnestein i Storvoll over sovjetiske krigsfanger som bygde Nordlandsbanen, avduket i juni 1945.
 
Minneplate satt opp av Rana museum i 2003.

I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de omkring 5 000 sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen. I 2003 satte Rana museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.

Sted Sovjetiske krigsfanger
Gullsmedvika 476 - 591
Skonseng (Lager Røssvoll) 211
Eiterå 348
Dunderland (Nylandsleiren) 480
Storvollen (Bjøllånes) 422 - 429
Hjartåsen (Raudfjellfoss) 922
Nabbvollen 436
Andfjell 509
Randalsvollen 523
Bolna 539

Linjekart rediger

(Åpningsår av stasjonene i parentes)

Tegnforklaring
Vis N Nordland, T Trøndelag
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
  728,75 km Bodø (1961) 2,9 moh.
    Bodøterminalen
    
  
  
    sidespor til Dreyfushammaren
  834 Kirkeveien
  Trollåsen (ca. 350 m)
  720,72 km Mørkved (1987)
  Breidvadelva
  719,38 km Støver (1962)
  717,28 km Tostenlia (330 m)
  711,96 km Hopslia (881 m)
  711,11 km Bunesåsen (345 m)
  710,75 km Tverrlandet (1961)
  709,95 km Tverlandet (2015)
  708,21 km Naurstadeidet (559 m)
    Bodøveien
  704,00 km Oteråga (1962)
    Bodøveien
  689,12 km Nordvika Nordlandsbanens nordligste punkt
  687,35 km Blåhammeren (614 m)
  Bjørnvika (ca. 150 m)
  Dinesodden (ca. 100 m)
  685,99 km Laukåsstraumen
  Fv7470 Kosmovassveien
  685,62 km Valnesfjord (1962, 2001)
  685,50 km Valnesfjord (1962, 2001) 10,9 moh.
  681,96 km Svarthammeren (2 075 m)
  680,42 km Kleivtoppen (302 m)
  industrispor
    Follaveien
  Polarbanen påbegynt under krigen, fjernet
  674,23 km Fauske (1958) 34,0 moh.
  671,65 km Bratthaugen (590 m)
  Sulitjelmabanen (nedlagt)
  Finneid (1956)
  670,87 km Finneidstraumen (60 m)
  670,17 km Straumnakken (411 m)
  669,21 km Krykja (583 m)
  666,67 km Tuva (1 450 m)
  664,29 km Kvænliflåget (1 432 m)
  662,94 km Jubbeneset (362 m)
  660,46 km Skruhammer (1 121 m)
  660,12 km Setså (1958)
   
  658,46 km Nonshøgda (1 057 m)
  657,08 km Stamnes (362 m)
   
  653,02 km Kidnesnakken (818 m)
  651,41 km Botnelva (20 m)
  Fv7468
  649,33 km Lillefjell (474 m)
  648,86 km Saltelva (168 m)
  647,76 km Rognan (1958) 12,4 moh.
  sidespor
  Fv7464
  812
  Fv7466
  633,88 km Røkland (1955) 24,4 moh.
  Fv7466
  627,00 km Rusåga (1955)
  Russåneslia (ca. 300 m)
  621,45 km Trettnes (1955)
  Varghola (ca. 300 m)
  610,80 km Kjemåga (1955)
  endepunkt 1947–1955
  602,15 km Lønsdal (1947) 511,8 moh.
   
  592,03 km Semska (1947) 662 moh.
    Nordlandsbanens høyeste punkt 680 moh.
  Nordlandsbanens høyeste punkt 680 moh.
  581,46 km Stødi (1947) 680 moh.
  579,30 km Polarsirkelen Sommersesongene 1993–2004
  571,09 km Bolna (1947) 549,6 moh.
  Raudberget (333 m)
  561,83 km Krokstrand (1947–1989) 393 moh.
  Raufjellfossen bru (180 m)
  Raufjellfossen bru (180 m)
    Saltfjellveien
  Hjartåsen (328 m)
  552,17 km Hjartåsen (1947) 248 moh.
  543,05 km Dunderland (1945) 127,2 moh.
  (ca. 300 m)
    Ørtfjellmoen tappestasjon
   
      Saltfjellveien
    Ørtfjell bru (1983, 260 m)
    Ørtfjell bru (1983, 260 m)
    Brannflata malmstasjon
    535,49 km Ørtfjell (1945–1959) 127 moh.
  535,49 km Ørtfjell (1945–1959)
    534,63 km Ørtfjell (1983)
  Stupforsen (ca. 400 m)
  527,35 km Grønfjelldal (1943–1974) 69 moh.
  Fv7374 Grønfjelldalsveien
  Storforsen (ca. 350 m)
  Dunderlandsbanen start
  sidespor til Storforsen
  522,88 km Storforshei (1942)
  Illhollia (ca. 1 700 m)
  512,65 km Skonseng (1942) 48 moh.
  Fv7372 Langfjellveien
  gammel linje
  Meforsura (ca. 600 m)
  gammel linje
  506,51 km Mjølalia (1942)
  Tverråga (ca. 60 m)
  Tverrånes Dunderlandsbanen slutt
    Selforsveien (ca. 15 m)
  810 Nesnaveien
    Koksverksgata
  500,85 km Gullsmedvik (1942)
  sidespor til Rana Gruber
  sidespor til Mellomvika
  Mo i Rana godsterminal
  497,83 km Mo i Rana (1942) 3,5 moh.
  sidespor til Mo industripark
  Bjørnvik (269 m)
  Nerdal (283 m)
  485,77 km Dalselv (1942)
  Dalselva (41 m)
  Granåsen (ca. 500 m)
  (ca. 350 m)
  473,05 km Finneidfjord (1942)
  Storbjerka bru
  468,68 km Bjerka (1942) 15,6 moh.
  Røssåga bru (124 m)
  464,85 km Røsså (1942) 10 moh.
  Mulklubben (ca. 450 m)
  Matesfjellet (ca. 700 m)
  458,82 km Selhornvik (1942)
  Hattneset (ca. 1 600 m)
  Furuhatten (ca. 700 m)
  Bordvedneset (ca. 450 m)
  Seljelia (ca. 350 m)
  Gammallia (ca. 400 m)
  Fv7316 Elsfjordvegen
  447,61 km Elsfjord (1941)
  Falkmoen (ca. 750 m)
  Fv7318 Drevvassvegen
  Fv7318 Drevvassvegen
  440,77 km Drevvatn (1941) 92,9 moh.
  440,02 km Drevvassåsen (311 m)
  432,03 km Toven (1941) 45 moh.
  78
  429,31 km Dalmo (75 m)
  425,21 km Drevja (1941)
  423,31 km Forsmo (1946)
  Fv7320 Forsmovegen
  420,92 km Bergsnev (571 m)
  industrispor til Arbor Mosjøen, nedlagt tregipsplatefabrikk
  419,49 km Holandsvika (1941) 32 moh.
  Fv7318 Fjordvegen
  414,62 km Søfting (1941–1989) 5 moh.
  413,17 km Fusta bru (41 m)
  411,06 km Rynesåsen (1 026 m)
  Fv7272
    Mosjøen havn
  406,01 km Mosjøen (1940) 6,8 moh.
  405,80 km Skjervo (88 m)
  779 Mathias Bruns gate
  399,55 km Aufles (1940–1972) 11 moh.
  394,95 km Vefsna (175 m)
  393,78 km Kvalfors (1940) 9 moh.
  391,09 km Forsjord (330 m)
  388,93 km Eiterstraum (1970–1989)
  388,70 km Eiterstraum krysningsspor (2005)
  387,55 km Eiteråga (60 m)
  378,83 km Reppen (479 m)
  378,63 km Laksfors (1940)
  374,95 km Trolldalen viadukt (175 m)
  370,86 km Falkflåget (215 m)
  367,24 km Trofors (1940) 81,1 moh.
  363,89 km Gærnmoen (733 m)
  360,79 km Høgåsen (447 m)
  354,49 km Svenningdal (1940) 133,5 moh.
  349,10 km Holmvasselva (83 m)
  76 Tosenvegen
  345,82 km Engåsen (285 m)
  339,37 km Holmvassås (1940)
  339,08 km Holmvassås blokkpost
    Litl-Majavassvegen (ca. 10 m)
  331,69 km Sefrivatn (1940)
  331,56 km sidespor til Sefrivatn pukkverk
  330,74 km Sefrivatn (232 m)
    Litl-Majavassvegen
  321,74 km Majavatn (1940) 319,9 moh.
    Majavassvegen
  Nordland
Trøndelag
  313,04 km Smalåsen (1940) 289 moh.
  308,28km Namsen (65 m)
  305,82 km Mellingen blokkpost
  302,57 km Bjørnstad (1940) 226 moh.
  291,31 km Sandåa (30 m)
  Fv7028 Finnvolldalsveien
  290,25 km Namsskogan (1940) 215,9 moh.
    Namsskoganveien
  
   288,04 km Øvre Namdal Skogindustri
  
  279,39 km Fossheim (176 m)
  277,89 km Brekkvasselv (568 m)
  773 Finnvolldalsveien
  277,82 km Brekkvasselva (54 m)
  277,82 km Brekkvasselva (54 m)
  277,27 km Brekkvasselv (1940) 198 moh.
  273,87 km Lindmoen blokkpost
  266,05 km Flåtådal (1940)
    Finnvolldalsveien
  265,20 km Namsen (100 m)
  258,97 km Lindset (135 m)
  258,83 km Lindseta (98 m)
  254,64 km Lassemoen (1940) 136,1 moh.
  246,72 km Folmerelva (96 m)
  243,68 km Aunfoss (1940) 128 moh.
  235,79 km Harran (1940) 100,2 moh.
  232,56 km Bjørbekk (170 m)
  231,11 km Finnmyr (136 m)
  228,96 km Urstad (1 077 m)
  775 Gartlandsvegen
  228,66 km Gartland (1940)
  226,22 km Okshammer (63 m)
  225,33 km Sellenes (30 m)
  223,28 km Bunes II (139 m)
  222,94 km Bunes I (68 m)
  222,86 km Fosslandselva (80 m)
    Namsenvegen
  222,70 km Namsen (206 m)
  222,70 km Namsen (206 m)
  219,89 km Medjå (2 549 m)
  endepunkt 1929–1940
  219,54 km Grong (1929) 50,9 moh.
  Fv7030 Medjåvegen
    sidelinje Namsosbanen (nedlagt)
  Fv7030 Formofossvegen
  Fv7030 Formofossvegen
  212,72 km Formofoss (1929)
  212,41 km Sanddøla (84 m)
  74 Sanddøldalsvegen
  3 mindre tunneler
  206,59 km Melaseter (372 m)
  205,82 km Elleve (89 m)
  205,45 km Lurudal blokkpost
  3 mindre tunneler
  203,31 km Kurve (207 m)
  3 mindre tunneler
  199,06 km Lurudal (1929)
  196,97 km Plutten (41 m, sprengt 2001)
  194,66 km Myrset (1929)
  190,72 km Agle (1929)
  186,62 km Bomo (123 m)
  182,26 km Bergsåsen (481 m)
  763 Snåsavegen
  181,64 km Snåsa (1926) 70,6 moh.
  763 Sørsivegen
  Fv7004 Sørbygdvegen
  180,20 km Svarva (268 m)
  179,33 km Grana bru (114 m)
  763 Sørsivegen
  Jørstad industri
  173,57 km Jørstad (1926) 52,0 moh.
  170,43 km Jørstadelva bru (30 m)
  170,07 km Starrgrasmyra (1984)
  162,87 km Strindmoen (1941-195?)
  160,40 km Heggesbekk (1932–1972)
  154,10 km Valøy (1926–1989)
  Tiltnes (1936–1987)
  144,50 km Stod (1926–1996)
  138,28 km Sunnan II (66 m)
  138,00 km Sunnan I (87 m)
  137,06 km Sundet bru (48 m)
  Fv6976 Sunnanvegen
  endepunkt 1905–1926
  136,66 km Sunnan (1905)
  Fv6976 Sunnanvegen
  133,17 km Fossemvatnet (1909–1972)
  763 Byavegen
  130,34 km Byafossen (1905)
  763 Våttåbakkbrua
  sidespor til Nordsidleiret (nedlagt)
  763 Bogavegen
  125,97 km Steinkjerelva bru (96 m)
  125,50 km Steinkjer (1905) 3,6 moh.
  762 Sannanbrua
  sidespor til Sørsidleiret havneområde
  Figgaelva bru (46 m)
  761 Sandvollanvegen
  118,76 km Vist (1905–1990) 20 moh.
  115,03 km Mære (1917–2001)
  Fv6954 Mæresvegen
  114,84 km Mære krysningspor
  Fv6948 Lorvikvegen
  112,93 km Sparbu (1905)
  Fv6948 Lorvikvegen
  Vollan ( -1990)
  Fv6932 Grandmarka
  Lunnan (385 m)
    Røravegen
  105,47 km Røra (1905)
  Koabjørgen (103 m)
  Bjørga
  Fleskhus
  Fv6916 Sjøbygdvegen
  Fv6912 Tronesvegen
  Fv6916 Haakon den VII allé
  96,23 km Verdal (1904) 6,6 moh.
  757 Stiklestad allé
  Verdalselva bru (210 m)
  72 Kjærenget
  94,44 km Verdal industrispor, til havneområde
  72 Jamtlandsvegen
  93,70 km Bergsgrav (1938)
  Fv6882 Rindsemvegen
  sidespor til Rinnleiret militærleir
  91,63 km Rinnan (1904)
  Fv6886 Rinnvegen
    Mulelia
  88,63 km Østborg blokkpost
  Fv6888 Gamle Kongeveg Nord
  85,18 km HiNT, Røstad (2001)
  774 Sætersmyra
  84,54 km Elberg (1968)
  Fv6878 Okkenhaugvegen
  Levangerelva bru (27 m)
  sidespor til Havnevegen
  83,90 km Levanger (1902) 3,3 moh.
  Fv6876 Jernbanegata
  83,30 km Levanger sykehus (1995–2010)
  Fv6874
   
  Fv6872 Gilstadlia
  Eggen (1938)
  Fv6866 Støreshøgda
  76,01 km Skogn (1902)
  754 Gamle E6
    Fiborgtangen industrispor
  Fv6858 Veiesvegen
  69,65 km Ronglan (1902)
  Fv6856 Eknesvegen
  64,83 km Hammerberg (1939)
  Fv6854 Gamle Kongeveg Sør
  Fossingan
  Fv6852 Mossingvegen
  61,40 km Åsen (1902)
    Breivegen
    Breivegen
  57,43 km Vudu (1950)
  56,06 km Vudu blokkpost
  50,55 km Langstein (1902)
  Fv6816 Langsteeinvegen
    Riksvegen
  Sve
  45,86 km Hammer blokkpost
  Fv6814 Fløanvegen
  Fv6814 Alstadvegen
  44,94 km Alstad (1902–1993)
  Fv6814
  Alstad (-1972)
  Fv6810 Rykkjasvegen
  Fv6810 Auranvegen
  Fv6812 Bårsvegen
  41,90 km Skatval
  Vold
    Riksvegen
  Fv6806 Vassbygdvegen
  Fv6806 Ringvegen
  Fv6806 Innherredsvegen
  34,67 km Stjørdal (1902) 6,6 moh.
  sidespor til industriområde
    Mellomriksvegen
  sidespor til Værnes flyplass
  Værnes landebane (155 m)
  Værnes rullebane (ca. 45 m)
    32,7 km Værnes (1994) 5,0 moh.
    Værnesbranden bru
  Sandferhus ( -1989)
  Hell jernbanebru (200 m)
    Meråkerbanen fra Storlien
  31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
  se Meråkerbanen
  se Gevingåsen tunnel
  0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
  Dovrebanen til Støren

Tilstøtende strekninger rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Saltenpendelen en braksuksess for NSB». www.an.no. Besøkt 28. november 2015. 
  2. ^ Adressa.no – Bygger ett spor til Værnes (Av Ola Hegvold. Publisert 28. juli 2016, besøkt 9. januar 2023)
  3. ^ «Bygger for økt kapasitet og hastighet Hell-Værnes - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no/Bane Nor. Arkivert fra originalen 3. mai 2021. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ Solberg, Mari Gisvold (8. januar 2020). «Tre ganger så dyrt å kjøre på hydrogen som på batteri på Nordlandsbanen». Tu.no (norsk). Besøkt 2. november 2021. 
  6. ^ «Planprogram dobbeltspor Trondheim S – Stjørdal - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  7. ^ «Planprogram Stjørdal Åsen - høringsutgave» (PDF). Jernbaneverket. Besøkt 28. november 2015. 
  8. ^ «Starter arbeidet med å ruste opp Saltenpendelen - Fauske kommune». www.fauske.kommune.no. Besøkt 28. november 2015. 
  9. ^ «Nasjonal signalplan 2015» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2018. Besøkt 12. februar 2018. 
  10. ^ «Nasjonal signalplan» (PDF). Bane Nor. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2021. Besøkt 12. november 2021. 
  11. ^ «Global forsyningskrise gir konsekvenser for nytt signalsystem - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  12. ^ Marit Garfjeld: Regjeringen vil utrede jernbane i nord, NRK, 24. mars 2017
  13. ^ Camilla Wernersen, Ingvild Edvardsen: Rekordhøy bruk av penger i neste nasjonale transportplan, NRK.no, 5. april 2017
  14. ^ Gøran O. Pedersen: Solvik-Olsen kommer på besøk til Mo i Rana, Rana Blad, 21. januar 2018
  15. ^ Presseinvitasjon: Samferdselsministeren tar kontoret ut #påsporet på Nordlandsbanen (24. og 25. januar), Pressemelding, Nr: 7/2018, 22.01.2018
  16. ^ Michael Jensen Olafsen: Igangsetter ny jernbanetrasé fra Fauske, Rana Blad, side 9, 8. februar 2018
  17. ^ Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.
  18. ^ Bjørn Westlie, Fangene som forsvant, Oslo 2015
  19. ^ Andersen, Ketil Gjølme (7. september 2018). ««Teknisk æresoppdrag av høyeste orden»». Historisk tidsskrift. 03 (norsk). 97: 206–223. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504–2944-2018-03-05 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 18. desember 2018. 
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904–1979: Hell-Sunnanbanens anlegg fra Levanger 1902 til Sunnan 1905. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 7. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger